Oliver Halvorsrød, daglig leder i Entrepedia, deler sine beste tips til søknadsprosessen for å få tilskudd fra Innovasjon Norge.

Slik lykkes du med den overbevisende millionsøknaden

Entrepedia deler sine beste tips til å få tilskudd fra Innovasjon Norge, men kommer samtidig med en advarsel til potensielle søknadsskrivere.

Publisert Sist oppdatert

Innovasjon Norge har nylig fylt opp fjorårets Ekstraordinære Innovasjonstilskudd med 600 millioner kroner, og etter knapt tre uker ligger rundt 80 søknader inne.

I fjor ble det behandlet over 1900 søknader til denne ordningen, og andelen avslag lå ifølge seniorrådgiver Marianne Tonning Kinnari på 26 prosent.

Når de igjen har åpnet opp den ekstraordinære pengesekken, oppfordrer hun alle søknadsskrivere til først å forsikre seg om at prosjektet faktisk kvalifiserer.

Marianne Tonning Kinnari, seniorrådgiver i Innovasjon Norge, mener det er viktig å jobbe med søknaden selv fremfor å sette bort arbeidet.

Se egen faktaboks om kriterier for Ekstraordinært Innovasjonstilskudd.

Deretter bør du:

– Studere våre nettsider, ta nettkurset «hvordan skrive en god søknad» og gjerne drøfte prosjektet med en rådgiver før søknaden skrives, sier Tonning Kinnari.

– Det er mye å forholde seg til, innrømmer hun.

Tonning Kinnari mener likevel det er bedre å arbeide med søknaden selv, gjerne i dialog med Innovasjon Norge underveis, enn å leie inn en konsulent til arbeidet.

– Det kan gi en god søknad, men ikke nødvendigvis et godt prosjekt. Vi trenger å snakke med dem som faktisk skal gjennomføre prosjektet, sier hun.

Kriterier for Ekstraordinært Innovasjonstilskudd

  • Bedriftens ambisjoner og prosjektets potensial for å styrke bedriften for framtiden, er viktig for alle innovasjonstilskudd fra Innovasjon Norge.
  • Ekstraordinært innovasjonstilskudd er et supplement til Innovasjon Norges øvrige landsdekkende tilskudd til innovasjon, og da særlig Innovasjonskontrakter og Miljøteknologiordningen.
  • Felles for alle tilskudd i Innovasjon Norge er at det skal føre til vekst og verdiskaping. Det skal bidra til omstilling av bedriften i mer lønnsom og bærekraftig retning.
  • Innovasjon Norge vurderer bedriftens evne til å gjennomføre prosjektet og realisere det. De vurderer prosjektet i forhold til hvilken effekt det har, både for bedriften selv og samfunnet for øvrig, samt prosjektets innovasjonshøyde i forhold til behovet som skal løses, sammenliknet med konkurrerende løsninger og beste tilgjengelige teknologi.

Kilde: Innovasjon Norge

– Krevende

Også Oliver Halvorsrød, daglig leder i Entrepedia, tjenesten som tilbyr en verktøykasse for oppstartsselskaper, mener det å benytte eksterne konsulenter kan være en potensiell fallgruve.

– Du kan miste både eierskap til prosjektet og de positive effektene selve søknadsprosessen kan ha for selskapet, sier han.

Se egen faktaboks for flere fallgruver i en søknadsprosess.

Shifter og Entrepedia gikk i fjor sammen for å hjelpe gründere, blant annet med en ny podcast-serie der andre kjente startup-profiler dele sin erfaring og kunnskap.

Halvorsrød nevner videre tre hovedutfordringer selskaper typisk møter i en søknadsprosess.

  1. Tiden som går med på å lage søknaden.

– Det er krevende å lage en god søknad, spesielt på de litt større støtteordningene. Da gjelder det å ha verifisert prosjektet så tidlig som mulig, før selskapet begynner å skrive søknaden, sier han.

Bli enige

Halvorsrød viser til kravet om å levere på «nyhetsverdi», «verdiskapning», «gjennomføringsevne» og «utløsende effekt».

– Sparr med rådgiver hos Innovasjon Norge tidlig. Hvis rådgiver hos Innovasjon Norge mener dere ikke treffer godt på disse fire i det dere planlegger å søke om, bør dere la være i legge arbeid i en søknad.

I motsatt fall lønner det seg imidlertid ikke å hoppe rett på søknadsskrivingen, men heller lage ferdig vedlegg som selskaps- og prosjektpresentasjon, prosjektplan og finansielle modeller.

– Bli enige om innholdet i prosjektet og søknaden med teamet før dere tar fatt på skrivingen, sier Halvorsrød.

– Da er allerede mye av disposisjonen, hovedtanker og en del detaljer på plass før skrivingen starter, sier han.

«Fot i bakken»

2. Det kan se overveldende ut å søke samtidig som man skal bygger selskap.

– Det er overveldende først og fremst fordi det er en erfaringssak å skrive gode søknader. Det er mange, tildels uoversiktlige, krav som må følges.

Han understreker at det er en god investering å søke, uavhengig av støtte eller ei.

– Det er en fin anledning til å sette en fot i bakken for selskapet ditt, få laget gode, ryddige presentasjoner og ikke minst få kontroll på økonomien, sier Halvorsrød.

– Dette er aktiviteter du uansett må gjennom i møte med en investor, for eksempel. Jobben er uansett ikke helt bortkastet, sier Halvorsrød.

Fallgruver for søknadsskriving

  1. Dere har ikke oversikten over ordninger som er relevante for dere
  2. Dere har ikke oversikt over søknadsfristene for de relevante ordningene
  3. Dere benytter dere ikke av mulighetene institusjonen som forvalter ordningen tilbyr for å støtte dere i prosessen
  4. Dere glemmer at de forskjellige institusjonene har forskjellige mandat og dermed forskjellige tilnærminger til hvordan de vurderer søknaden
  5. Dere glemmer at støtten ofte skal matches med en andel egenkapital. Det kan ta tid å få plass kapital hvis dere må hente disse midlene fra en investor
  6. Søknaden dere skriver er dårlig tilpasset ordningen og vurderingskriteriene dere søker på
  7. Dere bruker unødig mye tid på å utforme søknaden og vedlegg
  8. Dere benytter dere av eksterne konsulenter til å utforme søknaden for dere, og mister dermed både eierskap til prosjektet og de positive effektene selve søknadsprosessen kan ha for selskapet deres.
  9. Dere benytter ikke muligheten søknadsprosessen gir dere til å oppgradere selskapspresentasjoner, strategidokumenter etc.

Kilde: Entrepedia

Advarsel

3. Det er vanskelig å vite om man har svart på kriteriene for ordningene.

– Disse tre hovedutfordringene tror jeg er årsaken til at for mange bruker konsulenter med de tapene det medfører, sier Halvorsrød og viser til egne sjekklister på Entrepedias plattform, deriblant en ti-stegsprosess som skal bidra til at flere kan effektivt gjennomføre en søknadsprosess selv - med godt resultat.

– Sist, men ikke minst, sier han:

– Pakk søknadsprosessen som et lite prosjekt med milepæler underveis, hvor det er én person som driver prosessen. Mange vil også oppleve at de sitter på mye av innholdet i vedleggene og selve søknadsteksten fra tidligere kunde og investorprosesser når de går i gang med jobben.

Halvorsrød advarer samtidig mot å havne i en potensiell ond spiral.

– Et dilemma er at tilskuddet fra Innovasjon Norge skal gi utløsende effekt. Det vil si at selskaper kanskje ikke går i gang med prosjektet med mindre de står støtte, sier han og fortsetter:

– Hvis selskaper tolker dette bokstavelig, får de kun støtte til prosjekter de ikke ville gjennomføre uten støtte.

Han ber selskapene, spesielt de som er litt mer modne, stille seg spørsmålet:

«Er det riktig å gjennomføre dette prosjektet i det hele tatt?»

– Hvis du ender opp med å tilpasse prosjektene etter «utløsende effekt» kan det fort de-fokusere selskapet.

Egen strategi i fokus

Han understreker at tilskudd bør være et hjelpemiddel for å utvikle selskapet i henhold til strategien som er best for selskapet - sett fra et selskapsperspektiv.

– Vi mener flere burde tenke akselererende effekt. Det vil si forsere selskapsutviklingen med ett til to år som en effekt av tilskuddet, når de utformer søknaden, sier Halvorsrød.

På den måten mener han selskapene får satt sin egen strategi i fokus.

Heller enn å la seg forlede av hva de, eller søknadskonsultene, tror skal til for å få tilskudd, sier Halvorsrød.

Nå får alle abonnenter hos Shifter+ 50% rabatt på årsabonnement på E24+. Les mer