Silvija Seres er administrerende direktør i Technorocks, og gründer av Lørn.Tech.

Slik går Silvija Seres frem når hun tjener gode penger på å være startup-investor, og hun har lært av sine feil

Det er noen selskaper hun angrer på at hun ikke gikk inn i, og noen investeringer hun aldri skulle gått inn i. Men nå har Silvija Seres funnet en strategi som virker. – Jeg har kysset en del frosker uten at de har blitt prinser, sier hun.

Publisert

Blant folk flest er Silvija Seres kjent som foredragsholder og teknologiekspert, og er blant annet aktuell med en ny bok om fremtidspolitikk. Gjennom sitt investeringsselskap Technorocks har hun imidlertid også vært en av landets mest aktive engleinvestorer de siste årene. I porteføljen har hun nå 30 til 35 selskaper, flere av dem er velkjente for Shifters lesere. Dette er blant annet Huddly, Domos og Nyby.

Silvija Seres har i over 30 år hatt et motto som sier “care, dare, delever.” Det følger hun både privat og profesjonelt - ikke minst som investor.

- Care dreier seg om å bry seg om problemet. Dare dreier seg om mot til å satse og ta risiko. Delever dreier seg om å være effektiv og å holde ut en reise som alltid tar lenger tid enn man trodde.

Reisen som engleinvestorer begynte med penger hun tjente i søkemotoreventyret Fast Search & Transfer, selskapet John Markus Lervik solgte til Microsoft. Dessuten satte hun alle bonuser og styrehonorarer til å investere i selskaper hun hadde troen på. Siden har det blitt en livsstil.

- For oss små investorer i kategorien “friends, fools and family” blir dette mer en lærings- og relasjonsreise enn et finansielt prosjekt. Man prioriterer å støtte veldig risikable, men viktige gode satsinger, fremfor å optimalisere livskvaliteten på kort sikt, slik som å kjøpe fin hytte og ny bil.

Mindre på produkt, mer på gründeren

Hennes investeringsfilosofi har endret seg over de siste ti årene, fra å fokusere på produkt til å fokusere på gründeren.

- Jeg begynte å investere i produkt, analyserte teknologi og markedsmuligheter, men selv den beste ideen og produktet overlever ikke uten vilje og gjennomføringsevne. De fleste gründerprosjekter er tøffere og mer utmattende enn folk innser. Men dersom jeg har troen på gründeren og er enig i at problemet er viktig å løse, investerer jeg selv om jeg ikke forstår produktet fullt ut.

Hun viser til Huddly, der hun gikk inn uten å vite mye om kamerateknologi og bruk av kunstig intelligens på videomøter. Men hun hadde stor sans for Anders Eikenes og Stein Ove Eriksen, og deres bakgrunn fra Cisco, tidligere Tandberg.

- Jeg forsto at de kom til å få det til. En viktig indikator er hvor mye gründerne brenner for oppgaven de skal løse, ikke hvor forelsket de er i selve løsningen. Disse to er i tillegg svært dyktige teknologer og flotte folk, og overbeviste meg raskt.

Hun går alltid veldig tidlig inn, med en vanlig post på mellom 100.000 og 200.000 kroner. Ikke alle investeringer har gått like godt, og hun har lært av sine feil.

- Jeg har kysset en del frosker uten at de har blitt prinser. Det som går igjen i disse tilfellene er at de er veldig gode til å prate for seg, men de klarer ikke å få landet de nødvendige salgene.

Kvalitetene hun ser etter i teamet

Hun er opptatt av å se om kjerneteamet har den nødvendige kombinasjonen av skills, til å bygge organisasjon og salg. Seres ser etter et trekløver: Ekstern visjon, intern gjennomføringsevne og tverrfaglig teknologikraft. En gründer må kunne selge visjonen til både partnere og kunder. Den andre må kunne bygge organisasjon og prosesser. Den tredje må kunne bygge et unikt produkt eller tjeneste.

- Det er svært sjelden at en og samme person har alle disse egenskapene. Derfor ser jeg på kjerneteamet helt fra starten.

Hun mener at Norge er en gullgruve for gode, selvtenkende og relativt billige teknologer, men vi har mer å gå på innenfor marked

- Vi har hatt en verdensledende kultur for ny teknologi, inkludert kommunikasjon, hardware og kybernetikk. Men vi har ikke hatt samme tradisjon for forretningsutvikling og salg som det man lærer ved de beste universitetene i USA, mener Seres.

Hun viser til hvordan amerikanerne mye tidligere går ut og tester produktet i markedet, og utvikler det underveis i testingen, for å justere etterhvert som de lærer hva markedet egentlig vil betale for. Her i Norge har vi en tendens til å overutvikle og underselge produktene våre.

- Jeg er teknolog selv og har tidligere undervurdert viktigheten av salg, og tenkte at så lenge du lager verdens beste produkt så vil salget komme av seg selv. Men så enkelt er det ikke, du må både lære fra markedet og lære opp markedet, og det gjør du underveis lenge før du har et endelig produkt.

Gründerteamet må også ha dyp og unik teknologisk forståelse.

- Min styrke som investor er at jeg kan mye om teknologi, og lærer veldig fort det jeg ikke kan. Slik ser jeg om gründerne kan gjøre et luftslott til virkelighet.

Selv trenger hun ikke alltid forstå kjernen i teknologien, men sørge for at hun kan nok til at hun kan stille de riktige spørsmålene.

- Dersom gründerne svarer at «ingen andre gjør det vi gjør», er jeg ganske sikker på at de ikke har nok peiling. Det er bedre å gi eksempler på andre globale aktører som gjør noe lignende, men si hva som er annerledes med det du gjør. Da ser jeg at du har gjort hjemmeleksa di.

X-faktorene

- Investerer du også litt på magefølelsen?

- Jeg er matematiker, men de som sier at alle avgjørelser og investeringer skal være tallbaserte og rasjonelle, undervurderer det grunnleggende, at dette dreier seg om mennesker.

En av X-faktorene er gründernes evne til å tåle motgang, og likevel holde ut. Hvordan vil de reagere når alt de hadde regnet med, går stang ut i et eller flere år, hvordan klarer de da å holde fokus?

- Derfor må det være greie folk også, som tåler hverandre i vanskelige tider. Alle relasjoner settes på prøve, og det er synd om noen lager noe kjempekult, bare for å ødelegge det med å krangle og gå i oppløsning i den første ørkenvandringen, for de blir det flere av før du når frem til oasen.

- Har det vært mye krangling i selskapene du har investert i?

- Ja, til tider, og i enkelte selskaper. Folk er forskjellige, og gode gründere har ofte sterke personligheter. Det er nødvendig med diskusjoner og forskjeller er bra. Men spørsmålet er om man respekterer hverandre høyt nok og har selvinnsikt nok til å forstå at disse forskjellene er både nyttige og nødvendige. Dette gjelder både i privatliv og profesjonelt liv.

Slik har det gått

Det er flere investeringer enn den i Huddly som hun har vært svært fornøyd med. Seres er inne i selskaper som Domos Labs, Inzpire.me, Kezzler, Sonitor og Camo. Hun har også hatt flere gode exits. Tidligere solgte hun seg ut av Cxense på riktig tidspunkt. Hun gikk også ut av Huddly med en pen gevinst, med «minst 10-gangeren i forhold til det hun gikk inn med». Tilsvarende hell hadde hun med exiten fra det svenske selskapet Syncron International, som utvikler avansert software for lagerstyring.

- En stor amerikansk investor kjøpe seg inn, og jeg solgte meg ut. Jeg tenkte at den neste fasen av denne reisen er det andre enn meg som kan bedre.

- Er det noen selskaper du angrer på at du ikke gikk inn i da du hadde sjansen?

- Jeg kjenner mange gode gründere som inviterer meg tidlig inn som en teknisk kyndig investor. Jeg angrer på at jeg ikke gikk tidlig inn i Kolonial.no, Disruptive Technologies, Nordic Semiconductor og ikke minst Otovo. Jeg har lenge digget Andreas Thorsheim, og han er en av mine «topp 10»-gründere. Han hadde både en visjon og en gjennomføringsevne, men så tenkte jeg at solcellepaneler ikke var noe å satse på i et land med lite sol og lav strømpris. Allerede etter ett år skjønte jeg at jeg burde gått inn, men da var prisingen langt over de nivåene jeg opererer med. Jeg må gå inn skikkelig tidlig for at det skal bli noe ut av mine private småpenger.

Dette gjør hun skuffet

- Har du noen ganger angret på at du ble startup-investor?

- Nei, det har jeg virkelig ikke. Innimellom savner jeg kanskje en vanlig fulltidsjobb. Det kan være en vanskelig kombinasjon å være styreproff, englevinvestor, foredragsholder, delvis gründer i Lørn.Tech og firebarnsmamma. Men samtidig gir det en stor frihet i denne fasen av livet. Og jeg er ikke risikoavers, og der skiller jeg meg nok ut blant kvinner flest.

Etter at hun startet Lørn.Tech har det imidlertid blitt noe mindre tid til investeringer, men hun holder seg fortsatt aktiv.

- Det er på litt lavere bluss. Det er jo både spennende og frustrerende akkurat nå i disse coronatider, men man ser jo at verden har fått øynene opp for digitalisering i alle kanaler og alle industrier. Dette gir store muligheter for entreprenører, teknologer og investorer. Det skjer store bevegelser, og de som forstår hvilken vei dette går, kan gjøre noen veldig gode satsinger nå.

Selv om det ikke alltid har gått like bra med alle investeringene, mener hun at hun får mye ut av å være engleinvestor.

- Enkeltinvesteringene er ikke alltid like lukrative på kort sikt, men på lang sikt er jeg sikker på at det vil lønne seg i sum. Jeg er allerede i pluss i forhold til hvor mye penger jeg har puttet inn, men det har tatt ti år. Det har selvfølgelig vært skuffelser i prosjekter og i folk, men da er det viktig at dette er penger jeg tåler å tape.

- Hva legger du i "skuffelser i folk"?

- Konsistente utvanninger er en del av spillet når man går inn som tidlig investor. Men man forventer likevel åpenhet og ærlighet rundt prisingen, og at det man går inn med holder seg noenlunde, man har tross alt tatt en ekstrem risiko ved å gå inn i en så tidlig fase. Jeg har imidlertid opplevd gründere og storinvestorer som ikke tar hensyn til småinvestorer i senere faser.

- Til tross for at det er enkeltinvesteringer jeg ikke har vært helt fornøyd med, så har jeg stort fått være med på kule reiser med flinke og spennende folk. Det er det livet dreier seg om – reisen er selve målet.

Tips til investorer

- Hva er dine beste råd til de som vil begynne å investere i startups?

- Da ville jeg rett og slett begynt å lese Shifter regelmessig. Jeg ville satt av 150.000 kroner per år som “lærepenger”, og forsøkt å finne ut hvilke selskaper jeg blir fascinert av – gjerne innenfor et tema som jeg kan mye om. Så ville jeg tilbudt min hjelp til disse selskapene.

Selv om hun selv har travle dager, og erkjenner at tiden ikke alltid strekker til når man har små barn og et eget gründerprosjekt, er hun opptatt av å sette av tid til å følge opp gründerne, ellers ser hun ikke noe poeng med å gå inn.

- Hvor mye forventer du at man skal bidra som investor?

- Det å finne en halv dag per kvartal bør være mulig uansett hvor travel du er. Å sette opp en slik rutine, der du strukturert snakker med hvert selskap, er viktig. Disse møtene bør ikke minst handle om produktutvikling og salg. Det snakkes mye om langsiktig strategi, men det er på disse andre områdene de trenger konkret hjelp.

Slik jobber du et startupstyre

Seres opplever at startups i større grad trenger et mer arbeidende styre, enn en «klok mentor og kontrollør» som er opptatt av tre- og femårsplaner.

- Som styremedlem bør man være en ekstra ressurs, som en erfaren bidragsyter som har vært med på å bygge organisasjoner, produkter og tjenester før. Gründerselskaper trenger ikke enda en ekstra revisor, det de trenger er en erfaren leder, selger eller forretningsutvikler som kan bygge strukturer som leverer og skalerer. Den teknologiske utviklingen endrer seg så raskt at planen uansett vil bli endret.

- Et siste råd til gründere på investorjakt?

- Det å være ydmyk på at du ikke har funnet svaret, at du fortsatt har mye å lære. Men samtidig ha mot til ha store planer. Mange er redde for å tenke de store tankene, og hva som skjer hvis de feiler underveis. Men den eneste måten å komme langt på, er å tenke at man skal komme langt. Vær ambisiøs når du velger investorer. Ta bare imot smarte eller vennlige penger.