Sparesjef blir gründer igjen: Den nye appen skal gi bonuspoeng til de som handler klimavennlig

– Jeg har vært bekymret for klimaendringene lenge. Da jeg fikk en datter begynte jeg å bruke mer og mer tid på å tenke gjennom hva slags fremtid hun skulle ha, og hva vi gjør med planeten. Jeg følte at jeg måtte bidra med noe, sier Øystein Høie.

Han slipper nå nyheten om at han skal gi seg som norgessjef i spareappen Dreams, for å forfølge sin nye drøm. Sammen med medgründerne Claes W. Halvorsen, Michael Plikk og Martin Ruzicka har han brukt mye av fritiden sin de siste månedene på det hemmelige startup-prosjektet Fauna. I Dreams skulle det være både lønnsomt og gøy å spare, nå vil Høie gjøre det samme for klimavennlig forbruk.

Gründerne er godt i gang med å utvikle et fordelsprogram for å handle mer miljøvennlig - med en app spekket av gamification og insentiver.

– Det har vært veldig mye snakk om kjøpe kvoter, men for meg blir det nesten som å betale avlat. Vi ønsker å skape reelle endringer i adferden, sier Høie.

En guide til klimavennlig forbruk

Seriegründeren var en pioner innenfor digitale medier på slutten av 90-tallet, og var en av grunnleggerne av Hardware.no og Amobil.no som senere ble slått sammen til forbrukernettstedet Tek.no. Han jobbet som direktør for teknologi og forretningsutvikling i Teknisk Ukeblad Media, før han ble den svenske spareappen Dreams sin mann i Norge i 2017. Nå følger han drømmen nok en gang.

Høie viser til en nylig undersøkelse fra Opinion som viste at 8 av 10 nordmenn ønsker å være mer miljøvennlige, men at de ikke vet hvordan de skal gå frem. Bare 3 av 10 kunne nevne en grønn norsk merkevare.

– De fleste nevnte da kun kraftselskaper, til tross for at andre norske bransjer har brukt milliarder på å markedsføre seg som miljøvennlige. Dette viser at folk flest er skeptiske til klimaskryt, og det med god grunn – det er mye grønnvasking som foregår.

Oversikten over 17 investeringsselskaper, hva slags selskaper de investerer i, hvor mye, hva de krever og hvem du kan kontakte

Fauna ønsker å være en guide til hva som er gode klimavalg med bevist effekt.

– Målet vårt er å drive mer penger og flere kunder inn i den grønne økonomien, for å få fart på dette skiftet, sier Høie.

Klimaets Trumf

Brukerne vil tjene Fauna-poeng på miljøvennlige handlinger - som når de tar toget i stedet for flyet, når de kjøper vegetarmat i stedet for kjøtt, eller når de leier fra et bilkollektiv i stedet for å kjøpe bil. Andre grep kan være å sette sparepengene i klimavennlige fond eller å isolere boligen.

– Mens andre bonusprogrammer som Eurobonus eller Trumf belønner folk for å handle mer, belønner vi dem for å ta grønnere valg.

Bonuspoengene kan siden veksles inn i opplevelser og ting man har lyst på, som en Norgesferie, lokale matvarer eller et restaurantbesøk.

Høie mener at nordmenn kan halvere sine egne utslipp med slike forholdsvis enkle grep.

Partnere ombord

Fauna samarbeider med miljøorganisasjoner og eksperter på beregning av utslipp. Foruten dette går også 10 prosent av alle bonuspoengene som spares opp til Regnskogfondet og Plan - til bevaring av regnskog og til utdanning av jenter i utviklingsland.

Høie forteller at det har vært stor interesse for prosjektet blant de som har fått høre om det. Snart 5000 personer har satt seg opp på venteliste til appen. Allerede kort tid etter oppstarten har de fått 15 partnerbedrifter ombord - Bilkollektivet og Tibber er blant de som skal tilby klimabonus via Fauna.

Slik vil hun styre pengene inn mot selskaper som løser de virkelig store problemene, og strategien vil gjøre investorene lykkeligere

- Vi starter med de grønne bedriftene, men målet er å insentivere andre store bedrifter til å bli grønnere. Da må vi inn per varelinje. Du får ikke poeng for biffen, men du får det for salaten og det resirkulerbare bestikket.

Gamification og fintech

Det eneste brukerne trenger å gjøre er å tegne en bruker hos Fauna og tillate at appen registrerer transaksjoner. Dette er mulig gjennom det nye PSD2-direktivet, der kundene kan åpne opp for deling av kontoinformasjon.

– Du kommer fra en spareapp. Er dette også et fintech-selskap?

– Vi bruker elementer fra finansiell teknologi, men det mest spennende er adferdsbiten og hvordan vi bruker gamification - akkurat som vi gjør i Dreams. Strenge pekefingre er det nok av innenfor klima, så vi fokuserer heller på det positive.

Klimasjekk

– Det har jo vært en del debatt om hva som er klimavennlig. Hvordan skal dere sikre at dere faktisk promoterer grønne produkter?

Vi skal ikke være eksperter på dette. Vi lytter til forskningen, og vi samarbeider med klimaorganisasjoner og selskaper som kan dette. Noen ganger endrer vitenskapen mening, og da endrer vi oss også.

– Er dere en konkurrent til Chooose?

– Jeg vil heller si at alle grønne selskaper er med å dra verden i en klimavennlig retning. Det mange forskjellige måter å gjøre det på, og vi har hatt fokus på endre forbrukernes adferd. Vaner er kjempevanskelige å endre, men vi tror vi skal klare å gjøre en positiv forskjell.

Ingen vonde Dreams

Han bedyrer at det ikke er noe vondt blod mellom ham og ledelsen i Dreams, snarere tvert i mot, at de digger at ansatte blir inspirert til å starte nye ting.

– Jeg stortrives i Dreams, og det er egentlig ganske fortærende å forlate jobben som landssjef midt i den veksten selskapet har. Men det handler om tid og fokus, og at døgnet bare har 24 timer.

Dette må du vite hvis du skal få penger fra Alliance Ventures nye 600-millionersfond

Da Innovasjon Norge ga selskapet en støtte på 750.000 kroner i markedsavklaring og kommersialisering, var det bare å gi gass.

Beta underveis

Denne høsten kjører de i gang med små forsøk i en betaversjon av appen. Derfra skal de komme raskt videre.

– Hvilke konkurrenter ser dere nasjonalt og internasjonalt?

– Det er overraskende få fordelsprogrammer for klima der ute. Sør-Korea har “The green card” - et kredittkort for å handle grønt. Jeg skal ikke si at det ikke finnes flere, men vi har slitt med å finne lignende konsepter. Det meste handler om klimakvoter.

– Hva blir de største utfordringene, tror du?

– Det er å endre folks vaner. Nordmenn sier jo at de vil endre seg, men det er ikke så lett i praksis. Derfor bruker vi mye tid og krefter på gamification-biten. Vi satser hardt, ikke bare nasjonalt, Fauna skal også skalere internasjonalt.