-- Skulle jeg gitt Norsk Innovasjonsindeks et nytt navn, ville jeg kalt den en "opplevd potensiale til endring innenfor en tradisjonell næring som er fornøyd med begrenset global tilstedeværelse-indeks"

Kjartan Slette fra Unacast er sterkt uenig i påstanden om at Norsk Innovasjonsindeks er viktig for norske bedrifter. 

Debatten rundt Norsk Innovasjonsindeks begynte i forrige uke, da DN skrev en sak om at Telenor i følge de som ble spurt i undersøkelsen hadde "havnet i en bakevje". Som svar på denne påstanden, skrev Shifter en kommentar der det ble drøftet hvorvidt innovasjonsindeksen virkelig var et mål på innovasjon. I uken som har gått siden, har Tor Andreassen i NHH svart på påstandene fremlagt om innovasjonsindeksen han har vært med på å starte.

Kjartan Slette, medgründer av teknologiselskapet Unacast, reagerer blant annet på utvalget som er gjort da man fant frem til de 75 bedriftene som undersøkes.

-- Det første problemet med indeksen er navnet. Det andre problemet er kriteriene for hvordan man har bedømt selskapene. Det er ikke ment å være til forkleinelse for bedriftene, men Kiwi, Vinmonopolet, Lindex og Bohus representerer ikke “innovasjon” slik resten av verden definerer begrepet. Dette er en omdømmeindeks, sier Slette til Shifter.

Mener den sier noe om bransjers innovasjonsevne

Andreassen er uenig i Slettes kommentar om indeksen, og forteller at man i arbeidet med innhenting av data har man valgt ut kunder og spurt dem om hvordan de har opplevd endringer i markedstilbudet, og da må respondentene være kunder over en viss tid. Andreassen forteller at de har engasjert Ipsos MMI, som har gitt dem et representativt utvalg de kunne ta utgangspunkt i.

Undersøkelsen hadde 300 respondenter per bedrift, og med dette mener Andreassen at de kan skalere opp og si noe om bransjers og Norges innvoasjonsevne.

— Det er ikke riktig at dette er en omdømmeindeks. "Omdømme" er knyttet til produkt, tjeneste eller bedriftsnavn og logo og er en holdningsvariabel.  En holdning er noe helt annet enn det vi spør om -- som er erfart og registrert endring i bedriftenes forretningsmodell eller markedstilbud, sier Andreassen.

-- Ser ikke behovet for indeksen

Slette reagerer også på at variablene som er brukt i innhentingen av data til undersøkelsen: "opplevd innovasjonsevne", "bedriftens relative attraktivitet i markedet", og "kundelojalitet".

-- Jeg ser i utgangspunktet ikke helt behovet for denne indeksen, selv med justerte kriterier.  Jeg er mer opptatt av hva Norge trenger fremover. Og Norge vil trenge netto nye arbeidsplasser, og disse skapes typisk ikke i mere etablerte bedrifter som de nevnt her, men i nye, gjerne globale, bedrifter i nye industrier, sier Slette.

Han oppsummerer sitt inntrykk av indeksen med å foreslå det han mener er et mer korrekt navn på hva som har blitt undersøkt, og hvem som har deltatt i undersøkelsen.

-- Skulle jeg gitt denne indeksen et nytt navn, ville jeg kalt den en "opplevd potensiale til endring innenfor en tradisjonell næring som er fornøyd med begrenset global tilstedeværelse-indeks", sier Slette.

 -- Nesten alltid krangel rundt innovasjonsindekser

Daniel Ras-Vidal, innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia og daglig leder for FIN (Foreningen for innovasjon i Norge), forteller at det kan være utfordrende å skulle avgjøre akkurat hvor bra en innovasjonsindeks er.

-- Det blir nesten alltid krangel rundt innovasjonsindekser. Det er aldri noen som sier at indeksene er "spot on". Når SSB, Bloomberg eller EU legger frem indekser, har alle alltid noen motforestillinger. Det er notorisk vanskelig å måle innovasjon. Man legger jo et sett med forutsetninger til grunn og vekter dem slik man vil, og sier at dem med de beste resultatene er de mest innovative basert på hva man måtte ha av hypoteser i bunn, sier Ras-Vidal.

Han viser til at hvordan selskapene fremstiller seg selv kan gi en effekt på hvor innovative forbrukerne tror de er.

— Slik jeg ser denne innovasjonsindeksen, har den først og fremst målt selskapenes image og storytelling. OneCall har vært flinke til å fortelle en historie om seg selv som den lille, smarte utfordrerbedriften, ikke ulikt det Norwegian gjorde for å posisjonere seg mot SAS. Det handler for meg mer om smart posisjonering i markedet enn innovasjon, sier Ras-Vidal.

Innovasjonsindeksens utvalg av bedrifter er blant noe av det Shifters kilder stiller seg kritiske til, blant annet fordi de 75 bedriftene ikke gir noe helhetlig bilde av norsk innovasjon og at den kan forstås som en rangering av kunders opplevde innovasjon av 75 bedrifter.

Andreassen synes det er feil å kritisere indeksens utvalg, som er Norges største bedrifter innen 19 bransjer.

-- Vi er på vei mot å inkludere flere bedrifter i indeksen. Vi har testet at teorien bak målemodellen for indeksen fungerer som den skal, og er veldig komfortable med det. I neste fase øker vi antallet bedrifter for å gi mer legitimitet til ordet norsk innovasjonsindeks, sier Andreassen.

Veldig høye datakostanader

Andreassen sier at det å skulle undersøke 20.000 selskaper blir altfor ambisiøst når undersøkelsen omfatter kunder og brukere av disse selskapene.

-- Det er et faktum at undersøkelsen per 2017 kun tar for seg 75 selskaper og ikke omfatter noen startups. Vi ønsket å fange hovedtyngden av omsetningen i bransjen ved å velge ut de bedriftene som i USM utgjør 70 prosent av omsetningen i ulike bransjer, for på den måten kunne si noe om bransjens innovasjonsevne. Vi valgte ut tre eller fire selskaper fra hver kategori vi undersøkte. Datakostnadene ved å hente inn kunder fra de små startupene er veldig høy, så det kunne vi dessverre ikke gjøre, sier Andreassen.

Andreassen sier at Norsk Innovasjonsindeks gir et mål på Norges innovasjonsevne gjennom bedrifter som er viktige for landets konsum. Han viser til at fremgangsmåten for indeksen er "helt i tråd med det som er kravene til blant annet det amerikanske kundebarometeret, og det svenske kundebarometeret".

Hører du på podcasten for innovatører som vil holde seg oppdatert på bevegelsene i den digitale økonomien?

I ukens episode er Otovo-gründer Andreas Thorsheim gjest sammen med Salvador Baille fra Intelis.

Det er tøft å overleve i et marked med små marginer og høye kostnader. Det fikk Brødboksen føle på denne uken. Selskapet måtte gi opp på mandag 22. januar. Hvorfor?

Ellers diskuterer vi disse temaene:

*Mange selskaper søker etter digitale forretningsutviklere, men hvordan ser den rollen ut i 2018?

*Hva skiller de aller beste forretningsutviklerne fra de som bare er medium

*Brødboksen gikk dukken. Hvilke utfordringer sto selskapet overfor og hvilke taktiske og strategiske valg står gründerbedrifter generelt overfor?

*Trappetrinnsmodellen startups må beherske for å overleve

*Assymmetrisk pay off av å prøve nye ting

*Og hvordan kan man kommunisere forventninger og ta valg som ikke ødelegger for videre karriere