Seriegründer Henrik Lie-Nielsen: "Norske investorer blir stående igjen på perrongen om de ikke samarbeider"

Møller-familien åpner for å kombinere kapitalkrefter med andre pengesterke familier i jakten på nye norske veksteventyr. Henrik Lie-Nielsen i investorkollektivet Tripod tror flere er på gli.

Nylig hentet Kolonial.no flere hundre millioner kroner i det svenske vekstfondet Kinnevik, som gir selskapet rom til å vokse videre.

Medgründer Karl Munthe-Kaas er storfornøyd, men uttalte i et intervju med Shifter at de neppe hadde oppnådd like gode avtaler om de kun lette etter penger i Norge.

– Vi mangler et virkelig stort og konsentert kapitalmiljø rettet mot vekstselskaper i Norge. Det er problematisk at det norske investormiljøet er fragmentert i mindre potter, mener han.

Samtidig utfordret han velstående norske familier på å kombinere kapitalkreftene og styrke det norske vekstinvesteringsmiljøet.

Les også: Rapport sier at tech-selskaper vokser for sakte: Gründerne mener politikerne kunne løst det største problemet

Tung støtte

Utspillet høster støtte i flere tunge investormiljøer.

Selvaag-arving Tharald Nustad har gjennom Nordic Impact og Katapult vært blant de mest aktive tech-investorene de siste årene, og er blant dem som er hjertens enig med Kolonial-gründeren.

– Vi har en kultur i Norge der investorene kommer tilbake etter to år og spør "hvor er penga?" Vi mangler langsiktighet, sier han.

Han legger til at det investeres en del penger i både startups og vekstselskaper i Norge, også gjennom samarbeid mellom familier, men at slikt sjeldent anses som viktig i det store bildet.

Nustad ser særlig to utfordringer i det eksisterende norske investormiljøet: volum og kompetanse.

– Det er problematisk at selskaper i vekstfasen må ut av landet for å finne kapitalstørrelsen og kompetansen som må til.

– Det er viktig å legge mer vekt på dette, både for Norges fremtid og for at familiene skal være med på veksten, sier han.

– Krever samarbeid

Og det er både interesse og vilje blant de pengesterke til å slå sammen ressursene, tror han.

– Det er absolutt mulig. Det er en del historier der familier har brent seg på VCer fordi de ikke har kompetansen som skal til i vekstfasen. Men kompetansen finnes, den er bare ikke samlet. Flere tunge aktører må tørre å tenke langsiktig og prøve å bygge noe nytt, sier han.

Les også: Dressmann-arving investerer 150 millioner sammen med Tharald Nustad

I Møller-familiens holdingselskap Aars er det ikke en egen satsing på venture-investeringer, men de gjør likevel noen tidligfase- og vekstinvesteringer innenfor bransjer familien kjenner godt.

Et eksempel er UiP, som denne uka landet en avtale om å levere Stockholms nye bysykkelsystem. Kontrakten er verdt 400 millioner svenske kroner.

Øyvind Schage Førde, som er 4. generasjons eier og styreleder både i Aars og Møller Mobility Group, er imidlertid enig i at langsiktighet eierskap er en svært god forutsetning for å investere i morgendagens løsninger, og sier til Shifter at de er åpne for større samarbeid med andre familiekontor.

– Både fordi eierne har en ambisjon om å skape synlige resultater sammen med andre og fordi vi tror at mange av disse ventureinvesteringene krever samarbeid på tvers av kompetansemiljøer samt tradisjonelle sektorer og industrier for å lykkes.

I andre familiekontor er interessen for samarbeid mer lunken. "Ikke relevant," konkluderer Ferd, mens Egil Stenshagen skriver til Shifter at "det er ikke noe vi har tenkt på ".

Samlingsvilje

– Jeg er 100% sikker på at endringer er underveis. Men det går sakte, og alt som kan bidra til at det kan gå raskere, er positivt, sier seriegründer, investor og initiativtaker bak investorkollektivet Tripod Capital Collective, Henrik Lie-Nielsen.

En rekke profilerte gründere og forretningsfolk fra bergenregionen er med i investorfellesskapet han startet sammen med finansmannen Harald Mowinckel Troye i 2016.

Les også: Har investert i 20 selskaper - skaper tech-spiral i Bergen

Til forskjell fra diverse fond opererer Tripod som et nettverk av enkeltinvestorer.

– Men jeg vet at det er vilje til å kombinere kreftene blant en del, sier Lie-Nielsen.

Han påpeker også den rivende utviklingen internasjonalt.

Ifølge Invest Europe ble det hentet 11 prosent mer penger til ventureselskaper i 2018 enn året før - den høyeste summen noen gang.

Familiekontorer og andre private investorer stod for en femtedel av all kapitalen som ble hentet inn, og er med det den største bidragsyteren til europeiske venturefond.

Lie-Nielsen er redd for at det norske investormiljøet "blir stående igjen på perrongen" dersom det ikke samarbeides mer de neste årene.

– Det har nok vært en endring de seneste årene. Men jeg tror mange hadde hatt godt av å drive større og mer profesjonelt sammen. Det kunne vært en felles læringsreise for store deler av miljøet, og hadde vært nyttig for økosystemet, tror han.

I Norge er det imidlertid mindre venture- og såkornfond som dominerer, mens det er ytterst få som har passert en milliard kroner.

– Det går utover norske vekstselskaper, som enten må til utlandet for å hente kapital eller som opplever at veksten stopper opp, sier administrerende direktør Rikke Eckhoff Høvding i Norsk Venturekapitalforening (NVCA).

– Vi trenger flere, større kapitalmiljøer med kompetanse til å bidra i denne fasen, slår hun fast.