Studentmillionene renner ut, men Forskningsrådet kjenner ikke til resultatene
På fire år har Forskningsrådet delt ut 75 millioner kroner i støtte til studenter som vil bli gründere, men de vet ikke hvordan det har gått med selskapene, eller at flere av dem ikke eksisterer lenger.
Forskningsrådet vil ikke gi fra seg støtteordningen STUD-ENT etter forslag om å lempe ansvaret over til Innovasjon Norge. 75 prosjekter har de siste fire årene fått til sammen 75,7 millioner kroner gjennom fire tildelingsrunder.
I år gikk pengene til blant annet Costails autonome haler til bruk i cosplay, en designduo som skal styrke din emosjonelle tilknytning til møbler og treningskonseptet Combine, som tilbyr klatring, yoga, tennis, crossfit eller kampsport - i ett.
Tidligere har også de utvalgte konseptene variert fra droneinspeksjon, et appverktøy for digitale kulturstier og et "bærekraftig kleskonsept".
På spørsmål om hvor mange av selskapene som i dag er operative, oppgir Forskningsrådet at de ikke har en oppdatert oversikt.
En gjennomgang Shifter har gjort av 57 studentprosjekter som fikk pengestøtte i perioden 2016 til 2018, viser at minst ni av disse er avviklet, inaktive, meldt oppløst eller gått konkurs, deriblant hardware-startupen Flowmotion.
Oversikten viser også at:
- 8 av 57 selskaper hadde mer enn to millioner kroner i driftsinntekter i fjor.
- 2 av 57 selskaper hadde mer enn ti millioner kroner i driftsinntekter i fjor.
– Vi mener STUD-ENT fungerer bra, svarer Forskningsrådets administrerende direktør, John-Arne Røttingen, på fremlegging av tallene.
– Ikke konkrete mål
Røttingen forteller at Forskningsrådet heller ikke opererer med konkrete mål, som for eksempel hvor mange bedrifter som skal overleve, men at de likevel har et todelt ønske med ordningen:
- Unge mennesker skal i starten av karrieren få mulighet til å teste egne gründer- og entreprenørskapsevner.
- Universitetene og høgskolene skal få inn "mer entreprenørskapstankegang" i undervisningen og forskningen.
Røttingen understreker at de under prosjektperioden på ett år, følger prosjektene og ordningen tett, og at de gir veiledning underveis.
Selskapene må levere en fremdriftsrapport per halvår samt en årlig regnskapsrapport, «i tillegg til kontraktsmøte og dialog etter behov», det være seg over telefon, Skype eller møter, opplyser Forskningsrådet.
– Vi vil evaluere STUD-ENT, og vil se nærmere på hvordan det går med entreprenørene, prosjektene og de nye bedriftene når ordningen har fungert over tid. Den er foreløpig en relativt ny ordning, sier Røttingen.
Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, er overrasket over Forskningsrådets mangel på konkrete målinger underveis.
– Jeg er ikke kjent med hvilke evalueringsmekanismer Forskningsrådet har, men dersom de ikke har konkrete målinger, overrasker det meg, sier han og legger til:
– Det ligger som en implisitt forventning fra Innovasjon Norges oppdragsgivere, at vi følger med på effekter og en rett forvaltning av de midlene vi bruker.
Vil overta ordningen
I rapporten som har foreslått å flytte ordningen, er det blant annet argumentert for en overlapp med øvrige støtteordninger hos Innovasjon Norge.
Forslaget innebærer at sistnevnte får eneansvar for etablerings- og entreprenørskapsmidler. Haugli håper dette blir en realitet.
– Det er tre viktige argumenter, slik jeg ser det, sier han og lister opp:
- Et ønske om å komme tettere på universitet- og høgskole-miljøet.
- Se ulike ordninger i sammenheng.
- En større portefølje vil kunne måle en bedre effekt.
Innovasjon Norge måler i dag blant annet lønnsomhet, sysselsetting og produktivitet på eksisterende ordninger, via porteføljer og ikke enkeltselskaper.
– Hvis et selskap går som en kule i en portefølje på fem, så kan man tro det er vellykket, men har du en portefølje på rundt 200, vil det ha mindre betydning, sier Haugli og legger til:
– Jo større og bredere evalueringsgrunnlaget er, jo mer treffsikkert kan man måle effekt.
«Skal gi effekt»
Dersom STUD-ENT overføres til Innovasjon Norge, vil det ifølge Haugli bli "gjennomført en mer kontinuerlig evaluering av prosjektene underveis".
– Det er selvsagt viktig at vi motiverer til entreprenørskap i universitet- og høgskole-sektoren, med offentlig støtte må likevel gis til de mest størst potensial, sier Haugli og fortsetter:
– Vi er opptatt av at summen av det vi holder på med, skal gi effekt. Vi skal måles på to ting. Det ene er effekten av det vi holder på med. Det andre er kostnaden, at vi gjør det til en lavest mulig kostnad, sier han.
Haugli viser også til at én krone brukt av Innovasjon Norge, nå "matches" av to kroner i privat kapital, som et fjerde argument for å overføre ordningen.
– Jeg er veldig spent på hva som vil skje og håper forslaget blir fulgt.
