Denne uken tok Onio-gründer Kjetil Meisal bladet fra munnen og kritiserte norske investormiljøer for manglende forståelse eller vilje til å løfte norsk teknologi til internasjonal suksess.
Annonse
Nå får han støtte av to tungvektere i europeisk VC, Atomico og Byfounders, som begge har erfaring med det norske markedet.
– Investorer skyter seg selv i foten når de optimerer for eierskap fremfor den reisen man skal på sammen med gründeren, sier «managing partner» Eric Lagier i Byfounders, som blant annet har plassert penger i norske Safety Wing.
Tradisjonelle penger og gammeldagse avtaler
Annonse
Ben Blume i investeringsselskapet til Skype-gründer Niklas Zennström, Atomico, er langt på vei enig. Han ledet selskapets investering i norske Spacemaker, hvor han nå sitter i styret.
– Det norske teknologi-økosystemet har dratt fordel av mange familieformuer og engleinvestorer, som har tjent sine penger enten gjennom energisektoren eller andre tradisjonelle virksomheter, sier han og utdyper:
– Disse investorene har en tendens til å være mindre kjent med Silicon Valley eller mønsterpraksis i europeisk risikokapital, og mer kjent med normer fra aktive eierfond. Derfor ser vi selskaper som har tatt imot finansiering i tidlig fase til verdivurderinger, vilkår eller utvanning som ikke er i tråd med deres utviklingsfase eller forventningene i markedet.
Atomico
Investeringsselskapet ble stiftet av den svenske gründeren bak Skype og Kazaa, Niklas Zennström, i 2006.
Selskapet lukket nylig et fond på åtte milliarder kroner.
I tillegg til i norske Spacemaker, har selskapet plassert penger i noen av kontinentets heteste oppstartsbedrifter, inkludert Klarna, last.fm, Lime og Stripe.
Lagier i Byfounders mener Meisal er inne på noe av grunnlaget for et sunt og sterkt startup-økosystem, «nemlig et velfungerende investormiljø».
– Når gründerne vannes ut, eroderer også insentivene deres til å fortsette å skape vekst for selskapet. Kortsiktig kan det se ut som man som investor gjør en god «deal», men langsiktig oppnår selskapet kanskje aldri sitt fulle potensiale. Dette er ikke bare negativt for gründerne og investoren selv, men overordnet sett også for Norges konkurranseevne, sier han.
Annonse
I det danske investeringsselskapets avtaleverk hevder Lagier å legge mye vekt på oppside-potensialet, og lite på nedsiden.
– Det er dette venture-kapital handler om: vinnerne sikrer fondet, mens tap heldigvis begrenser seg til det investerte beløp. Å kjempe for å «sikre» nedsiden ved å skvise gründere er ikke verdt de langsiktige konsekvensene.
Annonse
– Heldigvis har gründere med globale ambisjoner i dag et valg. De behøver ikke begrense seg til små, lokale investornettverk, noe Onio er et godt eksempel på. Vi anbefaler alle gründere til å tenke nøye gjennom hvem de vil ha med seg på reisen. Ikke fokuser bare på beløpet, men også hvor man kan få den støtten og nettverket man trenger for å skalere internasjonalt. Dette er noe vi legger stor vekt på når vi jobber med gründere, sier Langier.
Unødvendig og usunt press
Blume i Atomico understreker at ikke alle startup-investorer i et økosystem er like; det er store variasjoner når det gjelder objektenes utviklingsfase, erfaring med markedet - og hvor oppdatert man er på bransjestandarder- og praksis.
– Men også derfra vil jeg snevre det inn ytterligere. Profesjonelle, teknologiorienterte VCer er ikke problemet her; derimot handler det mer om enten ikke-profesjonelle investorer eller ikke-teknologiske investorer som kommer inn på et tidlig stadie og er mindre sofistikerte i måten de tenker rundt senere finansieringsrunder og eierskap i selskapets vekstreise, sier Blume.
– Hvis vi snur på det, er norske oppstartsbedrifter urealistiske i egne forventninger til prising av selskapene?
– Jeg tror ikke de fleste gründere er urealistiske om selskapets verdi, sier han, men legger til et «men»:
– Hvis de er for høyt priset tidlig, legger det veldig mye unødvendig og usunt press på gründeren til å enten rettferdiggjøre verdivurderingen gjennom vekst eller ved å kun ta imot penger fra investorer som er villige til å fortsette den trenden.
– Hvis fremtidige investorer ikke er villige til å matche denne verdivurderingen, særlig hvis den vesentlige veksten uteblir, da har en gründer kanskje ikke noe annet valg for å holde selskapet i live enn å akseptere en lavere vurdering, som kan skape langsiktige negative signaler om selskapet i markedet, advarer Atomico-investoren.
Fem gode råd
Blume legger til at det er flere måter å løse gammeldagse eierstrukturer og avtaleverk på - men påpeker at dette øker kompleksiteten i en investering, som således blir mindre attraktiv for investorer.
– Vi vil jo forsikre oss om at vi opprettholder et godt forhold og er rettferdige med gründerne, de tidlige investorene og de ansatte når vi investerer, og slike endringer kan påvirke det, sier han.
Blume påpeker også at problematikken med tidlig utvanning av gründere og kompliserte eierskapskabaler ikke er unikt for Norge, ei heller Norden, men at elementer av dette er tydelig i ethvert økosystem som er i en modningsprosess.
Han har noen klare råd til både investorer og gründere i et slikt marked:
Lokale investorer og lokale oppstartsbedrifter bør studere Silicon Valley eller europeisk mønsterpraksis når det gjelder finensieringsrunder.
Jobb med internasjonale rådgivere, eksempelvis paneuropeiske advokatbyrå som spesialiserer seg på teknologi.
Den norske venturekapitalforeningen NVCA bør jobbe for å produsere maler til avtaleverk i tråd med praksisen til deres britiske søsterorganisasjon.
Styremedlemmer som har erfaring med mer tradisjonelle selskaper bør studere investeringene i VC-støttede enhjørninger og se på disse som reiser, siden de skal rådgi selskaper.
Europeiske og lokale investorer med et internasjonalt perspektiv bør fortsette å bruke tid i det norske økosystemet for å utdanne gründere og investorer innen finansieringspraksis.
Bransjen svarer
I en kort kommentar til Shifter, sier administrerende direktør i interesseorganisasjonen Norsk Venturekapitalforening (NVCA), Ellen Amalie Vold, at hun ikke kjenner seg igjen i det Kjetil Meisal i Onio eller de to fondende beskriver.
– Min opplevelse er at super pro rata-avtaler ikke er vanlig i det norske VC-miljet, og at det kun er noen fond som bruker dette, sier hun.
Samtidig viser hun til at det allerede finnes metoder som foreningen oppfordrer medlemmene til å benytte, og viser blant annet til StartupTools, et initiativ og samling av dokumenter og maler som støttes av blant andre Alliance Venture, We are Human, Katapult og Snö.
– Det eksisterer allerede en del bransjestandarder og maler for gode avtaler, som flere norske VC-aktører står samlet bak, sier Vold.