kunstig intelligens

Vil innføre AI-lov i Norge

Digitaliseringsminister Karianne Tung varsler at Norge skal følge EUs regelverk for kunstig intelligens. 

Norges digitaliseringsminister Karianne Tung. Arkivbilde.
Publisert Sist oppdatert

– Norsk næringsliv må ta i bruk kunstig intelligens. Vi må øke konkurransekraften vår og da trenger vi like rammevilkår som resten av Europa, sier digitaliseringsminister Karianne Tung til E24

NHO anslår at kunstig intelligens kan gi opp mot 5.600 milliarder i ekstra verdiskaping i Norge. Likevel bruker kun én av fire bedrifter AI i dag. 

Trolig kan usikkerhet være en årsak. 76 prosent frykter nemlig å bryte lovverket, 79 prosent er bekymret for etikken, og 85 prosent mangler kompetanse.

For å følge opp utviklingen vil regjeringen nå innføre EUs AI-forordning (AI Act). Før sommeren skal et utkast til norsk AI-lov dermed sendes på høring. Målet er at loven skal tre i kraft fra sensommeren 2026.

EUs AI Act

  • EUs Artificial Intelligence Act (AI Act) er et omfattende lovverk for regulering av kunstig intelligens (AI). 
  • Loven tar sikte på å fremme pålitelig og menneskesentrert AI i Europa ved å adressere risikoene forbundet med AI og sikre at systemene respekterer grunnleggende rettigheter, sikkerhet og etiske prinsipper.

Som en del av satsingen oppretter regjeringen også «AI Norge», en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig kunstig intelligens som skal ligge under Digitaliseringsdirektoratet.

– Etableringen av AI Norge er et taktskifte i bruken og utviklingen av AI, sier Tung.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) får tilsynsansvar og skal passe på at norske virksomheter følger den nye loven.

Øystein Søreide i Abelia.
Øystein Søreide i Abelia.

I tillegg etableres en «KI-testarena» – en såkalt sandkasse – der bedrifter kan eksperimentere med AI-systemer i trygge rammer før produktene lanseres.

– Med sandkassen ønsker vi å gi bedriftene de nødvendige verktøyene til å skalere bruken av KI raskt og på en trygg og ansvarlig måte, sier digitaliseringsministeren. 

– Sandkassen vil kunne gi oppstartsselskaper og små- og mellomstore bedrifter, som ofte har begrensende ressurser, viktig KI-veiledning, legger hun til.

– Må fremme, ikke hemme

Direktør for kompetanse og innovasjon i NHO, Rebekka Borsch, mener det overordnet er bra at AI-arbeidet er satt i gang av regjeringen: 

– I en tid der KI-utviklingen går i en rasende fart, mener vi den viktigste oppgaven til det foreslåtte KI Norge må være å bidra til å fremme, ikke hemme, norske virksomheters muligheter til å ta i bruk KI-systemer. 

– Det er derfor bra at regjeringen understreker at senteret skal ha en pådriverrolle, legger hun til. 

Når det gjelder NKOMs tilsynsansvar understreker NHO-direktøren at det blir viktig med tett dialog med næringslivet. 

Hun er også generelt positive til at direktoratet etablerer en AI-sandkasse: 

– NHO mener at den regulatoriske sandkassen må skrus sammen på en slik måte at den raskt og effektivt bidrar til å avklare regulatoriske spørsmål, sier Borsch.

Også administrerende direktør i Abelia, Øystein E. Søreide, påpeker det er viktig at NKOM lytter til næringslivet og jobber for at for at norske teknologiselskaper skal hevde seg i den internasjonale konkurransen. 

– Opprettelsen av AI-Norge og regulatorisk sandkasse er positivt. Samtidig er det helt avgjørende at de først og fremst blir en pådriver for utvikling og bruk av kunstig intelligens. Både offentlig sektor og næringslivet i Norge må få opp farten, sier han.