Andy Chen, CEO i WeOrder.

Suksess-gründeren måtte bruke bakdøren for å få bli i Norge: «En heller tragisk og uheldig realitet»

Etter å ha bygget opp og solgt Tidal til Jay-Z for flerfoldige millioner i 2015, måtte amerikanske Andy Chen søke om familiegjenforening for å få bli i landet. Regjeringen har lovet endring i seks år, men forsvinnende lite har skjedd.

Publisert Sist oppdatert

Gründer og investor Andy Chen var som administrerende direktør i Aspiro med på å bygge opp og lede den norske strømmetjenesten Tidal, som ble solgt til Jay-Z for 464 millioner kroner i 2015.

Etter salget forlot han stillingen, og meldte overgang til et purungt Unacast, hvor han gikk inn som investor og styreleder. Han investerte også i andre startups, og så for seg en fortsatt karriere som selskapsbygger i Norge.

Så kom sjokket, som rapportert av DN i 2015: Fordi styrelederverv og investorvirksomhet ikke innebar en arbeidskontrakt og lønn, risikerte han å bli kastet ut av landet.

– Jeg kan ikke tolke det på noen annen måte enn dette: Jeg er ikke ønsket her, sa Chen til avisen.

I dag har den rutinerte entreprenøren investert i flere av landets mest spennende oppstartsbedrifter, og han har selv startet og leder Weorder, et selskap som virkelig har fått vind i seilene. Chen er ansett som en sentral skikkelse og autoritet i oppstartsmiljøet.

Den muligheten fikk han kun fordi han har en sønn i Norge, og etter 2015 kunne søke familiegjenforening, forteller han nå.

– Jeg fikk ikke mye hjelp, og de generelle vanskelighetene for utlendinger i Norge er uendret, sier Chen til Shifter.

Shifter skrev tidligere denne uken om den amerikanske molekylærbiologen Kyle Havlicek-McClenahan, som etter årevis med studier på NTNU, konsulentjobber for for flere norske tech-selskaper og som gründer av selskapet Scales, har fått beskjed om å forlate landet fordi han tjente for lite under pandemien.

– Det er en heller tragisk og uheldig realitet for mange, og det er ikke attraktivt for høykompetent arbeidskraft å hoppe over så mange hindre for å jobbe i startups, sier Chen.

Løsning lagt i skuffen

Etter at hans sak ble kjent gjennom media i 2015, ble Chen hyret inn av næringsdepartementet gjennom Innnovasjon Norge, forteller han, for å lage et forslag til et hurtigspor som kunne gjøre Norge til et mer attraktivt alternativ for internasjonale entreprenører fra utenfor EØS.

– Men, kanskje ikke overraskende, etter fem måneders forberedelser endte presentasjonen sannsynligvis i et svart hull en plass i arkivene til myndighetene etter forrige valg, sier han.

Chen forteller videre at han ble lovet muligheten til å presentere sitt forslag for ledelsen i både Innovasjon Norge og departementet, men at han til slutt knapt fikk vist den frem til sin egen kontakt i Innovasjon Norge. Næringsdepartementet har foreløpig ikke besvart våre spørsmål om saken.

– Mange andre har vist sin interesse for dette og vært overrasket over at en slik plan eksisterer, men aldri har fått sett dagens lys.

Chen og Havlicek-McClenahan er ikke alene. Tall fra UDI viser at rundt 100 personer fra land utenfor EØS årlig søker om oppholdstillatelse for å kunne drive næringsvirksomhet i Norge. Omtrent 40 prosent får avslag.

Den estiske modellen

Den europeiske gullstandarden for det etterspurte gründervisumet, finner vi i Estland.

Der gis det midlertidig oppholdstillatelse til vordende entreprenører for 12 måneder, med gode muligheter for utvidelse.

Investerings- og lønnskravene er under denne løsningen opphevet, foruten et krav om at søkeren må ha 2000 dollar til disposisjon.

Kilde: Immigrant Founders

Kasteball i embetsverket

Saken har riktignok vært på den politiske agendaen de seneste årene. I hele den foregående regjeringsperioden har det blitt snakket om å innføre et gründer- og investorvisum, som skal gjøre det enklere for entreprenører utenfor EØS å starte selskap i Norge og utenlandske investorer å investere i og fra landet.

Allerede i 2014 foreslo Frp-politiker Jørund Rytman en slik ordning. Året etter ble forslaget, under navnet Start in Norway, en del av Solberg-regjeringens såkalte gründerplan, under daværende næringsminister Monica Mæland.

Siden har saken blitt en kasteball i embetsverket. Næringsdepartementet mottok en rapport om gründervisum fra Innovasjon Norge i 2017, og i spørretimen på Stortinget sa Mælands arvtaker, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, at regjeringen tok sikte på å være ferdig med behandlingen av den høsten 2018.

Sommeren 2019 spurte Shifter hva ståa var. Da bekreftet næringsdepartementet på ny at regjeringen jobbet med saken. Det var imidlertid ikke klart når de ville konkludere. Året etter sto saken på stedet hvil, og Shifter fikk opplyst at koronapandemien, som nå hadde truffet landet, hadde skylden for utsettelsen.

Museskritt

Vinteren 2020 ble det omsider avholdt en høringsrunde om endringer i reglene om oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende, med frist i januar 2021. Her ble det vist til Granavolden-plattformens punkt om gründerskap, hvor regjeringen ville vurdere å innføre «en ordning med investor- og gründervisum for å trekke kapital og innovasjonskraft til Norge.»

I høringsnotatet foreslås det blant annet at utlendingsmyndighetenes beslutning om opphold ikke skal gå via Fylkeskommunen lenger, samt at støtte fra det offentlige skal kunne regnes med i det økonomiske grunnlaget i søknaden. Det betyr at eksempelvis etablerer- eller markedsavklaringstilskudd kan regnes med.

Disse endringene ble vedtatt av Arbeids- og sosialdepartementet 9. september i år, og trådte straks i kraft.

I vedtaket omtales imidlertid kun selvstendig næringsdrivende, og ikke aksjeselskaper, som gjerne opprettes tidlig i en gründerreise. Dermed vil heller ikke tidlige ansatte, som gjerne blir medgründere, omfattes av disse bestemmelsene. Blant høringssvarene er verken gründere eller oppstartsselskaper å finne. Derimot synes forslaget å treffe kultursektoren godt.

I høringsbrevet skrives det også at «Arbeids- og sosialdepartementet (som nå har fått ansvaret for saken, red. anm.) mener det ikke er hensiktsmessig å innføre et eget visum for gründere, da et visum ikke gir adgang til å drive næringsvirksomhet i Norge.»

Shifter får opplyst av departementet at saken for tiden er til vurdering.

Investorer følger talenter

Andy Chen mener på sin side at det er noen grunnleggende misforståelser i hvordan myndighetene og virkemiddelapparatet ser på denne saken.

– Utgangspunktet deres var hvordan vi kan lokke investorer til Norge. Men jeg måtte rette på dem, for investorer kommer aldri til å komme til Norge helt tilfeldig. Sequoia kommer ikke til Norge fordi det er et billedskjønt land. Investorer følger talent.

– Det betyr at, for å endre landskapet og interessen for investeringer i et marked, bør fokuset være på hvordan man tiltrekker seg talenter som kan starte selskaper her i Norge. Investorer følger talenter, ikke omvendt.

Næringsdepartementet har foreløpig ikke besvart våre spørsmål om saken.