«Vi har et regelverk som ikke er tilrettelagt for at vi som nasjon skal tiltrekke oss nye virksomheter og talenter»

Infotiles har siden 2016 utviklet løsninger for innsamling av data fra en rekke kilder, som sensorer, eldre fagsystemer og åpne datasystemer. Selskapet henter blant annet informasjon ved hjelp av sensorer i vann- og avløpskummer. På kundelisten står selskaper som Cowi og en rekke kommuner, deriblant Molde og Lillestrøm.

I den knallharde kampen om teknologisk spisskompetanse, har Infotiles engasjert den vietnamesiske studenten Thanh Nguyen, som for tiden er på oppløpssiden med sin mastergrad i strategisk markedsføring og analyse fra UiS. Hun har også tidligere erfaring fra Saas-selskaper, og har jobbet deltid som produktanalytiker i Infotiles.

Nå vil Infotiles ansette henne i fast og hel stilling, og prosessen med å gjøre om studentvisumet til en arbeidstillatelse ble iverksatt rett etter årsskiftet. UDI oppgir en behandlingstid på opptil fire måneder for å vurdere søknaden, som i bunn og grunn består i ansettelseskontrakten skrevet i deres egen mal. Det koster 6.300 kroner.

– Det er en av mange ting som kunne og burde vært digitalisert, skriver sjef for kommersialisering i Infotiles, Magne Eide, i en utblåsning på Linkedin.

«Historier som dette sprer seg raskt og gjør det vanskeligere å rekruttere helt nødvendig utenlandsk kompetanse til Norge»

Frustrasjonene stopper imidlertid ikke der. For å komme i gang med søknaden, kreves det nemlig at man gjennom UDIs eget bookingsystem først gjør en avtale med politiet, for å møte opp og levere inn den nødvendige dokumentasjonen fysisk.

Et slikt møte er det ikke rom for de neste tre-fire månedene, har Infotiles fått beskjed om.

– Resultatet er at man står uten en fungerende mulighet til å levere inn dokumenter til UDI. En sak om arbeidstillatelse kan stå i fare for å bli en utvisningssak flere måneder før gyldig visum går ut, fordi UDI via Politiet ikke kan motta dokumentasjon, fysisk eller digitalt innen fristen, ifølge Eide.

Han påpeker samtidig at alle de har vært i kontakt med i prosessen, har vært hyggelige og behjelpelige.

– De bidrar så godt de kan. Dessverre er systemet og prosessen veldig tungvint.

LES OGSÅ: Antall utlyste IT-jobber fortsetter å vokse. Men kandidatene uteblir

– Unødvendig vanskelig å bygge norske arbeidsplasser

Saken har likheter med den amerikaneren Kyle Havlicek-McClenahan for tiden står i. Molekylærbiologien med diplom fra NTNU har i flere år vært tungt involvert i det norske gründermiljøet. I fjor startet han et eget selskap, men ble senere kastet ut av landet fordi han ikke tok ut lønn og dermed havnet under underholdskravet på 287.278 kroner.

Han har fått beskjed om at det kan ta opptil ni måneder å få behandlet klagesaken, noe som med all sannsynlighet betyr en bråslutt for den norske gründerdrømmen.

– Vi har et regelverk som ikke er tilrettelagt for at vi som nasjon skal tiltrekke oss nye virksomheter og talenter. UDI og Politiet har en praksis som gjør det vanskelig å imøtekomme det regelverket som faktisk finnes.

– I sum gjør man det unødvendig vanskelig å bygge norske arbeidsplasser, mener Eide, som legger til at han tror deres egen sak kommer til å løse seg fint – til tross for den byråkratiske hinderløypen.

Den politiske prosessen

Det foregår i denne sammenhengen et arbeid på Stortinget for tiden, iverksatt av Venstre-politikerne Alfred Bjørlo og Ingvild W. Thorsvik.

I deres såkalte Dokument 8-forslag, som nå er ute på høring, legges det frem løsninger som de håper vil gjøre det lettere for utenlandske gründere og investorer å satse i Norge. Høringen har frist denne uken, før et åpent møte skal arrangeres på Stortinget 1. mars.

Forslaget inkluderer:

• Et nytt visumprogram for denne gruppa.

• En strategi for å styrke etablerertjenester og vekstmuligheter for virksomheter etablert av internasjonale gründere i landet.

• Tiltak for å forenkle søknadsprosesser og redusere saksbehandlingstid for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS.

• En rådgivingstjeneste for arbeidsgivere som ønsker å rekruttere etterspurte kompetansemedarbeidere med etterspurte tekniske, akademiske eller praktiske ferdigheter fra land utenfor EØS.

I et svarbrev som Shifter har sett, skriver næringsminister Jan Christian Vestre at han deler representantenes oppfatning av at det kan være gunstig for den samlede verdiskapingen om kompetent arbeidskraft, gründere med gode og forventet lønnsomme forretningsideer og -modeller og kapital, finner veien til Norge.

«Vår tilrettelegging må allikevel skje innenfor rammene av den generelle reguleringen av arbeidsinnvandring vi har til Norge. Dette er en regulering som har bred tilslutning og er ment å ivareta flere hensyn, hvorav flere hensyn ligger utenfor næringspolitikken», skrives det.

Videre viser ministeren til at reguleringen av arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS må balansere behovet for «fleksibel tilgang til nødvendig spesialkompetanse og hensynet til en kontrollert innvandring.»