arbeid
Skal få folk til å flytte til bygda – har fått henvendelser utenfor Norge
Marion Solheim har lansert plattformen som skal fungere som et bindeledd mellom folk som ønsker å flytte til norske bygder og kommuner som skriker etter arbeidskraft.
Publisert
Sist oppdatert
For knappe to måneder siden startet og lanserte gründer Marion Solheim plattformen Freysta (uttales «Freista») – den første søkbare, norske bygdeportalen. Siden har de fått ukentlige henvendelser fra folk rundt om i Europa som vurderer å flytte til norske bygder.
– Plattformen fungerer som et bindeledd mellom potensielle tilflyttere til distriktene i Norge, og kommunene som er der, men kan også brukes av nordmenn og utlendinger som vil feriere i Norge, forklarer Solheim.
«Matchmaking» for bosted
Først, kan brukerne krysse ut hvilke fasiliteter de trenger eller ønsker å ha der de skal bo, og så får de opp alternativer som matcher de kravene.
For eksempel kan man si at man vil ha skianlegg, barnehage, kjøpesenter eller ønsker å synge i kor. Skal man bare på ferie, vil man kanskje heller krysse av på hotell, fjord og fjell.
Når du er ferdig med å filtrere, kommer det opp en liste med bygder som passer dine behov, med vakre bilder og en unik og morsom beskrivelse av bygda. Kommunene på plattformen bidrar med informasjon om ledige bosteder, barnehageplasser og arbeid.
– Det er god gammeldags «digital matchmaking», rett og slett. Men der man på Tinder eller Finn leter etter drømmetypen eller drømmebilen, skal vi hjelpe deg med å finne drømmebygda, sier Marion Solheim, daglig leder i Freysta.
Norge – kaldt og dyrt?
Det langstrakte land har lenge vært kjent som et kaldt, mørkt og dyrt sted oppi nord, med vakker og rå natur. Det er i hvert fall det vi hører fra europeere lenger ned på kontinentet når vi selv drar på ferie.
Men med svak kronekurs og stadig mer ekstremvær sør i Europa, er det flere som velger å reise hit på ferie for å unnslippe varmen.
– Senest i forrige uke fikk jeg mail fra en spanjol, som beskrev måneder i hetebølge med temperaturer over 40 grader. Han skrev at han ikke orket det mer. Han ville flytte vekk derfra, forteller Solheim.
Spanjolen er ikke den eneste – TV2 skrev forrige måned om at stadig flere utenlandske turister reiser til Norge for å kjøle seg ned.
På toppen av dette, kommer en lang periode med svak kronekurs, som har økt europeernes kjøpekraft i Norge. Det, kombinert med langsiktige spådommer om mer og mer ekstremvær sør på kontinentet, gjør at timingen til Freysta tilsynelatende er svært god.
Ren luft og trygghet
I tillegg til temperaturen, forklarer Solheim at verdensbefolkningen i økende grad er opptatt av å ha tilgang til ren luft, rent vann og ren mat der de bor.
Vi nordmenn tenker kanskje ikke så mye på hvor god luftkvaliteten og vannet er her til lands, eller hvor lite antibiotika det er i maten sammenliknet med mange andre steder, men disse kvalitetene gjør at vi er et svært attraktivt land å flytte til.
Solheim trekker frem, og Verdens helseorganisasjon (WHO) kan bekrefte, at luftforurensing alene tar livet av syv millioner mennesker årlig, ved å forårsake slag, hjertesykdommer, lungekreft, kols og andre lungeproblemer.
Lett å planlegge Norgesferien
Høy rente, svak kronekurs og flyskam fører dessuten til at mange nordmenn heller velger å feriere i Norge.
Da kan det være fint å ha en plattform som tilgjengeliggjør ukjente perler:
– Alle vil jo til Lofoten, Geiranger, Olden og Loen, men så finnes det jo så utrolig mange skjulte perler i Norge, som man nærmest ikke har tilgang til med mindre man kjenner noen som har vært der. Da er det kjekt å kunne utforske selv på Freysta, sier Solheim.
– Dessuten reiser man jo på Norgesferie for å få flotte naturopplevelser, og de er jo ofte bedre når man kjenner seg helt alene i fjord og fjell, enn når man går i kø opp til Trollstigen, ler Solheim.
Vinn-vinn for distriktene
Distriktspolitikken står sterkt i Norge, og med en økende urbaniseringsrate, sitter mange bygder rundt om i landet og skriker etter arbeidskraft. Staten hjelper bygdekommunene med tilskudd for tilflyttere, men det er likevel vanskelig å finne folk som vil flytte.
– For mange av kommunene, spares abonnementsutgiften raskt inn fordi de mottar innbyggertilskudd for å rekruttere tilflyttere, forklarer Solheim.
– Det er en vinn-vinn situasjon for oss og kommunene, legger hun til.
Akkurat nå og ut 2024, er Freysta gratis for kommunene. Etter det, vil de betale et årlig abonnement per bygd de har på plattformen. Skal man kun ha én bygd, koster det 35.000 kroner, mens bygd nr. to koster 15.000 og bygd nr. tre 10.000. Ønsker kommunene å ha flere bygder enn dette på Freysta, lover Solheim at de kan få en god pakkepris.
Det er altså slik Freysta skal tjene penger, som blant annet skal dekke utvikling av plattformen og markedsføringskostnader. Tidligere i år fikk de også 250.000 kroner fra Lehmkuhlfondet til utvikling av nettsiden.
– Vi skal være hel ved
Solheim er imidlertid tydelig på at målet ikke er å bli rik på å få folk til å flytte til bygda, men at hun selv er engasjert i å holde kultur og samfunn i live i distriktene. Solheim er odelsjente på Solheim gård i Nordfjord i Sogn og Fjordane. Hun har også jobbet som journalist i NRK i mange år.
– Jeg er opptatt av at produktet vårt skal være hel ved. Vi skal ha noe ekte å tilby folk.
– Vi har god tid og skal gjøre dette skikkelig og grundig. Jeg ser for meg at antall brukere og antall kommuner på plattformen vil vokse litt om hverandre.
– På sikt håper jeg vi har hundre- og etter hvert tusenvis av bygder på plattformen.
Hun forteller at kommunene de har vært i kontakt med er svært begeistret for tilbudet, og mange uttrykker at dette kanskje er løsningen de har lett etter.
– Vi blir stadig kontaktet av ulike bygdelag som vil være med på plattformen. Og når det er vi som tar kontakt, opplever vi at spesielt de minste bygdene er entusiastiske. Mange av dem har ikke ressurser til å ha nettsider med god og oppdatert informasjon, og spesielt ikke på engelsk.
– Men det er jo helt essentielt å ha informasjonen på engelsk dersom man skal tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft.
Mangfold i distriktet
Solheim forteller at hun stadig blir overrasket over hvor mangfoldige norske bygder er:
– På øya Løkta i Dønna kommune, fikk jeg vite da jeg snakket med noen fra kommunen, at de har en skog full av 600 teddybjørner. Det er jo morsomt å vite!
– Bygdene i Norge har alle sitt særpreg – vi har noen steder der det er mange gründere, andre steder der tettheten av kunstnere er høy. Vi prøver å fremheve det unike med hver bygd på plattformen ved hjelp av korte og noen ganger humoristiske beskrivelser av stedene, sier Solheim.
Tar man en rask kikk på bygda «Sletta» på Radøy utenfor Bergen, ser man et bilde av tilsynelatende amerikanske prærielignende bygninger i norsk natur. Slagordet for Sletta er «Howdy Cowboy!». Under kan en lese at Sletta har en unik tilknytning til USA, og at mange nordmenn som emigrerte dit, senere kom hjem og etablerte seg her.
Kanskje kan dette være et spennende sted for amerikanere å besøke eller flytte til?
Mange muligheter utenfor byene
Solheim ønsker at flere skal se hvilke muligheter som finnes i distriktet i Norge.
– Flytter man til et mindre sted i Norge, kan man gjerne få hus og hage til en veldig god pris. Jeg tror nok at mange, både i Norge og utenfor, har lært av pandemien at man kan jobbe fra et annet sted enn kontoret.
– Samfunnet vårt blir også mer individualistisk, der man i større grad er opptatt av sin egen lykke enn å gjøre som alle andre. Mange finner ro og lykke utenfor byen – der er jo gjerne derfor man drar på hytta, sier hun.
Solheim bor for øyeblikket i Bergen med barn i barnehage, på barneskolen og to som skal begynne på videregående til høsten.
– Skal du flytte tilbake til bygda en dag?
– Ja, jeg kjenner mer og mer dragning dit. Det ligger vel i blodet, at jeg vil tilbake til gårds. Men først må barna bli voksne og flytte ut, ler Solheim.
