Eiendom står for mer enn halvparten av norsk folkefinansiering

Totalt formidlet de fire aktørene innen lånebasert folkefinansiering, Fundingpartner, Kameo, Monio og Oblinor, eiendomslån for 341,1 millioner kroner og bedriftslån for 53,8 millioner, totalt 394,9 millioner kroner.

Av disse skiller Fundingpartner seg ut som en stadig mer dominerende aktør. I første kvartal fulltegnet selskapet lån for 187 millioner kroner - 133,2 millioner i eiendomslån og alt som var av lån til bedrifter. Selskapet er som kjent det eneste selskapet som har holdt fast ved folkefinansiering av bedriftslån. Det betyr at Fundingpartner alene sto for 47,3 prosent av utlånene.

LES OGSÅ: Norsk folkefinansiering nær to milliarder kroner i 2021

Rekord

Dermed har selskapet kunnet feire noen milepæler og rekorder i løpet av første kvartal.

I mars ble det satt en solid ny norsk rekord i største folkefinansierte enkeltlån. Milliardkonsernet Otterlei Group ønsket å låne 25 millioner kroner for å kjøpe en næringseiendom på brygga i Tønsberg. Med en rente på ni prosent og en løpetid på 12 måneder, i tillegg til første prioritetspant og personlig garanti fra låntaker, var det noe som virkelig lokket «crowden» til Fundingpartner.

– Lånet ble fulltegnet på cirka to dager og vi fikk inn godt over 1100 investorer. Gitt at vi fremdeles har en begrensning på én million kroner per investor per år, som setter en naturlig demper på hvor mye folk går inn med i enkeltcase, er dette noe vi er stolte over, sier Fundpartner-sjef Geir Atle Bore.

Les også Slik skal svensk satsing gjøre Fundingpartner størst i Norden

Milepæl

Minst like stolt var han nok over at Fundingpartner ble den første plattformen til å passere én milliard kroner i utlånt kapital i Norge. Konkurrenten Kameo passerte sin første milliard for halvannet år siden, men Kameo har lånt ut mesteparten av pengene i Sverige.

– Å nå en milliard har vært et mål for oss lenge. Samtidig øker hele tiden ambisjonene. Det tok oss 3,5 år å nå den første milliarden. Vårt neste mål er at det ikke vil ta stort mer enn 12 måneder å nå den neste, sier Bore.

Lånebasert folkefinansiering imponerer også med både kort og langsiktig vekst. Sammenlignet med første kvartal i fjor var vekst på 51 prosent, men også sammenlignet med det tradisjonelt sterkeste kvartalet for folkefinansiering, nemlig det fjerde, er det en solid vekst på 34,9 prosent.

Lite opp og mye ned

Der skiller den lånebaserte delen seg fra det andre hovedbeinet aksjebasert folkefinansiering. Med et totalvolum på 86,4 millioner kroner i første kvartal bedret Dealflow og Folkeinvest tallene fra Q1 i 2021 med 3,7 prosent. Sammenlignet med den elleville avslutningen på fjoråret med emisjoner for 236 millioner kroner, var det derimot en nedgang på 63 prosent.

Dealflow og Folkeinvest fortsetter å følge nokså like vekstkurver og står grovt regnet for omtrent halvparten hver. I første kvartal var Folkeinvest størst.

Uroen i markedene i første kvartal synes derimot å ha slått veldig forskjellig ut på fremtidsutsiktene til selskapene.

– Vi gjennomfører månedlige undersøkelser av både investeringsevne -og vilje hos investorene våre. Foreløpig har vi ikke sett at ytre omstendigheter har endret folkets interesse for folkefinansiering, sa Amalie Holt, markedsdirektør i Folkeinvest, til Shifter i begynnelsen av mars, da vi tok pulsen på selskapene.

Svaret fra daglig leder i Dealflow, Stine Sofie Grindheim, var ikke like positivt.

– Vi hadde mange kampanjer som skulle ut nå. Vi har fått tilbakemelding om at flere selskaper sliter med å få inn investorer i den lukkede fasen, sa Grindheim.

Les også Fortsatt stor interesse for norsk folkefinansiering

Går skilte veier

Uttalelsene gjenspeiler seg på selskapenes hjemmesiden. Dealflow har akkurat nå ikke noen aktive kampanjer, og seks som blir presentert som kommende.

Hos Folkeinvest derimot er det fire aktive kampanjer, som alle har passert minimumsbeløpet og samlet har hentet inn cirka 25 millioner kroner.

I tillegg åpner to nye kampanjer neste uke og på kommende kampanjer ligger det hele 35 prospekt listede.

Det er derimot ikke alle som lykkes. Denne uken måtte Yire legge inn årene etter en feilslått kampanje hos Folkeinvest.

LES OGSÅ: Folkefinansierte forbrukslån ved veiskille

Sensasjonell vekst

Den største endringen finner vi imidlertid hos den delen av norsk folkefinansiering som har hatt størst problemer – lån til privatpersoner. Totalt ble det formidlet privatlån for 20,7 millioner kroner i første kvartal. Det var en økning på 639 prosent (!) fra første kvartal i fjor og med 88 prosent sammenlignet med kvartalet før.

Dette til tross for at det ene av de to selskapene som har holdt seg med lån til privatpersoner, Kredd, ved juletider meldte at det var slutt på den virksomheten.

Den gjenværende aktøren, Perx, ser derimot ut til å funnet nøkkelen til bedre tall. Daglig leder Lars Hafstad, som tok over sjefsstolen i fjor sommer, har hele tiden ment at det handler om å gjøre produktet kjent. Gjennom et par «media for equity»-avtaler i fjor fikk selskapet inn midler til å gjennomføre reklamekampanjer på tv, nett og i bybildet først og fremst i Oslo.

Det har gitt resultater.

– Vi har sett umiddelbare effekter av markedsføringen vi har gjort. Det gjenspeiler seg i disse tallene. Vi har et fantastisk produkt, folk må bare vite om det, sier daglig leder i Perx, Lars Hafstad, i en kort kommentar til veksten.