John-Arne Røttingen. Arkivfoto: Lise Åserud / NTB scanpix
John-Arne Røttingen. Arkivfoto: Lise Åserud / NTB scanpix

Ville vente minst fem år med å se effekter av STUD-ENT

"Ikke et hvilket som helst etablererstipend", sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen, som de siste årene har premiert studenter med over 75 millioner kroner.

Publisert Sist oppdatert

I kjølvannet av forslaget om å frata Forskningsrådet ansvaret for støtteordningen STUD-ENT, er det påpekt manglende effektmåling av de over 75 millionene som via Forskningsrådet har finansiert 75 prosjekter de siste fire årene.

Dette er saken:

  • STUD-ENT er Forskningsrådets nasjonale konkurransearena hvor studenter i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner kan søke om økonomisk støtte til å realisere sine ideer.
  • Det ligger nå på regjeringens bord et forslag om å flytte STUD-ENT til Innovasjon Norge.
  • Rapporten som har til hensikt å rydde opp i pengestrømmene fra det offentlige, mener ordningen overlapper med Innovasjon Norges to støtteordninger: markeds- og kommersialiseringstilskudd.

John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, hevder imidlertid at STUD-ENT ikke kan sammenlignes med øvrige støtteordninger som typisk gir etableringstilskudd. Heller ikke hva gjelder målinger underveis.

– Ordningens hovedmål er å bygge kompetanse- og entreprenørskapskultur, både på institusjonsnivå og blant studenter, vitenskapelige ansatte og forskere ved disse institusjonene, sier han til Shifter og legger til:

– Hadde dette vært et hvilket som helst etablererstipend, kunne vi kanskje ha sammenlignet denne ordningen med andre virkemidler, men dette er det ikke.

– Så rapporten som hevder det er en overlapp mellom STUD-ENT og Innovasjon Norges støtteordninger, tar feil?

– Jeg opplever at de ikke helt har forstått målsettingen og hensikten med ordningen, og at man må evaluere virkemidler utifra hvilken målsetting de har.

– Det er likevel snakk om 75 millioner kroner?

– Om investeringen er i tråd med resultatene, vil vi gjøre en evaluering av etter noen år i virke. Da vi vil kunne se på de konkrete tallene som handler om enkeltbedrifters levetid, volum, størrelse, vekst og eventuell omsetning.

Røttingen mener slike effekter likevel bare vil være én bit av en større helhet og viser igjen til ordningens overordnede mål.

– Hvorfor er målingene ennå ikke gjort?

Ordningen har fungert i relativt kort tid. Det er for prematurt å gjøre en slik vurdering før man har noe observasjonstid, sier han og legger til:

– Vi har samtidig løpende dialog med institusjonene og studentene, og tilbakemeldingene er positive med tanke på ordningens overordnede formål.

Røttingen forteller om en løypemelding de leverte til næringsdepartementet etter to år i drift.

– Her har vi sagt, som en eksplisitt del av tilbakemeldingen, at det bør gjøres en evaluering etter en samlet løpetid på cirka fem år. Da vil vi gjøre eventuelle justeringer baserte på denne, men det må uansett være forankret i målene som er satt for ordningen.

– Hvordan skal dere måle suksess?

– I alle våre investeringer og ulike type virkemidler, har vi klare mål- og resultatstyringssystemer. Vår inngang her, blir å se på totaleffekter av tilskuddene, som vi gir i nasjonal konkurranse.

– Hva skal dere måle?

Rent praktisk vil evalueringen trolig bli gjennomført av et uavhengig konsulent- eller forskningsmiljø. Resultater på bedriftsnivå vil som sagt være ett element, men kanskje ikke det viktigste gitt ordningens formål, som i større grad handler om å se effekter ved utdanningsinstitusjonene.

– Som?

– Mekanismer for å skape gründerselskaper, sier han og nevner eksempelvis antall kurs, studieinnretning og veiledningskapasitet.

– I tillegg til kvalitative intervjuundersøkelser, blant institusjonene, mottakere av ordningen og andre studenter ved institusjonene. Bare det å delta i prosessen med å utvikle en søknad, kan være god læring, selv om søkeren ikke når opp i konkurransen, sier Røttingen.

Han understreker at de støtter "helheten", og at noen få gode ideer blir premiert, herunder enkeltbedrifter.

– Hvilke konsekvenser mener du det kan få, dersom dere mister ordningen?

– Mindre oppmerksomhet rettet mot høyere utdanningsinstitusjon som arena for gründerskap og entreprenørskap, og da særlig studenter som målgruppe. Nettopp det er utrolig viktig i den omstillingen Norge nå skal gjennom, at utdanningsinstitusjonene ser seg pliktig sin rolle å bidra til etablering av bedrifter og å skape gründerkompetanse.

– Og hvis ordningen legges under eksisterende ordninger for etablerertilskudd?

– Da kan vi miste et virkemiddel for særlig å stimulere høyere utdanningsinstitusjoner til å ta en rolle og et ansvar knyttet til entreprenørskap- og gründerskap.

Powered by Labrador CMS