Det begynte med et par mindre varehus på Vestlandet og 300 varer for to og et halvt år siden. I fjor vår ble det kjent at markedsplassen for salg av overskuddsvarer innen bygg hadde hentet 40 millioner kroner fra blant andre Schibsted og Orkla. Siden den gangen har snøballen rullet raskt hos gründer Anjali Bhatnagar og hennes Tørn. I forholdsvis nyinnflyttede lokaler i Stortingsgata i Oslo kan selskapet feire at de siden lanseringen i 2020 sammen med sine handelpartnere har hindret 500 tonn nye, ubrukte byggevarer fra å bli kastet . Selskapet har nå over 200 byggevarehus på plattformen, og lanserte i Sverige i høst.

– Det som er ekstra gledelig er at det er rapportert en liten nedgang i avfall fra bygg og anlegg. Vi skal definitivt ikke ta æren for dette alene, her spiller nok bransjens fokus på gjenbruk også inn, men det viser antakelig at vi kan oppnå store ting når mange krefter trekker i samme retning, sier Bhatnagar.

Stor gjennomgang: Nå har Schibsted startup-verdier for nesten tre milliarder

Positiv effekt av tøffe tider

Den krevende situasjonen i økonomien med høye energipriser og stigende renter har ført til en kraftig brems i byggeaktiviteten. Det som kanskje kunne hørtes ut som krise for en aktør som lever av å levere varer i dette segmentet, slår tvert imot ganske positivt ut. For når de ordinære bestillingene stopper opp og lagrene fylles opp, blir det mer varer til salgs via Tørn. Og når de som fortsatt bygger må spare penger, blir det flere som handler av de langt billigere overskuddsvarene til Tørn.

– I kommende vanskelige tider, er Tørn en løsning som kan hjelpe på begge sider, både handel og forbrukere.

I oktober kjørte hun for første gang radioreklame for plattformen. Målet var å øke kjennskapen til overskuddsvarer, at det faktisk er mulig for folk å kjøpe disse for en billigere penge, og slik få flere inn i loopen. For når kundene først har brukt markedsplassen én første gang, så handler de igjen og igjen. Rekordholderen har så langt handlet over 85 ganger. Tørn får i tillegg til reklameflatene, også hjelp av jungeltelegrafen.

– Når noen gjør en god deal, blir de gjerne stolt av den, og forteller videre til andre de kjenner, påpeker Bhatnagar.

Klimahjelp

Makroøkonomien er ikke den eneste drivkraften som hjelper Tørn. Anjali Bhatnagar opplever et veldig stort trykk fra EU-systemet for å gjøre byggebransjen mer bærekraftig. Dette vil endre rammevilkårene både her hjemme og i flere av markedene selskapet vil inn i den nærmeste fremtiden. Aktørene vil i større grad bli tvunget til å gjenbruke materialer og utstyr, men også selge overskuddsvarer som i dag blir kastet.

– Det vil komme en tsunami av nytt regelverk, påpeker Bhatnagar.

Utviklingen går i retning av at også de minste entreprenørbedriftene må vise at de er bærekraftige i byggprosjektene og rapportere på dette. Hittil har plattformen henvendt seg til byggevarehus på den ene siden og vanlige folk på den andre siden. Nå vil Tørn utvide konseptet ved å selge til håndverksbedrifter. De vil videreformidle overskuddene som produsenter og grossister sitter på – for eksempel varer med ubetydelige småfeil, slik som fullt brukbar stein i litt feil fargenyanse.

Ved å koble seg opp mot systemene som bransjen bruker, kan Tørn komme inn tidligere i planleggingsfasen, og prosjektet kan byggeprosjektet kan legges opp til hva som er tilgjengelig av overskuddsvarer. Med en mellomlagerløsning vil Tørn lagre varene frem til håndverkerne trenger dem.

– Besparelsene i kroner og miljø vil bli store, påpeker Bhatnagar.

Nøtten Norge

Norge har vært testlandet til Tørn, et «skikkelig vanskelig testland» på mange måter, ikke minst når det kommer til frakt.

– Butikkene er overalt og kundene er overalt i et land med få mennesker og spredt bebyggelse. Det har vært en hard nøtt, selv om vi er forholdsvis mye bedre digitalisert enn andre land, og bruker mye penger på oppussing.

Hun tror det blir enklere i Sverige, Danmark og Tyskland som nå står for tur, der det er tettere mellom folk og fraktavstandene kortere.

Det norske selskapet bruker partnerne de allerede har om bord her i Norge til å gå inn i Danmark og Tyskland. Da Tørn prelanserte i Sverige etter sommeren, hadde de tre store kjedene XL-bygg, Carl Hedin og Beijer Bygg allerede sluttet seg til.

Podcast: Tørn-gründerens vei fra bruktmote til byggevarer

Tankesett som konkurrent

– Hvilke konkurrenter har dere der ute?

– I vår første analyse har vi ikke funnet noe tilsvarende Tørn i de andre landene. Den største utfordringen er å endre “business-as-usual”-tankesett for både selgerne og kjøperne.Vi opplever at det er en større endring i gang og flere og flere innen handel ser at ved å la Tørn håndtere salg av overskuddsvarer, kan de fokusere på sin kjernevirksomhet, hente igjen på arbeidskapital, spare kostnader og kaste mindre.

På kjøpersiden her i landet er det også fortsatt slik at folk flest er mer opptatt av å få noe billig enn å bidra til å redde kloden. Tyskland har kommet lengre her, og det er en større bevissthet enn i Norge.

– Det har ennå ikke vært noe skifte hos den store befolkningen på dette området. Flertallet vil bare gjøre gode deals. Det er min erkjennelse.

Øker inntektene

Det har også begynt å komme inntekter ut av plattformen. Mens 2020 var et pilotår med litt over fire millioner kroner i omsetning, økte Tørn til 20 millioner i 2021. I 2022 var tallet oppe i 31 millioner kroner. Ambisjonen i år er å tredoble dette tallet når Tørn ruller ut flere kjeder de nylig inngikk avtaler med både i Norge og Sverige

– Vi hadde håpet på en dobling i 2022, men i en bransje med store aktører med lange beslutningsprosesser tar det tid å få en effekt av avtalene vi inngår.

Hittil har Tørn tjent en flat provisjon på 20 prosent på varer de selger. Etter hvert som de går inn i nye markeder satser de på å differensiere mellom kategorier av produktene.