Tre investorer tar kontroll over mer enn halve Oda - til heftig kutt i verdivurderingen

I fjor galopperte Oda for fullt, og kranglet med Cognite om hvem som var landets første enhjørning - det vil si et privateid og unotert selskap med en verdivurdering over én milliard dollar (omtrent 10 milliarder kroner).

Siden har teknologi- og vekstaksjer verden over falt som en stein, og kapitalmarkedet har nærmest tørket inn.

Oda har i år vært på jakt etter penger for å vokse videre. I høst ble det kjent at de ville hente 1,5 milliarder kroner - samtidig som over 100 ansatte måtte gå.

Nå er selskapet i mål med pengejakten. Inn på eiersiden kommer de norske oppkjøpsfondene Verdane og Summa Equity.

Førstnevnte vender tilbake som aksjonær etter å ha solgt seg allerede ut i 2016. I tillegg har den eksisterende storeieren Kinnevik skutt inn mer kapital.

Trioen har nå kontroll over mer enn halve selskapet.

– Det har vært en lang prosess. Vi har fått den kapitalen vi trenger. Det er fantastisk. I en sånn situasjonen som nå handler det om å komme gjennom det, og være godt posisjonert, sier gründer og administrerende direktør Karl Munthe-Kaas til Shifter.

«Festen er over, enhjørninger har mistet maska, og gründerne må tåle å bli tynt for verdier»

Heftig prisfall

På toppen av dette har Prosus og Rasmussengruppen konvertert et lån på over 600 millioner kroner som ble gitt i sommer, til aksjer. Dermed er det totalt hentet inn omkring 2,1 milliarder kroner i frisk egenkapital til selskapet.

Prisen i transaksjonen ble satt til to milliarder kroner, omtrent 80 prosent lavere enn i handelen som gjorde Oda til enhjørning i fjor. Medregnet konverteringen er prisen 1,4 milliarder kroner. Riktignok spiller valutakursene en rolle her, og utviklingen i dollarkursen har ikke gått i vekstselskapets favør.

Etter emisjonen vurderes Oda til en verdi på 3,5 milliarder kroner.

– At den måtte ned, var innlysende. Det er klart at den går mye ned også, men det er først og fremst på grunn av kapitalbehovet. Vi var midt i en aggressiv ekspansjon. Det er ikke noe du kan skru ned. Mange selskaper gjør alt de kan for å kutte kostnader nå, det har vi for så vidt også gjort, men vi har ønsket å ivareta ekspansjonen. Da måtte vi hente mye penger, og det presser kursen. Sånn er det når det bare ikke er så mye kapital der ute som det var, sier Munthe-Kaas.

I tråd med markedet

Gründeren mer eller mindre avfeier det voldsomme prisfallet som uviktig for selskapet.

– Det sier mest om markedet. Når du bygger ny infrastruktur og er et vekstselskap med det kapitalbehovet vi har hatt, da er ikke det noe du klarer å kronerulle med venner og kjente. Det må du hente i markedet, og der har det vært utrolig stramt, rett og slett.

Man trenger ikke å se lenger enn til Sverige for å se at det er sant; fintech-kjempen Klarna måtte gå med på å kutte prisen med 80 prosent i sommer.

Det samme ser man på børsen, særlig i bransjer som grenser til det Oda opererer i. Delivery Hero har falt 59 prosent, Just Eat er ned 60 prosent, og Doordash har rast 66 prosent så langt i år.

Også blant de aller største teknologiselskapene har kapitalkrisen kommet til syne i form av kraftige sparetiltak og store nedbemanningsrunder.

– Vi er i en sektor som faller kraftig. Nesten alle har også hatt fallende omsetning, sier Munthe-Kaas, men presiserer:

– Det har ikke vi.

Fullfinansiert til lønnsomhet

De nye pengene skal ifølge gründeren holde til å gjøre Oda lønnsom på gruppenivå. Det nylig publiserte, og svært forsinkede, årsregnskapet, viser at selskapet gikk 29 millioner kroner i pluss i Norge, men tapte 288 millioner kroner etter skatt totalt i fjor.

– Det er klart, når du er midt i en aggressiv internasjonal ekspansjon og får en finanskrise på toppen av det, så får det en effekt. Men halvannen milliard er et veldig stort beløp, og nok til at vi kan gjennomføre våre planer, sier Munthe-Kaas.

Regnskapet viser også en økning i omsetningen fra 1,98 milliarder kroner i 2020 til 2,47 milliarder kroner i fjor. I Norge, som står for det aller meste av inntektene, er salget ifølge selskapet mellom 15 og 20 prosent høyere nå enn på samme tid i fjor.

– Vi har sett på mange selskaper i hele Europa, og de er de eneste som kan vise til økt omsetning, sier partner i den nye storeieren Verdane, Staffan Mörndal.

– Men de har blitt påvirket negativt av at hele bransjen har gått dårlig, legger han til.

Selv om planen er at de nye pengene skal føre helt frem til lønnsomhet, påpeker både Mörndal og Martin Gjølme i Summa Equity at de er beredt på å spe på mer vekstkapital senere.

Krevende prosess

Munthe-Kaas forteller at de har utforsket mange ulike løp det seneste året, og endte altså med nye partnere fra hjemlige trakter.

– Det har vært krevende, fordi det har vært et bevegelig mål. Man må kalibrere seg selv og egne forventninger. Så fortsatte det bare å falle. Det har gjort prosessen i seg selv krevende. Det har vært vanskeligere å hente disse pengene i år, på denne kursen, enn det var å hente penger på en helt annen kurs i fjor, sier han.

Selve forhandlingene med Summa og Verdane, vil derimot ingen av partene omtale som krevende. De vedgår dog at pris var et viktig tema, og det som dro ut diskusjonene mest.

«Greedy when others are fearful»

Summa Equity blir gjennom transaksjonen en av de tre største eierne i Oda. De profilerer seg som en utpreget bærekraft-investor.

Bærekraft er nok ikke det første man tenker på, verken når tema er dagligvarer eller netthandel. Ansvarlig for Summa-investeringen, Martin Gjølme, forsvarer likevel plasseringen ved å peke på at Oda har mindre matsvinn enn vanlige dagligvarebutikker.

– Men dere benyttet dere også av en god finansiell mulighet?

– Absolutt. Vi går inn i dette som en lønnsom investering. Helt klart, sier Gjølme.

– Vi synes det var en bra deal, supplerer Mörndal i Verdane.

Munthe-Kaas benytter muligheten til å sitere Warren Buffet: «be fearful when others are greedy and greedy when others are fearful.»

– Ikke at de var grådige, altså. Men det er riktig å gå inn nå. Det er det som er paradokset. Vi er omtrent det samme selskapet som vi var i fjor. Ja, vi har justert planen fordi kapital har blitt vesentlig dyrere. Men vi er det samme selskapet, selv om kapitalmarkedet er et helt annet. Og det skaper muligheter.

– Dette blir et nytt kapittel. Nå resetter vi litt, og ser fremover.