Det har vært merkbart stille i kapitalmarkedet i første halvår. Det er en av konklusjonene man må trekke fra Shifters gjennomgang av de 94 emisjonene som er fanget opp så langt (emisjonsdatabasen) i år.
Antallet er om lag halvert siden første halvår 2023 da informasjon om 182 kapitalrunder kom ut.
Det har vært merkbart stille i kapitalmarkedet i første halvår. Det er en av konklusjonene man må trekke fra Shifters gjennomgang av de 94 emisjonene som er fanget opp så langt (emisjonsdatabasen) i år.
Antallet er om lag halvert siden første halvår 2023 da informasjon om 182 kapitalrunder kom ut.
Det er også investert mindre frisk kapital i selskapene i år. Fra 7,5 milliarder kroner i 2023, og da inkluderes 900 millioner til Kongsberg Digital, er det fallt til rundt 5 milliarder i år. En nedgang på 35 prosent. Fallet er på 42 prosent målt mot 2022.
Egentlig er det snakk om et svakt andre kvartal. I perioden fra april til og med utgangen av juni i 2023 fikk unoterte selskaper inn 3,4 milliarder mot 3,8 i 2024. Oppgangen ble den gangen forklart av flere med nærhet til dealene som en opphopning av utsatte runder fra en nitrist høst.
Om første kvartal var kunstig høyt, er det kanskje å håpe at andre kvartal er kunstig lavt: Fra 4 milliarder i 2023, faller det til 1,2 milliarder kroner, en nedgang på 70 prosent. Det er et lavt tall nesten uansett hvordan man ser på det. I andre kvartal tilbake i 2022 ble det investert 3,5 milliarder i norske startups.
Etter en rundspørring blant flere toneangivende investorer, har Shifter grunn til å tro at flere hundre millioner kroner er investert uten større fanfare, i form av brofinansiering og ofte med lite flatterende verdsettelser, men likevel er fallet markant.
Hvis man holder kategoriene energi og klima utenfor, det har gjerne vært store runder i forbindelse med batterifabrikker og utbygging av ladestasjoner de siste årene, er nedgangen mindre skremmende, i hvert fall for små tech-startups. Da har investert beløp gått fra 5,9 milliarder kroner i 2022 til 5,2 i 2023 og 3,9 i 2024.
Den største runden i andre kvartal var det nettopp batterifabrikken Morrow som stod for. Selskapet hentet 560 millioner kroner.
På den neste plassene fulgte Iris AI som bruker kunstig intelligens til å søke frem i akademiske tidskrifter,, 7Analytics som gir oversikt over flomfare og Spoor hvis dataløsning skal bidra til at færre fugler skades ved vindmølle-utbygginger.
Høy andel utenlandske investorer
Tallene viser også en annen interessant side. Mens det siste kvartalet startup-miljøet har vært preget av skattedebatt, og mange har fryktet at utenlandske investorer vil se en annen vei, vises fortsatt ikke det igjen i kapitalrundene.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
Kanskje er det en positiv trend for det norske økosystemet at andelen utenlandske investorer har holdt seg på et nokså høyt nivå, også i andre kvartal. En rekke startups fikk inn utlenlandske VCer som sine nye investorer, blant annet Völur, som effektiviserer slakteri-prosessen og 3D-utvikler Sloyd som kom inn i akseleratoren til A16z og hentet penger fra flere amerikanske engleinvestorer.
Den høye andelen utenlandske investorer gjenspeiler muligens også det flere investorer gir uttrykk for nå, at enkelte selskaper er så lovende at de henter penger uansett, og utenlandkse VCer er gjerne overrepresentert blant disse.
I andre kvartal 2024 var det 14 startups som hentet penger fra minst en investor basert utenfor Norge. Samtidig var det 26 som ikke gjorde det. I snitt lå «utenlandsandelen» på 27 prosent av investorene. I Q2 2023 var tilsvarende andel kun 17, mens den lå på 22 i 2022.
Det kan noen ganger være ukjent hvor stor andel hver enkelt investor tar i en runde, men anslagsvis stod utenlandske investorer for i overkant av 20 prosent av den tilførte kapitalen sist kvartal. Til sammenligning var et tilsvarende anslag for Q2 2023 på over 40 prosent.
