Frykter bråstopp for startups på grunn av kompetansemangel
Gapet mellom behovet for teknologer og tilbudet i markedet øker drastisk, ifølge aktører i bransjen. Nå frykter flere at den gode utviklingen i oppstartsmiljøet skal kollapse.
Oslo er i ferd med å posisjonere seg som en viktig tech-hub i europeisk skala. Stadig mer internasjonal kapital sluses inn i norske, teknologitunge oppstartsbedrifter, og suksesshistoriene blir flere.
Samtidig blir kampen om nøkkelkompetansen, som har drevet bransjen fremover, stadig tøffere. Både tradisjonell industri og offentlig sektor jakter utviklere og annen teknisk kompetanse.
I en fersk Menon-rapport fra Oslo Business Region kommer det frem at en av de største barrierene for vekst for norske scaleups, er mangel på nettopp denne typen kompetanse. En Abelia-rapport fra januar viser lignende tall.
Det samme forteller Nils «Nissik» Juell om selskapene ved Startuplab. I deres egen jobbportal, som formidler stillinger for drøyt 100 av selskapene som gjennom årene har sittet hos dem, er det 180 ledige posisjoner. Over halvparten er tekniske stillinger.
– Det sier litt om omfanget, sier Juell.
– Alle selskapene her trenger å rekruttere teknologikompetanse, altså utviklere av forskjellig slag. Og alle erfarer at det er vanskelig. Men ikke umulig!
Nødvendig onde
Isolert sett mener Juell at utviklingen er positiv. I det legger han at det både kommer flere teknologer ut fra universitetene, og at det etableres flere teknologibedrifter.
– Men behovet øker mer enn tilbudet, påpeker han.
Derfor mener Juell at det har blitt et nødvendig onde for oppstartsbedrifter å outsource teknologiutviklingen i tidlig fase.
– Ikke av hele tech-teamet, og ikke på bekostning av en egen CTO, men for å ha nok ressurser til å komme ut i markedet med et produkt, sier han.
Tett på utviklingen
En som har merket utfordringene med å få tak i dyktige utviklere, er Christoffer Andvig, daglig leder i fintech-startupen Neonomics.
Selskapet, som hjelper tredjepartsaktører med å få tilgang til bankdata via PSD2-API-er, har vokst kraftig det siste året. Antallet ansatte har nesten doblet seg til 80 siden pandemien rammet landet. Flere av nyansettelsene er utviklere.
– Vi skulle gjerne ha vært enda flere, men å rekruttere utviklere i Norge er svært utfordrende, sier Andvig.
Løsningen har selskapet stort sett funnet i utlandet.
– Vi har rekruttert mye utenfor Norge, mennesker som velger å flytte hit, sier han.
Selskapet har også etablert et utviklermiljø på 12 personer i Ukraina. Outsourcing, som mange andre startups har valgt, har imidlertid ikke vært et alternativ for Neonomics ennå.
– Vår grunnleggende tanke er at innovasjonsutvikling bør skje i fysisk nærhet til hovedvirksomheten. Derfor må vi ha folk her i Norge. Ren produksjonsutvikling er det derimot mulig å få gjort andre steder, sier han.
For å motvirke noe av utfordringene med å finne kompetent arbeidskraft i Norge, vurderer selskapet nå å sette opp flere utviklingskontorer i andre EU-land.
Startup-stopp
Det økende gapet mellom behovet og tilbudet på dette området er særlig tydelig i rekrutteringsbyråene.
– Til slutt vil det sette en stopper for vekst, eller en stopper for at nye startups kommer på banen i det hele tatt. Det kan til og med sette en stopper for investeringer, sier Erik Falk Hansen.
Han er daglig leder i Avantgarde Search, som spesialiserer seg på rekruttering av teknisk kompetanse til oppstartsselskaper.
Også bergensbedriften Wa.works merker den økte etterspørselen etter utviklere. Selskapet tilbyr en plattform som kobler selskaper med teknisk kompetanse. De hadde en økende trend før pandemien slo til og alle potensielle kunder satte det meste på vent, men nå er markedet for alvor tilbake.
Hittil i år har Wa.Works solgt mer enn i hele fjor. Stadig flere etablerte virksomheter melder seg på i kampen om teknologene og skviser dermed mulighetene til startups, bekrefter gründer og daglig leder Stine Therese Andreassen.
– Den største ulempen er at de ikke har flere utviklere. De fleste ser etter en CTO. Da har de ikke et miljø, og den som går inn, blir eksperten. Det er en stor utfordring for tidligfase-selskaper, mener hun.
Det viktige fagmiljøet
Utfordringen bekreftes langt på vei av konsulenthuset Forte Digital. På fire år har selskapet gått fra 0 til 140 ansatte, hvorav godt over halvparten er utviklere. For tiden onboarder de én minst utvikler i uka.
– Muligheten for å være i et fagmiljø, er noe teknologer trekker frem. De vil være et sted hvor man kan dele og få kunnskap. Vi er en kunnskapsbransje hvor det hele tiden skjer mye innen fagutviklingen, forklarer daglig leder John Øyvind Kårikstad.
Han deler bekymringen om en bråstopp for oppstartsselskapene.
– Mange av de store, som tidligere har kjøpt konsulenttjenester, har bygget opp interne avdelinger. Det gjelder også det offentlige, og det tømmer markedet litt, sier han.
Det spesielle fjoråret akselererte denne utviklingen.
– Behovet til dem vi jobbet med, økte veldig. Nesten alle har bedt om økt utviklingstakt. Da øker behovet, og dekningsgraden blir mindre og mindre.
– Vi er bekymret, ikke bare for startups, men for hele IT-bransjen. Jeg er ikke sikker på at man vil klare å levere på behovet som kommer, sier Kårikstad.
Skoler og seniorer
Alle varskuropene kommer med et ønske om flere IT-studieplasser.
– Det er på et overordnet nivå at handlinger må tas. Da tenker jeg på utdanningsdirektoratet og regjeringen. Koding må rett og slett inn i ungdomsskolen, og da mener jeg virkelig må, sier Falk Hansen i Avantgarde Search.
Selv om det skulle komme en dramatisk økning nyutdannede utviklere, vil bransjen være i problemer, ifølge Kårikstad i Forte Digital.
– Man mangler folk med erfaring, de med seniorkompetanse. Det tar normalt tid før man blir senior, men i dag får folk med to års erfaring den tittelen. Det er nytt i vår bransje, sier han.