Ukraina
Strise bruker kunstig intelligens for å hjelpe selskaper med sanksjonene - de siste dagene har pågangen økt
Marit Rødevand og Strise blir nedrent av selskaper som trenger hjelp til å styre unna sanksjonerte russere. Hos Sparebanken Vest har saken høyeste prioritet.
Marit Rødevand (t.h.) og Strise har utviklet en tjeneste som hjelper selskaper å undersøke om kundene kan være involvert i økonomisk kriminalitet eller eventuelt er omfattet av sanksjoner.
– Vi merket et økt trykk. Før har det vært bankene som har jobbet mest med slikt. Nå merker flere andre sektorer dette, forteller gründer Marit Rødevand.
Hun og teamet i Strise har spesialisert seg på å samle inn kompleks og fragmentert data, som selskapet presenterer på en lettfattelig måte i en samarbeidsplattform. Frem til nå har det først og fremst vært finansinstitusjoner som har vært interesserte, enten det er for å effektivisere undersøkelsene av nye kunder eller for å oppdage mistenkelige hendelser hos eksisterende kunder. Ved hjelp av verktøyet får de ulike delene av banken en felles forståelse for hvordan det står til hos en kunde, og kan fatte bedre beslutninger.
Strise har hittil fått mest oppmerksomhet for sitt bidrag til å hindre hvitvasking. Crowdlending-tjenesten Fundingpartner er blant de som har brukt tjenesten til compliance og due diligence av kundene. Etter de siste dagenes straffereaksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina, har fokuset hos både eksisterende og nye kunder handlet om hvordan de skal håndtere sanksjonene.
– Sanksjonsregelverket er jo et lovverk som treffer alle, i motsetning til hvitvaskingsregelverket som jo treffer bank og finans. I Norge har næringslivet større eksponering mot Russland enn for eksempel Iran som det lenge har vært sanksjoner mot, sier Rødevand.
Krevende å få oversikt
Strises AI-plattform tolker og kobler tilgjengelig data; som eierskapsstrukturer, offentlige meldinger, nyheter, finansiell data, ESG data, saker fra rettsvesenet, med mer.
En av datakildene er også de offisielle listene over sanksjonerte russiske individer og selskaper. Strise kan da avdekke hvor man er eksponert for sanksjonsrisiko.
Fortsatt er det et stykke igjen før Strise har all tilgjengelig internasjonal eierskapsdata i plattformen, men dekning for nordiske selskaper er god.
Rødevand presiserer at Strise først og fremst er ekspert på teknologien som må til for å skaffe seg oversikten, ikke sanksjonene i seg selv. Oppstartsselskapet automatiserer på denne måten en prosess som i stor grad har vært manuell tidligere. Plattformen gjør ikke mer enn å flagge mistenkeligheter. Det er imidlertid opp til kundene selv å vurdere og eventuelt handle på informasjonen.
– Mange selskaper har store porteføljer, der kundene har komplekse eierstrukturer og mange underleverandører. Det kan være vanskelig å danne seg et godt bilde av hva som omfattes av sanksjonene. Det finnes for eksempel selskaper i Norge med eiere som rammes av sanksjonene, sier Strise-gründeren.
Høy prioritet
Håndtering av de nye sanksjonene har nå høy prioritet hos bankene, blant annet hos Sparebanken Vest, der det nå jobbes med å få oversikt over hvilke krav som stilles til banken og kundene. Ragnhild Georgsen, leder for anti-hvitvask og sanksjoner, viser til at Russland har vært underlagt sanksjoner siden 2014, da Russland annekterte Krim-halvøya. Som en motreaksjon på dette innførte også Russland restriksjoner på import av en rekke varer fra blant annet Europa og Norge. Så selv om sanksjonene nå er mer omfattende og vidtrekkende, er ikke situasjonen helt ny.
– Dette medførte at flere norske virksomheter, som tidligere eksporterte til Russland, la om på sin forretningsvirksomhet allerede da, slik at Norge i dag samlet sett har mye mindre eksponering mot Russland enn tidligere. Men for enkeltbedrifter som i dag har forretningsrelasjoner til Russland, vil sanksjonene kunne få stor konsekvens for deres daglige drift ved at de ikke får gjennomført transaksjoner til eller fra Russland og Hviterussland, sier Georgsen.
Krevende
Norge har forpliktet seg til å følge EUs sanksjoner. I tillegg vil mange også måtte etterleve amerikanske sanksjoner. De to regelverkene er like, men overlapper ikke helt, noe som krever at bedriftene må sette seg inn i hvilke krav som gjelder for akkurat den aktiviteten de driver. I tillegg krever eksportrestriksjonene full innsikt i både hvor produkter som norske bedrifter selger er produsert og hvem som er sluttbruker.
– Hvordan kan teknologi og løsninger som den Strise har hjelpe til med å gjøre jobben enklere?
– Viktigheten av oppdatert og korrekt informasjon om eiere og reelle rettighetshavere blir svært tydelig i dagens situasjon. Det krever god grunnlagsdata fra både nasjonale og internasjonale kilder også hos leverandører.
– Hva er ditt viktigste råd til bedriftene?
– Jeg vil råde bedrifter til å sette seg grundig inn i sanksjonene som er ilagt og forberede seg på sanksjoner som kommer. Søk juridisk bistand hvis det er behov. For bedrifter som kan være eksponert mot sanksjonene, inkludert også eksportrestriksjoner, bør de gjennomgå listen av leverandører og samarbeidspartnere og kartlegge eier- kontrollstruktur for å sikre at det ikke er sanksjonerte selskaper eller bedrifter som inngår i kjeden. Bedrifter bør også være forberedt på å dokumentere dette, særlig overfor finanssektoren, som banker, forsikringsselskaper og andre.
Nyheter og innsikt rett i epostboksen
Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.
