Ansvarlig for teknologi - og gründersatsningen i meglerhuset Pareto Securities, Tarjei Mellin-Olsen, sier kapitalinnhenting for unoterte teknologiselskaper er et voksende forretningsområder for selskapet.
Ansvarlig for teknologi - og gründersatsningen i meglerhuset Pareto Securities, Tarjei Mellin-Olsen, sier kapitalinnhenting for unoterte teknologiselskaper er et voksende forretningsområder for selskapet.

Tarjei Mellin-Olsen trekker i trådene når gründere henter megasummer fra utlandet

Mange vekstselskaper går til meglerhuset Pareto Securities når de store pengene skal hentes. Dette skal til for å slippe inn dørene.

Publisert

Meglerhus blir ofte omtalt som tilretteleggere for selskaper som skal børsnoteres. For et typisk selskap i Shifters spalter er børs derimot ikke aktuelt i nærmeste fremtid.

De siste årene har de norske meglerhusene også kastet seg over rushet av private, fremadstormende teknologiselskaper, som trenger mye penger for å vokse.

I Norge er Pareto Securities aktøren som hjelper flest gründerselskaper med å hente investeringer fra internasjonale investorer.

Tise, Milrab, Mercell, 24Seven Office, Meltwater, Attensi, Xeneta, Documaster, Pexip, House of Control og InRiver er eksempler på teknologiselskaper som fikk internasjonale topp-investorer på eiersiden med hjelp av meglerhuset.

Disse var også invitert til å presentere blant 75 ledende selskaper på Pareto’s nordiske TechSaaS konferanse den 10. og 11. november, der de møtte over 1000 investorer virtuelt.

Vendepunktet kom i mai 2020

Ansvarlig for teknologi- og gründersatningen til Pareto heter Tarjei Mellin-Olsen.

– Pareto ble startet fordi vi ville støtte norske gründere og hjelpe dem med å hente kapital. På 80-90-tallet var det primært gründere innen stål og industri. Det var mye skip og rigger knyttet til olje- og gass, og investorene fant vi blant annet i New York og Asia, sier han.

Han forteller at mye har skjedd siden den gang. Teknologi er i dag et av de største forretningsområdene til meglerhuset, som rager høyt over det nye Nationalmuseet ved Aker Brygge.

Grunnen til den tunge satsingen på teknologi er rett og slett fordi Pareto ser en stor og voksende etterspørsel etter slike investeringer, denne gangen fra USA og kontinental-Europa.

Selv om teknologi har vært et område for Pareto siden 90-tallet, er det først de siste par årene det virkelig har skutt fart.

Mellin-Olsen forteller at vendepunktet kom i mai 2020.

– Det som virkelig satt ballen i gang var børsnoteringen av Pexip. Det var en stor øyeåpner for utenlandske investorer, som så at det skjer spennende ting i Norge, sier han.

– Vi er veldig glad i at man har en visjon, men...

Når selskaper kommer til en vekstfase, er behovet for kapital ofte stort. Det er få investorer i Norge med appetitt for å spytte inn 50-100 millioner kroner i selskaper i en tidlig vekstfase med negativ kontantstrøm.

Det er der Pareto kommer på banen. De trekker på nettverket i Norden og resten av verden for å finne riktig investor(er) til selskapet.

Mellin-Olsen forteller at de får mange henvendelser. Godt under halvparten slipper gjennom.

- Men vi følger spent med utviklingen av alle som kommer til oss, og håper å kunne hjelpe til ved neste korsvei, sier Pareto-toppen.

Det er flere formelle krav Pareto setter før de eventuelt hjelper med kapitalinnhenting.

– Vi er veldig glad i at man har en visjon, men man må ikke være overselgende. Investorene liker at det er substans. Substans og bevist forretningsmodell er vel de to nøkkel-tingene vi vurderer, sier Mellin-Olsen.

Få engleinvestorer i banken

–Selskapet må ha fått til tydelige resultater med forretningsmodellen i form av brukere og inntekter. Ledelsen må bevise at de har noe som folk er villige til å bruke penger på. Dette er helt avgjørende, sier han.

Mellin-Olsen sier også at normen er at selskapene de bistår har en omsetning på minst 50 millioner kroner. Unntak har blitt gjort, men det er stort sett der det ligger.

Når det kommer til bransjer, sektorer, målgruppe (B2B, B2C) har ikke Pareto noen føringer.

Blant investorene de er i kontakt med er det mange forskjellige preferanser, men jobben Pareto gjør er å finne den eller de investorene som matcher med selskapet.

Hvor mye penger selskapet trenger er også avgjørende. Det er få engleinvestorer i nettverket til Pareto.

– Er selskapet for tidligfase, er det ikke for oss. Vi har hentet mindre beløp, men vi bør kunne hente minst 50-100 millioner kroner, som start, sier Mellin-Olsen.

Omfattende forarbeid

Er tingene nevnt over på plass, starter prosessen med å klargjøre selskapet for å presenteres for potensielle investorer.

Regnskap, avtaler og juridiske prosesser i selskapet gåes gjennom med «lupe» og «røntgen» av tallknuserne i meglerhuset.

– Vi bruker mye tid med revisorer og advokater for å sørge for at alt er riktig. Investorer skal vite at vi har gått grundig gjennom regnskap og avtaler. Det er vår forpliktelse overfor investorene at alt er gått igjennom med røntgen, sier Mellin-Olsen.

– Det er en slags due diligence for investorene. Vi gjør det forarbeidet slik at de er sikre på at alt det som står i informasjonspakken, faktisk er riktig, sier han.

Bruker nettverk og ansatte over hele verden

Tise er et selskap som kom helskinnet gjennom prosessen.

Da det amerikanske vekstfondet Luxor Capital Group, var med i en runde på 60 millioner kroner i markedsplassen, mot en eierandel på 18 prosent, var Pareto tilrettelegger.

– Vi har snakket med Tise en stund og synes konseptet var spennende. Det er to ting vi mener gjør Tise attraktivt. Det er en plattform: lykkes du med å bli nummer en, så får man en selvforsterkende nettverkseffekt. I tillegg er miljø og bærekraft veldig i vinden, sier Mellin-Olsen.

Luxor-investeringen i Tise kom til ved at det var en megler på New York-kontoret til Pareto som så at Tise kunne være en match for det amerikanske milliardfondet.

– Vi hadde egentlig tenkt å gå bredt ut, men så var det en så god match mellom hva Tise ønsket og hva slags case Luxor så etter, så da ble det en bilateral deal.

Meglerhuset var også involvert i Lugard Road Capitals investeringer i bedriftslæringsplattformen Attensi, Tise, Bookis og shipping-tech-selskapet Xeneta.

Den store flaskehalsen er ikke mangel på kapital eller risikoappettit

Tarjei Mellin-Olsen mener fordommen om at nordmenn er risikoaverse og foretrekker å investere tid og penger i eiendom og andre «trygge» assets, er litt feil.

– Blant det vi ser er det ikke mangel på å ta risiko, om det er som gründer eller investor i Norge. De vi jobber med tar virkelig steget og hopper ut i det. Vi har flere eksempler på de som har gjort det og lykkes.

Mellin-Olsen nevner på sparket Oda og Kahoot, som eksempler.

– Dette er selskaper som virkelig har fått det til. De har bevist at det er mulig og vil gjøre at stadig flere tør å hoppe etter, sier han.

Tilgangen på kapital, og eventuell mangelen på risikovillighet blant norske investorer, mener han kommer i skyggen av det Pareto vurderer som den aller største utfordringen for norske teknologi-selskaper: mangelen på nok kompetanse.

– Når alle vekstselskaper har mål om å vokse 30 prosent i året, er det rett og slett ikke nok folk til alle, så det ser vi på som den største flaskehalsen.

– Det er en utfordring for både store og små selskaper, sier Mellin-Olsen.

Mener Norden er nest best i klassen

Mellin-Olsen viser til Cognite, som et eksempel på IT-selskaper som har vært flinke til å løse kompetanseutfordringer. De har en arbeidsstokk fra alle verdenshjørner.

Shifter har på etterspørsel fått en liste over alle nasjonalitetene i Cognite, som viser at de har ansatte fra 64 forskjellige land.

– Norge og Norden har gode arbeidsvilkår, miljø og et attraktivt samfunn som har alle forutsetninger for å tiltrekke seg gode folk.

– Men ikke minst skjer det utrolig mye bra på utviklingen. Jeg blir stadig overrasket over hvor mange spennende miljøer som stadig dukker opp. Det er en villighet til å sette i gang gründervirksomhet, som man bare har i her og i USA, mener vi, sier Mellin-Olsen.

Powered by Labrador CMS