«Å mase om formuesskatt er skivebom, så la oss holde øynene på målet!»

Bent Erik Skaug

Gründer i Domos

Etter å ha lest diskusjonene de siste ukene så kan det virke som at problem nummer en for grundere er formuesskatten. Dette er skivebom! 

99,9 prosent av norske oppstartselskaper har ikke problemer med formuesskatten. Formuesskatt betales for faktisk formue, og det er likningsverdien til oppstartselskaper som benyttes. Og dersom likningsverdien i et oppstartselskap er høy, så er det faktisk ganske store verdier der (og dermed ikke noe problem å betale 1,1 prosent formuesskatt).

«Nå må det skattepolitiske momentet omsettes»

Det finnes et og annet tilfelle av oppstartselskap som har hentet inn store investeringer og sitter med disse på konto over nyttår. Da kan en grunder med en stor eierandel få formue, men dette er helt forutsigbart og bør ligge til grunn allerede når gründeren henter penger. 

«Dersom du som investor skal investere i oss så må jeg dessverre ta ut X kr. i lønn (eller selge noen aksjer) slik at jeg kan betale min formuesskatt.» Dette er like forutsigbart som alle andre skatter og avgifter og jeg skal like å se den investoren som dropper en investering på grunn av dette.

Og når et oppstartselskap etterhvert og forhåpentligvis går over til å bli en lønnsom bedrift som opparbeider seg verdier, ja da er det faktisk en reel formue gründeren sitter på, og da er heller ikke formuesskatten noe problem å betale (selv om det kan medføre at gründeren må selge seg noe ned i selskapet).

Vi som grundere må ha fokus på de sakene som er viktige for våre selskaper (og ikke for vår egen formue). Dersom en politiker på vei hjem fra en diskusjon på Mesh skal ha med seg noe for å gjøre hverdagen enklere for grundere, så bør det heller være:

Usikkerhet rundt nye opsjonsregler: – Tidvis så kompliserte at det nesten er flere som bommer enn som treffer

Opsjoner

Disse har riktignok blitt bedre de siste årene, men de har fortsatt så store begrensninger at veldig mange selskaper ikke benytter dem. Gode opsjonsordninger gjør det mye lettere for våre (vanligvis ganske fattige) oppstartselskaper å attrahere unge talentfulle ansatte. Dette er særlig viktig innenfor IT og teknologi hvor store konsulentselskaper har ganske dype lommer for å hente inn de dyktigste hodene.

Skattefunn

Skattefunn er en viktig kilde til finansiering av forskning og utvikling. I det store bildet bidrar dette direkte til at landet bygger opp nye produkter og tjenester. For tiden går det rykter om at langt færre enn tidligere får tilkjent Skattefunn. Jeg vet ikke om det er hold i dette, men det er et viktig tema for grundere og absolutt noe som bør undersøkes nærmere. Jeg har selv sikkert skrevet 10 forskjellige Skattefunn-søknader for oppstartselskaper jeg har vært involvert i og fått innvilget hver gang. Men i fjor ble vi nektet fordi vi ikke «fremskaffer ny kunnskap eller nye ferdigheter i bransjen». Våre internasjonale kunder i bredbåndsbransjen er heldigvis helt uenig i dette, så visse tegn kan tyde på at skruen er i ferd med å strammes hos Forskningsrådet.

Stiller spørsmål ved Skattefunn-ordningen etter avslag

Innovasjon Norge

IN hjelper oppstartsbedrifter innenfor mange kategorier over hele landet. Dette er alt fra tidlig støtte og lån til eksportstøtte og støtte i forbindelse internasjonalisering fra deres internasjonale kontorer. 

For små oppstartselskaper kan dette i mange tilfeller være den store forskjellige som gjør at de tar steget opp og ut til å bli store suksessfulle selskaper. Det er ekstremt viktig for hele det norske oppstartsmiljøet at denne aktiviteten holdes oppe og kanskje også utvides.

Offentlig innkjøp, samarbeid med store selskaper

For mange oppstartselskaper i tidlig fase er det viktig å få sin første kunde, sitt første prosjekt. Ofte er produktene og tjenestene deres rettet mot store selskaper eller det offentlige. Det er derfor viktig å gjøre det enkelt for disse selskapene å selge til det offentlige (selvfølgelig innenfor EUs regelverk og i konkurranse med andre). 

Gode ordninger som gjør at også selskaper som er mindre enn 3 år gamle og ikke kan vise til gode tall kan være med på anbudsrunder er viktig. Store private selskaper er derimot ikke bundet av de samme innkjøpsordninger som det offentlige, men her kan f.eks. støtte fra staten, fritak for en avgift e.l. være virkemidler som gjør det enklere for små oppstartselskaper å selge inn en tidlig prototype.

Gode miljøer for oppstartsbedrifter

Vi er i Oslo etter hvert ganske bortskjemt med mange inkubatorer som gjør hverdagen enklere for gründere. De blir gode klynger hvor vi sammen kan lære av hverandre. 

Offentlig støtte til disse, både direkte og indirekte kan være viktig for at de skal kunne eksistere som de gjør i dag. Og kanskje trenger vi flere, også utenfor de store byene.

For oss gründere er pay-it-forward en viktig verdi. Og blir vi invitert inn til politikere for å påvirke gründeres hverdag så er det de ovennevnte punktene dagens og framtidens grundere trenger. Et unntak i formuesskatten skaper ikke en eneste ny oppstartsbedrift. Eller stopper en investering. Eller gjør livet vanskelig som gründer.

Så mye betaler 74 gründere og startup-ledere i formuesskatt

I snitt betaler gründere 8 prosent av inntekten i formuesskatt. Men det er enorme individuelle forskjeller, en betalte hele 86 prosent av inntekten sin.