Slik skal appene tjene penger på din sparing

Norske Spiff tilbyr sparing i en sparekonto, men til gjengjeld uten finansiell risiko. Svenske Dreams tilbyr en kombinasjon, og norske Kron satser fullt på automatisert fondssparing. Felles er målet om å gjøre oss til bedre sparere, men det fordrer også at de klarer å skape egen lønnsomhet.

Her en de ulike forretningsstrategiene til et knippe populære apper.

Dreams: Ruller ut flere produkter

I Dreams-appen får du en sparekonto i Storebrand med en innskuddsrente på 0,2 prosent. I appen ønsker de å motivere til sparing, blant annet med "sparehacks", som for eksempel automatiske trekk.

Topp tre-sparemål i Norge er «tatovering» og «reise» etter «å bil gjeldfri».

120.000 nordmenn har spart totalt 400 millioner kroner siden norsk lansering i 2018. Innskutte sparepenger blir i sin tur lånt ut til øvrige kunder i Storebrand, i 99 prosent av tilfellene til boliglån, opplyser Dreams.

Selskapet får «en liten provisjon» fra Storebrand for innestående saldo, men ifølge norgessjef Øystein W. Høie er ikke dette er nok til å dekke kostnader for drift og kundeservice.

Dreams planlegger derfor utrulling av flere nye produkter, blant annet fondssparing, som allerede er på plass i Sverige. I Norge ble en løsning som skal hjelpe brukere å nedbetale kreditt- og forbrukslån, lansert i januar.

– Alt dette er med på å dra opp inntekten vår per kunde, sier Høie.

Spiff: Satser kommersielt med ny løsning

Spiff tilbyr en tilsvarende sparekonto i BN Bank, med en innskuddsrente på 1,2 prosent. I appen kan du blant annet spare sammen med andre.

Tjenesten har ifølge selskapet 8.500 aktive brukere, som til sammen har spart 103 millioner kroner siden sommeren 2018, på mer enn 150.000 sparetransaksjoner.

Spiff får også en årlig spareprovisjon fra BN Bank, men heller ikke de tjener penger på dagens volum, forteller selskapets gründer og daglig leder, Carl-Nicolai Wessman.

Selskapet satser nå tungt på en plattform-strategi under navn Spiff API. Her kan de koble til tredjepartner på Spiff-plattformen, dersom om det gir verdi til brukeren, opplyser Wessman.

Røde Kors var i fjor sommer første pilot-kunde da de fikk integrere et veldedig formål i Spiff-appen.

Spiff tester her ut en SaaS-modell der de får betalt fra tredjeparten ved en transaksjon utført på Spiff-plattformen.

Selskapet utforsker også muligheten for å tilgjengeliggjøre Spiff på andre plattformer.

– For eksempel når en Spiff-bruker sparer til egenkapital til bolig, årsabonnement på leie av klær eller investeringer i fond, er det naturlig for Spiff å se hvordan vi kan hjelpe den brukere å ta gode valg for egen økonomi når de først sparer med Spiff, sier Wessman.

Nöffe: Kombinerer hardware og software

Nöffe har utviklet en fysisk sparegris som er koblet til en app. Fra 2018 og frem til i fjor foregikk transaksjonen via en bankkonto i Gjensidige Bank, men da samarbeidsavtalen ble avviklet, gikk de over til kun å håndtere lekepenger.

Nå utforsker selskapet nye løsninger for å kunne tilby sparing med ekte penger igjen, enten via en kontoaggregator eller et nytt banksamarbeid.

Nöffe tjener i dag penger på salg av sparegrisen - til 699 kroner, og har i dag cirka 700 griser i aktivt bruk, forteller gründer og daglig leder Jens Braathen.

De vurderer nå også ulike abonnementsløsninger, salgsprovisjon fra banker og partnere som ønsker å profilere seg, samt premium-tjenester i appen som kun foreldrene bruker.

Nöffe-brukerne har så langt spart rundt 500.000 kroner. Målet er å lære barn om sparing og verdien av penger i en digital verden, og ikke nødvendigvis å tilby brukerne god avkastning.

– Vi håper barna får med seg nyttige erfaringer som gjør at de, med et sunt forhold til penger, kan ta gode avgjørelser nå og senere i livet når det er større beløp de må ta ansvar for, sier Braathen.

Kron: Automatisert fondssparing

Kron tilbyr fondssparing, blant annet med en stor grad av automatisering. Etter at selskapet lanserte sin nye app i august i fjor, har den hatt 20.000 nedlastinger.

Kundene har videre investert 400 millioner kroner i fond gjennom tjenesten.

Fondspakkene består av alt fra passivt forvaltede globale indeksfond til aktivt forvaltede fond fra aktører som Blackrock, Nordea, DNB og Alfred Berg.

Ifølge daglig leder Joar Hagatun er det kundene som får rabattene som fondene måtte gi, i motsetning til det som er praksis hos en del andre aktører som beholder dem selv.

Selskapet tar seg betalt fra en liten andel av pengene som plasseres på vegne av kundene, og de kutter ifølge Hagatun, "unødvendige kostnader, ved å automatisere kunde- og investeringsprosesser".

– Gode råd trenger ikke lenger være dyre, uttalte Hagatun nylig i et intervju med Shifter.

Storbankenes egne apper

I det norske markedet for øvrig, tilbyr også storbankene apper for sparing og investeringstjenester, deriblant DNBs Spare og Eikas Smartspar.

Begge appene tilbyr eksisterende kunder både risikofri sparing i sparekonto samt investering i fond, aksjer og pensjon. DNBs toppsjef, Kjerstin Braathen, uttalte i et intervju med Shifter i fjor sommer at Spare kan bli storbankens neste Vipps.