Bare halvannet år etter at Cilia Holmes Indahl begynte som sjef for Katapult, kom nyheten om at hun skulle videre. Den tidligere bærekraftsdirektøren i Aker Biomarine skulle nå til EQT og lede den svenske investeringskjempens bærekraftsstiftelse.
Oppgaven er å utvikle finansielle instrumenter som bidrar til fortgang i viktige omstillinger i samfunnet. Først ut er klimateknologi og innovasjoner som vil kunne hjelpe porteføljeselskapene å kutte i klimautslippene sine.
Stor påvirkningskraft
– Utfordringen er jo ofte å få en hel bransje eller verdikjede til å endre seg, ikke bare enkeltaktørene, da hjelper det med brede eierinteresser, sier Holmes Indahl til Shifter om forventningene til den nye jobben, og hvordan EQTs brede nedslagsfelt er en stor mulighet til å påvirke verden i riktig retning.
Hun viser til at EQT søker å ha en positiv bærekraftseffekt i alle sine investeringer.
– En del store selskaper oppretter stiftelser, hvor de “outsourcer” innsatsen for bærekraft mens resten av virksomheten fortsetter som før. Her er det omvendt, EQT stiftelsen eier 1 prosent av aksjene i EQT AB og har plass i nominasjonskomiteen og dermed innflytelse på selskapets lederskap, påpeker Holmes Indahl.
Viktig å snakke samme språk
– EQT sier altså at de skal ha inn bærekraft i alle deler av virksomheten, men tror du at du likevel kommer til å bli oppfattet som litt radikal når du kommer med dine tanker inn i et etablert miljø som dette?
– Det som har vært viktig for meg hele veien, er å lære meg «selskapsspråket». Jeg er jo siviløkonom i bunnen. Jeg argumenterer sjelden for idealismen i å investere i et selskap, men heller for at det er fornuftig ut fra et finansielt ståsted.
Hun har blitt overrasket over hvor dypt verdiene til EQT sitter, og hvor ledende de er for investeringsbeslutninger. De har blant annet tatt et aktivt valg om å ikke investere i fossilt, og finner ifølge Holmes Indahl hele tiden nye forretningsstrategier for å inkludere flere i samfunnet. Forretningsområdet Real Estate har for eksempel satt opp et boligprosjekt i Frankrike, med spesialtilpasninger for mennesker som benytter rullestol fordi de oppdaget en mangel på dette i det franske markedet.
– I henhold til østlig filosofi, skal man ikke knytte lykken sin opp mot noe som skjer i framtiden. Og jeg tenker at det samme gjelder for selskap; man skal forsøke å unngå å gjennomføre bærekraftstiltak som bare er bra for fremtiden, men også sørge for at man henter ut de kortsiktige effektene gjennom å ha et tydelig “purpose” som motiverer de ansatte. Vi er mennesker, vi har alle lyst til å gjøre noe viktig. Derfor er det viktig å gjøre noe som gir mening både i dag og for fremtiden.
“First mover”
- Du var jo ganske kort hos Katapult, er det ikke tungt å forlate denne skuta allerede nå?
- Det er alltid trist å forlate mennesker og prosjekter man tror på. Jeg var med som rådgiver da de startet opp, og jeg har fått gleden av å følge Tharald Nustads prosjekt hele veien. Jeg deler det brennende engasjementet for å vise at det er mulig å investere i selskaper som er bra for verden og samtidig tjene gode penger på det. Det å være med å etablere en slik «first mover» var veldig stort for meg.
Holmes Indahl skulle gjerne vært med lenger, nå når brikkene virkelig begynte å falle på plass, det etter en første fase med svært rask vekst.
- Jeg ville jo ikke sluttet, hadde det ikke vært for at jobben i EQT var en så ekstremt spennende utfordring. Der får jeg kombinere min bakgrunn fra å jobbe med bærekraft i store selskaper med innsikten jeg har i nye forretningsmodeller og startups.
EQT har dessuten en venturearm som investerer i startups, så hun kommer fortsatt til å kjenne pulsen fra oppstartsmiljøet, selv om det nå bærer tilbake til mer etablert næringsliv.
Hverdagsproblem-gründere
– Nå når alle investorer tar på seg «bærekraftshatten», og skal gå inn i startups som skal “redde verden” - hva da med de gründerne som bare løser et eller annet problem som verken redder verden eller ødelegger den?
– Det er viktig å kanalisere mer kapital inn til startups som løser de vanskelige store problemene, men vi må også anerkjenne de selskapene som er "bærekraftsnøytrale". For vi må fortsatt ha gode og ansvarlige bedrifter som løser hverdagsproblemer, som gir folk mer tid og krefter til nettopp å lykkes i møte med de store utfordringene vi står overfor, men også tid til å leve.
– I et olje- og gassland som Norge er vel "klimanøytral" bra nok?
– Hvis vi kommer oss dit, er det helt supert. Men jeg vil at selskaper skal se at det er en oppside ved å bli mer bærekraftig, at det kan ligge konkurransefortrinn og sterk motivasjon i å bidra til å gjøre samfunnet bedre.
Kjipt å skade
Hun mener mange selskaper har det i seg. Holmes Indahl har holdt workshops og foredrag for over 100 selskaper, og har ikke funnet en eneste bedrift som ikke finner en kobling til minst et av bærekraftsmålene. Hun mener det er viktig at flere selskaper er mer ambisiøse på dette området, ikke minst for å tiltrekke seg talent.
– Alle trenger en grunn til å stå opp om morgenen, og helst at man jobber med noe som på en eller annen måte gjør verden til et bedre sted å være. Det er kjipt å være ansatt i det selskapet som gjør like mye godt for samfunnet som det gjør skade.
Hun beskriver satsingen på bærekraft som "en reise", "en reise" det skal være engasjerende å være med på.
- Derfor må vi heie på alle selskaper som genuint ønsker å bli gode på bærekraft, og hjelpe de med å gjøre nok. Spørsmålet er ikke lengre om man skal iverksette bærekraftstiltak eller ikke, men hvor drastisk man skal gå til verks.
- Hva er “nok”?
- Nok er når et selskap kutter sitt klimagassutslipp i tråd med hva en aktør i bransjen må ligge på for at vi skal nå 2-gradersmålet, at de jobber mot såkalte "science based targets". Mange tenker ikke over hva det innebærer rent praktisk, men det er så enkelt som at hvis vi ikke klarer det, så frarøver vi barn født i 2020 muligheten til å dø av naturlig alderdom.
Oppsidene
Hun trekker frem en rekke personlige oppsider ved å prioritere bærekraft i investeringer og selskapsutvikling - riktignok er denne type oppsider vanskeligere å måle enn de rent finansielle.
– Selv om konsekvensene av å ikke lykkes er dramatiske, tror jeg ikke på frykt som drivkraft. Jeg tror et valg om å investere pengene sine for en bedre verden eller drive selskap eller leve mer bærekraftig gir økt lykke. Bedriftsledere jeg snakker med oppgir ofte at de sover bedre når de vet at de har sitt på det rene. Belønningen kommer altså i form av hvordan vi har det med oss selv.
– Men gjør ikke det at du også kan bomme på investeringene dine, hvis du tenker mer på din egen gode følelse enn avkastningen?
– Det er derfor jeg tror man må være klar over tilleggseffektene, men styre etter det finansielle. Jeg snakker sjelden om det myke, idealistiske når jeg snakker med bedriftsledere, men regner bærekraft tilbake på selskapets langsiktige resultat gjennom økt produktivitet, økt etterspørsel, kundelojalitet, innovasjon og tilgang til talent. Dette er strategiske drivere for bærekraft som vil gjøre en investering mer verdt, og den bærekraften EQT vektlegger når de gjør investeringer.
Trenger tålmodig klimakapital
Opprettelse av stiftelsen gir EQT flere strenger å spille på i arbeidet med å "fremtidssikre" selskapene de investerer i. Det er for eksempel stor mangel på tålmodig risikokapital for startups som utvikler ny klimateknologi. Det er her vi må investere om vi skal lykkes med grønn omstilling av næringslivet, påpeker hun.
- Hvordan sikrer vi at etablerte selskaper tar i bruk ny klimateknologi?
- Gjennom å øke forventningene i markedet rundt hvilke klimatiltak et selskap må gjøre for å få beholde sin “license to operate”, og da mener jeg at forskningsbaserte målsetninger på reduksjon i klimagassutslipp er et "must".
Hun tror for eksempel ikke en karbonpris på utslipp kommer til å bli høy nok til å «fikse» klimaproblemet.
– Hvis man skal vente til at prisen på karbon gjenspeiler at menneskeheten ikke kommer til å overleve, da skal vi vente lenge.
Skam som drivkraft
– Det virker til å være en kraft inn mot visse miljøproblemer, som plast i havet for eksempel. Men det er jo mange andre uløste problemer der ute, hvordan skal vi få spredt oss litt utover?
– Når det gjelder miljøsaken, har vi kollektive øyeblikk av skam som når man finner 30 plastposer i magesekken til en død hval. Det skjer noe i bevisstheten til forbrukere, og det vokser frem et godt marked for forretningsmodeller som kobler forbrukeren med miljøengasjement, som Chooose og Ocean Bottle.
Hun er ikke bekymret for at selskapene ikke skal spre seg utover de problemene som er der ute.
- For meg, er det viktigste bidraget til bærekraftsmålene at de gir en oversikt over alle problemene vi trenger å få løst, og gjør det lettere å sortere ut hvor vi gjør tiltak, og hvor vi må gjøre mer. Jeg tenker det er positivt at land som Norge har høyere engasjement og etablerer innovasjonsmiljøer rundt målet om livet i havet, (Katapult Ocean, EntrepreneurshipX, TOOL). Der har vi komparative fortrinn til å være med å løse problemet, men også nedside som nasjon og næringsliv om vi ikke lykkes.
