Det nye drosjeregelverket i Norge fører med seg drastiske omveltninger for bransjen, og allerede har plattformselskapene Uber og Bolt satt i gang fra sin utfordrerposisjon i Oslo.

Som en fersk analyse fra Shifter viser, vil endringene påvirke de fleste deler av markedet - men kanskje aller mest sjåførene. Blant annet er kravet om at sjåførvirksomhet skal være et hovedgeskjeft fjernet. Dermed åpnes bransjeslusene for flere såkalte gig-arbeidere, som gjerne har løsere tilknytning til arbeidslivet.

Internasjonalt har Uber vært en ivrig motstander av både å definere sjåfører som ansatte, samt fagorganisering. I California ble et forslag nylig vedtatt ved folkeavstemning, som fritar aktører som Uber fra å definere sine sjåfører som ansatte. Dermed slipper selskapet å tilby goder som sykepenger og forsikring. Uber og en rekke andre selskaper i bransjen skal ha brukt 200 millioner dollar på kampanjen, ifølge Vox Recode, og i en investorpresentasjon avslørte de nylig at de vil presse på for å få til det samme nasjonalt i USA.

Norge kan sies å være et annerledesland hva gjelder gig-arbeid. Matleveringstjenesten Foodora, for eksempel, baserer seg på frilansere og selvstendig næringsdrivende i andre land - i Norge ansetter de budene. I fjor gikk de også med på å gi sine ansatte en tariffavtale (men arbeidsvilkårene er stadig under sterk kritikk).

Tech-gigantenes møte med «tariff'n»: Her står de avgjørende slagene om fremtidens arbeidsliv

Shifter har spurt Uber hvordan de forholder seg til disse spørsmålene i Norge. Selskapets kommunikasjonssjef i Nord-Europa, Rick Janse Kok, har svart via epost:

«Vi jobber kun med profesjonelle, lisensierte partnere i Oslo. Alle partnersjåfører på plattformen er uavhengige taxiselskaper med gyldig drosjelisens», skriver han.

Det innebærer at bilene har drosjeløyve, og sjåførene kjøreseddel. De uavhengige taxiselskapene Uber viser til, betyr slik Shifter forstår det i stor grad enkeltpersonsforetak.

– Hva er deres tilnærming til fagorganisering og kollektive avtaler?

«Uber støtter arbeideres rett til å få sin stemme hørt. I tillegg er det veldig viktig for oss at vi jobber med sjåførene for å forstå hva de vil og hva som er viktig for dem,» skriver Janse Kok videre.

På hvilken måte de gjør dette varierer veldig fra land til land, påpeker han.

«I noen land foretrekker sjåførene å snakke med oss direkte gjennom appen, for eksempel på chat, eller gjennom jevnlige rundebordssamtaler. I andre markeder ser vi at sjåfører ønsker å bli representert gjennom foreninger. Vi er alltid klar og villig til å engasjere oss i en diskusjon for å forbedre opplevelsen for sjåfører,» skriver han.

Samtidig forteller han at Uber ikke har vært i kontakt med noen fagforeninger før returen til Oslo.

Uber tilbake i Norge: Krever 25 prosent av sjåførene, dropper å varsle kunder om prishopp