Håvard Lindtvedt i Nordea, Ida Marie Christensen i Danske Bank og Tore Medhus i SR-Bank

Slik svarer de største bankene på kritikken om at de ikke bryr seg om finansiering av startups

Mens kapitaltilgangen generelt har blitt mye bedre for startups i Norge, henger bankene bakpå, konkluderte en fersk rapport. Nå svarer noen av landets største banker.

Publisert Sist oppdatert

Hvert år presenterer NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, rapporten Omstillingsbarometeret, som måler hvordan Norge gjør det på finansiering av entreprenører, målt mot andre land. Det er Ny Analyse som står bak barometeret.

Årets rapport er den sjette i rekken. Den viser at Norge gjør et historisk byks fra 21. plass til 10. plass av 22 land, i kategorien «finansiering for entreprenørskap». Målingen sjekker hvorvidt tilstrekkelige midler for å starte nye bedrifter er tilgjengelig for gründere.

– Noe har skjedd i investor-Norge, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør for Abelia.



Et stort gap

Ikke bare har kapitaltilgangen for oppstartsselskaper forbedret seg kraftig her til lands. Internasjonale investorer av ypperste klasse ser også til Norge nå. Det seneste eksempelet er Gelato, som hentet 2,1 milliarder kroner fra blant andre Insight Partners. Den japanske teknologikjempen Softbank har også vært svært aktiv i Norge, og i sommer gjorde det nærmest mytiske VC-fondet Sequoia inntreden her til lands.


Men det er et stort gap i det norske kapitalmarkedet som fortsatt kan og bør fylles, ifølge rapporten.

– Bankene henger etter, sier Søreide.

Mens den generelle kapitaltilgangen har forbedret seg, har ingenting skjedd på tilgangen til kreditt, hvor Norge ligger stabilt på 16. plass av de 22 landene rapporten omfatter.

– Det er på tide at bankene nå kommer etter og blir en viktigere kilde til finansiering for selskaper i oppstarts- og vekstfasen, sier Søreide.

Nye initiativer og krevende krav

En runde Shifter har gjort med tre av de største bankene i landet, Sparebank 1 SR-Bank, Danske Bank og Nordea, viser at samtlige har satt i gang egne initiativer for å ta en bit av det hurtigvoksende startupmiljøet.

Samtidig pekes det på regulatoriske krav som begrenser bankenes mulighet til å finansiere oppstartsbedrifter.

Slik svarer de ulike bankene:

Danske Bank:

– Uavhengig om det er et oppstartsselskap eller ikke, får alle selskap en helhetlig vurdering ved kredittforespørsler med tanke på selskapets situasjon og evne til å nedbetale et lån, sier Ida Marie Christensen, prosjektleder for Growth & Impact i Danske Bank.

Hun peker på at oppstartsselskaper kjennetegnes ved at de har en god idé, unik kompetanse i teamet, ofte et patent, forskning – immaterielle eiendeler som ikke er fysiske gjenstander, som gjør det vanskelig for banker å ta pant som lånesikkerhet.

– Banksektoren er underlagt regulatoriske krav som legger sterke føringer på hvor mye og hvilken risiko vi kan ta.

Derfor opplyser Danske Bank at de siden 2015 har jobbet dedikert med å imøtekomme oppstartsselskapenes behov ved å utvikle nye konsepter og løsninger for å hjelpe segmentet med å vokse og for å fremme bærekraftige forretningsmodeller.

Blant disse tiltakene er Thehub.io, en rekruttering- og investorplattform for oppstartsselskaper, og Plusimpact.io, et initiativ som skal hjelpe oppstartsselskaper som jobber med FNs bærekraftsmål.

På kapitalsiden har Danske Bank også arrangert «matchmaking» for selskaper opp mot VC-miljøer i Norden og Europa.

– Vi har også dedikerte rådgivere for oppstartsselskaper og vekstselskap som støtter selskapene med rådgivning, nettverk, investorkonsepter og lånefinansiering, sier Christensen.

– Hva må til for at kredittilgangen skal bli bedre for den type selskaper?

– Vi ønsker å bidra til at eksisterende og nye kunder med gode ideer skal kunne lykkes med sine ideer, sier hun, og lister opp «vesentlige momenter» som i bunn og grunn er normale utlånsvilkår, inkludert «tilstrekkelig kapitalisering» og «signerte kontrakter».

Sparebank 1 SR-Bank

– Banker har det jeg vil kalle for utålmodig kapital. Banker er best rigget for å finansiere selskaper som har en viss forutsigbarhet i kontantstrømmen fordi forretningsmodellen vår legger opp til innbetaling av renter hver måned. Oppstartsselskaper bør være rigget med en kapital som er mer tålmodige enn det bankkapital er, sier Tore Medhus, konserndirektør dor bedriftsmarked i Sparebank 1 SR-Bank.

Når det er sagt, understreker han at banken har satset tungt på oppstartsbedrifter gjennom flere år gjennom Monner og GründerAcademy.

– Der vi setter oppstart av bedrifter i et system fra idé til de første kundene og kontantstrøm.

Shifter omtalte tidligere i år hvordan SR-Bank la om hele startupstrategien, blant annet ved å forene krefter med The Factory. Samtidig ble gründerbanken Monner en intern avdeling i moderselskapet.

– Vi har som bank også en rolle med å tilrettelegge for infrastrukturen oppstartselskapene trenger og være en veiviser til ulike statlige støtteordninger som finnes, sier han.

SR-Bank har blant annet nylig utviklet en samarbeidsmodell med Eksportfinansiering Norge (Eksfin), slik at de kan stille en statlig garanti for banklån til teknologibedrifter som eksporterer sine tjenester til utlandet, og slik risikoavlaster banker.

– En tredje rolle er å koble bedriftskunder til vårt markedsmiljø og andre kapitalklasser enn bankkreditt, sier han.

Medhus mener også at det burde finnes flere muligheter for at folk flest kunne investere sparepenger i nye oppstartsbedrifter.

– Å bygge noen kapitalinstrumenter, for eksempel fond med dette formålet, kunne gitt bedre kreditt-tilgang for oppstartselskaper, mener han.

Nordea

Administrerende direktr i Abelia, Øystein Eriksen Søreide.

– Det er riktig at bankers tradisjonelle lånetilbud ikke er tilpasset oppstarts- og vekstselskaper, sier Håvard Lindtvedt, leder for «startup and growth» i Nordea.

Nordea Bank har derfor etablert en egen enhet i hvert av de nordiske landene, som har til formål å bygge kompetanse og kunnskap om hva som skal til for å skape verdi for oppstarts- og vekstselskaper.

– Ved siden av det å tilby rådgivning og investorkunnskap -og matching, er finansiering og tilgang til kapital selvsagt en viktig ingrediens i bankens tilbud, sier han.

Nordea har lånt ut flere milliarder euro til denne sektoren i sine markeder, opplyser Lindtvedt, og har dermed vært en betydelig kapitalkilde de seneste årene. Hvor mye som har gått til norske bedrifter, har banken ikke besvart ennå.

Blant annet sto selskapet for en lånefasilitet verdt 230 millioner kroner i fjorårets oppkapitalisering av Tibber. Samtidig varslet banken en større satsing på avtaler med ventureselskaper i størrelsesorden 50 - 100 millioner kroner.

Bakgrunnen for at dette har vært mulig, er samarbeidet med lokale myndigheter og Det Europeiske Investeringfondet (EIF), som har stilt garantier og dermed avlastet bankens risiko til det Lindtvedt beskriver som «akseptable nivåer».

Nordea har hatt en nokså unik posisjon i Norden, og har hatt muligheter til å tilby låneprodukter som andre banker ikke har hatt tilgang til. I Norge er vekstgarantilån opptil 4 milliondr kroner med 75 prosent garanti fra Innovasjon Norge tilgjengelig for de fleste bankene (14 i alt). I tillegg har Nordea hatt tilgang til garantiordninger fra EIF, gjennom en bilateral avtale med EU-organet Innovfin. Vilkårene er ganske lik de i IN-ordningen, men tillater å yte lån opptil 75 millioner kroner. Denne har vært sterkt etterspurt i markedet, ifølge Lindtvedt.

– For å få løftet ambisjonen med mer lånekapital, er vi avhengig av at Norge knytter seg til det tilbudet EU nå tilbyr av garantiordninger, mener han.

– Dette er en politisk beslutning som vil tilgjengeliggjøre større rammer og der flere banker enn Nordea vil kunne koble seg på.

Ifølge Lindtvedt har bankene ikke hatt mulighet til å ta kredittrisikoen alene, og er avhengig av risikoavlastning for å kunne bli en effektiv tilbyder.

– Nordea har blant annet tatt initiativ til en slik løsning overfor den sittende regjering og håper dette kan løse noen av de utfordringene vi ser på dette området.

DNB

– Nei, vi kjenner oss ikke helt igjen i beskrivelsen, sier Kjersti Høklingen, leder for teknologi og digitale kanaler i DNB.

Hun viser til at DNB har en «stor andel» oppstart- og vekstselskaper med kreditt i porteføljen, uten å være konkret.

– Med det sagt ønsker vi alltid å bli enda bedre og ser hele tiden på hvordan vi kan videreutvikle vårt tilbud til oppstarts- og vekstselskaper, også på kreditt.

Høklingen viser videre til at banken har et eget team med såkalte «oppstartsloser», samt egne regionale veksteksperter som rådgir oppstarts- og vekstselskaper. I tillegg arrangerer banken startup-konferansen DNB NXT for sjette år på rad i september, og de har et langsiktige samarbeid med StartupLab. I år har DNB også satt i gang et pilotprosjekt som har til hensikt å sluse mer kapital inn i vekstbedrifter.

– Vi samarbeider også tett med virkemiddelapparatet for å sørge for at norske vekstbedrifter får tilgang til kapital, sier Høklingen, og eksemplifiserer med samarbeid om vekstgarantiordningen med Innovasjon Norge og Eksfin Norge.

– I 2020 bevilget vi over 225 millioner kroner i vekstgarantilån til vekstbedrifter over hele Norge, og DNB er den klart største långiveren av alle norske banker under denne ordningen, sier hun.

Før øvrig mener Høklingen at banksektoren i Norge er en viktig bidragsyter med flere typer tilbud til oppstarts- og vekstbedrifter, og registrerer økende konkurranse blant bankene i dette segmentet.

– Hva må til for at kredittilgangen skal bli bedre for den type selskaper?

– Kreditt passer for visse typer selskaper, men mange selskaper i tidligfase er i en risikogruppe der det er ikke alltid er bankkapital som er riktig kilde. Det er spennende å se at mange gründere etablerer selskaper som igjen går tilbake og investerer, som vi for eksempel ser i DNB NXT akseleratoren.

– Samtidig skjer det mye spennende utvikling på bruken av datainnsikt, som kan gi mer effektiv kredittilgang. Mindre aktører er allerede aktive i å tilby alternative finansieringskilder, og vi forventer at økt bruk av datainnsikt vil bidra til generelt økt kredittilgang i tiden fremover, sier Høklingen.

Videre mener hun at bedre reguleringer av alternative finansieringskilder kan også bidra.

– EU satser stort på oppstart og vekstbedrifter gjennom programmet Invest EU, og det er svært viktig at Norge deltar i dette programmet for å kunne tilby samme type finansieringsmuligheter til norske vekstbedrifter. I tillegg vil ytterligere samarbeid mellom norske banker og det norske virkemiddelapparatet også bidra positivt til at vekstbedriftene kan få finansiert større prosjekter enn tidligere.