Nye aktører hevder de skal revolusjonere forretningsmodeller og ta de tradisjonelle bankenes plass. Men i hvor stor har aktørene egentlig lykkes?

Av analysesjef Stefan Astroza og produktsjef Petter Nybakk i Cicero Consulting 

«Hey sh*tty Nordic banks, we're coming for you!», tweetet det britiske fintech-selskapet Revolut vinteren 2018 i forbindelse med den planlagte nordiske lanseringen. Siden selskapets oppstart i 2015, kan Revolut skilte med over 4 millioner brukere og et status som «enhjørning». Imponerende? Absolutt!

Men tatt i betraktning at Revolut er tilgjengelig i mer enn 30 land er penetrasjonen per marked marginal. I Norge har veksten gått tregere enn forventet, og per februar 2019 var det 22.000 norske brukere av appen. Dette er på nivå med Aurskog Sparebank.

Flere nye aktører mener at bankene gjør en for dårlig jobb med å tilby digitale tjenester som kundene fortjener. Realiteten i Norge er derimot at mange av bankene satser tungt på innovasjon og digital tjenesteutvikling. Enkelte banker vil gå så langt og hevde at de selv er fintech-selskaper.

Selv om dette er en sannhet med modifikasjoner ser vi flere eksempler på at bankene ikke sover i timen. De siste årene har gitt oss store venture-satsninger, betydelige investeringer i oppstartsselskaper og samarbeid på tvers av bransje- og landegrenser.

Det er derimot åpenbart at de etablerte bankene er sterkt inspirert av fintech-selskapene når de lanserer nye tjenester. Payr var først ute med å tilby nordmenn regningsbetaling via OCR-skanning. Omtrent to år senere er funksjonaliteten i ferd med å bli utbredt i bransjen.

Les også: Grepet som gjør at Payr lurer døden igjen: Nå kan det strømme millioner fra en helt annen kant

DNB, Vipps og SpareBank 1 gjør det nå mulig for alle sine brukere å knipse et bilde av fakturaen for å få regningen betalt uten å måtte taste inn lange KID-numre. Selv om fakturaskanning kun var en byggestein for Payr, er det en utfordring for oppstart- og vekstselskaper når de etablerte spillerne hopper på det samme toget og klarer å utjevne det som en gang var et konkurransefortrinn

Vi ser nå en utvikling hvor de etablerte bankene ikke bare kopierer enkelttjenester, men hele verdiforslag – slik Sparebanken Vest er i ferd med å gjøre med Bulder Bank og Goldman Sachs med Marcus.

Les også: Bulder Bank skal skal gå rett i strupen DNB og Nordea. Målet er 20.000 kunder i løpet av to år

Videre ser vi fire sentrale etableringsbarrierer som gjør det vanskelig for fintech-selskaper å virkelig skalere på egenhånd:

Merkevare: Bank er lavinteresse, og det koster å bygge merkevare på kort tid. Vipps er et godt eksempel på dette, hvor DNBs skyhøye markedsføringsbudsjetter sikret millioner av brukere på rekordtid og at betalingsappen ble et verb. For nye bedrifter tilhører store markedsføringsbudsjetter sjeldenhetene, og vekst à la Vipps er nesten uoppnåelig.

Brukermasse: Uten et eksisterende distribusjonsapparat, er det utfordrende å oppnå en kritisk masse. At «early adopters» har en forkjærlighet for tjenesten er vel og bra, men på et tidspunkt må de som synes bank og privatøkonomi er traust, også bli med på reisen.

Et virkemiddel for å bygge brukermasse er å tilby sine tjenester gratis, men dette er kapitalkrevende på sikt. Lange perioder med røde tall kan fort bety kroken på døra.

Tillitt: I Norge nyter bankene faktisk høy tillit blant kundene, og det av flere grunner. Det norske banksystemer er robust, og vi har ikke opplevd de store skandalene de siste tiårene. Pengeplassering i Panama blekner tross alt mot at noen av landets største banker går konkurs, slik situasjonen var flere steder i 2008.

Regelverk: Veien fra idé til realisering er ikke alltid like lang, men for norske fintech-selskaper ligger det en betydelig utfordring i det regulatoriske. Innføringen av en regulatorisk sandkasse vil forhåpentligvis gjøre det mer sømløst, men dette vil fortsatt være en betydelig inngangsbarriere.

Produktspekteret til flere av de nye digitale utfordrere er svært snevert og derfor begrenses muligheten til virkelig å kunne konkurrere med norske banker. Ofte er det kun snakk om et betalingskort og/eller bankkonto med en tilhørende app som gir oversikt over forbruk.

For folk flest er ikke et stilig brukergrensesnitt en god nok grunn til å ta i bruk en ny bank-app. Vi tror derfor at fintech-oppstarter på egenhånd vil slite med å sette vesentlig preg på bransjen fremover. Samtidig trenger de etablerte bankene fintech-oppstarter for å styrke deres innovasjon.

I årene som kommer forventer vi å se flere fintech-satsninger, uten at vi tror det blir nevneverdig enklere å lykkes i et komplekst og sammensatt bankmarked. De som kjemper seg forbi de regulatoriske hindrene vil møte utfordringer med å bygge tillit og brukermasse uten at det koster for mye.

I tillegg vil skalerbarhet være en utfordring de fleste møter på et eller annet tidspunkt. Det er likevel mulig å lykkes, så fremt ingen kommer deg i forkjøpet eller kjøper deg opp på veien.

Les også: Fintech-gründerne som aldri ga opp: Nå investerer DNB og Schibsted 19,5 millioner