Det har vært lite å si på stemningen under regjeringsforhandlingene på Jeløya. Foto: Lennart Pettersen / Høyre / NTB scanpix

Regjeringserklæringen på 1-2-3-4-5-6-7: Løftene gründerne bør få med seg

Publisert Sist oppdatert

Slik blir "gründerpolitikken" til den nye regjeringen, vurdert punkt for punkt.

-- Denne plattformen rigger for grønn omstilling, sa Trine Skei Grande til NTB da Jeløya-plattformen til Høyre, Frp og Venstre ble lagt frem søndag. Venstre-lederen fremhevet også at den personlige kjemien mellom de tre partilederne hadde vært avgjørende for sluttresultatet av forhandlingene. Personlig var hun fornøyd med at momsen på e-bøker endelig skal bli fjernet. Men hvordan så det ellers ut, med gründerøyne? Vi har tatt en foreløpig kikk:

1. Styrke den generelle ordningen for gunstig kjøp og tildeling av aksjer og opsjoner i egen bedrift.

Etter å ha presset regjeringen på dette punktet i høstens budsjettforhandlinger, kommer nå Venstre innenfor dørene, og det selverklærte «gründerpartiet» bør ha alle muligheter til å få gjennom vesentlige endringer her -- ikke bare de små skrittene som ble tatt i vedtaket i statsbudsjettet. Fix it!

2. Vurdere hvordan staten kan bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital, herunder vurdere ordninger knyttet til såkornfond/presåkornfond i lys av Kapitaltilgangsutvalgets utredning og andre pågående prosesser.

Kapitaltilgangsutvalgets utredning er ikke klar før utpå senvinteren, så her må man smøre seg med tålmodighet for å finne ut av hva som egentlig ligger i det ikke altfor forpliktende begrepet «vurdere». Akkurat nå kan det se ut som om tilgangen til kapital er relativt god i den første fasen. Når selskapene er blitt litt mer modne, og skal hente de store summene, er det derimot verre.

3. Satse på muliggjørende teknologier. Vurdere hvordan blokkjede-teknologi kan legge grunnlag for ny verdiskaping.

Her blir det interessant å se hva regjeringen egentlig vil gjøre. De færreste vil være uenige i at det ikke lønner seg å satse på "muliggjørende" teknologier (alternativet er «umuliggjørende»). Og de færreste velgere skjønner vel egentlig så mye av hva som menes her. Det er litt pussig at de kommende regjeringspartiene velger å trekke frem blokkjede-teknologi som en teknologi som spesifikt skal «vurderes», men siden "alle" snakker om "blockchain" for tiden, vil vel ikke den kommende regjeringen være noe dårligere.

4. Fjerne eller endre regelverk som er til hinder for teknologisk utvikling og nye forretningsmodeller i næringslivet og offentlig sektor.

Yes! Her er det mye å ta av. Så sett i gang. Hører for øvrig fint sammen med punktet om å «gjøre det enklere for små bedrifter å delta i offentlige anbud».

5. Integrere entreprenørskap bedre i hele utdanningsløpet.

Nok et yes! Vi rir på en bølge der "alle" plutselig vil bli gründere, men det er avgjørende at vi bruker dette vinduet til å sørge for at nordmenn får entreprenørskap og nyskaping inn med morsmelka. Vi må bruke oljeventyrets siste kapittel til å rigge samfunnet for det som skal komme. Akkurat hvordan «integreringen» skal skje, gjenstår å se, og det vil helt sikkert bli en lang diskusjon med utdanningsinstitusjonene og deres folk. Bare det ikke koker ned til valgfag i 4. klasse, slik  det gjerne ender når alle får "snakket sammen".

6. Gjennomgå rammebetingelsene for selvstendig næringsdrivende og frilansere for å gjøre det enklere å starte egen virksomhet. Bedre muligheten for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende.

Det er underlig at de som faktisk tar en stor privat risiko, og bidrar til omstillingen som norske politikere elsker å snakke om, skal straffes på en måte som gjør at det egentlig lønner seg å sitte stille i båten (fast jobb i kommunen). Staten serverer så mange fordeler ved å være fast ansatt at du må være litt mer enn halvgæern for å starte for deg selv. Det bør i det minste være  like kår, helst bedre.

7. Vurdere virkemidler for å fremme privatpersoners investeringer i oppstartsvirksomhet, herunder økt skattefradrag.

Hvor smart det er at «folk flest” skal bli engleinvestorer over en lav sko, kan man jo spørre seg, men det er åpenbart at mange av de rikeste knapt har tenkt tanken (bortsett fra Gustav Witzøe og noen til). De bryr seg neppe heller om skattefradraget på opptil 120.000 kroner, for å investere i oppstartsbedrifter. Dersom dette skal monne, må grensen skrus opp ytterligere.

Oppsummert:

En hel del lovende punkter, men gjennomgående lite forpliktende formuleringer -- tradisjonen tro i slike erklæringer. Men det er et valg i 2021 også, og dersom regjeringen ikke leverer, hjelper det lite om personkjemien mellom Erna, Siv og Trine er god.

Les også: Dette vil Venstre gjøre for norske startups