innlegg
«Arven etter Opera»
Her gir Startuplab-gründer Rolf Assev oversikten over hva som ble av Opera-folket.
I 2011 omsatte Opera Software for nærmere en milliard kroner og hadde et overskudd på 250 millioner kroner. Hovedkontoret var i Oslo med 600 talenter fra 55 nasjonaliteter og vi var blitt verdens ledende kompetansesenter for web teknologi.
Utviklere fra hele verden søkte om å få flytte til Norge for å bli med på eventyret. 350 millioner personer fra hele verden brukte Opera på browseren, og Jon von Tetzchner drømte nå om en milliard brukere.
Slik gikk det ikke. Styret i Opera Software valgte å selge til utlandet. I 2016 ble Opera-browseren solgt til kinesiske Kunlun Tech for 5,1 milliarder kroner. Teknologikompetansen ble flyttet til Sverige, Polen og Kina.
Et spennende spørsmål som jeg ofte blir spurt om: Hva kunne Opera vært i dag om Jon hadde fått lov til å fokusere på vekst og eierskapet var forblitt norsk?
En morsom diskusjon med tusen ukjente....
En annen og minst like spennende diskusjon -og ikke minst mer faktabasert, er hva suksessen Opera har bidratt til i Norge; Hvilken arv har Opera etterlatt seg?
Forrige uke var jeg på en 40-årsdagsfeiring hos en av de mange tidligere ansatte i Opera. Det ble en fin kveld med mye mimring fra den gangen, som da Apple spurte oss om å lage browseren til deres nye hemmelige produktlinjer – og vi takket pent nei fordi vi var enige om at Apple ville være konkurs om få år.
Det mest fascinerende med denne 40 årsdagen var at flesteparten av gjestene jobbet i startups. Det fikk meg til å tenke på hvor mange gründere som er skapt i kjølvannet av Opera.
40-åringen som vi feiret, som selv kom fra India til Opera som 23 åring, var nå blitt norsk statsborger og seriegründer med 150 millioner i omsetning. En god illustrasjon på arven fra Opera.
Da Opera Software ble etablert på midten av 90-tallet, kunne få forutsi den ekstraordinære arven Opera skulle etterlate seg. Det lille selskapet fra Norge skulle ikke bare revolusjonere nettlesermarkedet, men også så et frø som spirte til en frodig hage av teknologi startups.
I dag kan vi ikke unngå å anerkjenne den enestående innflytelsen Opera har hatt på oppstartskulturen og innovasjonen i Norge
En av de mest slående egenskapene ved Opera Software var dets evne til å tiltrekke seg og utvikle unge talenter. Med et team av lidenskapelige og dyktige individer var det et miljø der innovasjon blomstret.
Mange av disse talentfulle menneskene har senere gått videre til å starte sine egne selskaper, og de tok med seg den samme gründermentaliteten og arbeidskulturen som de hadde lært hos Opera. Dermed har arven etter selskapet blitt båret videre gjennom et nettverk av gründere og innovatører.
Men hvorfor har et selskap som Opera Software vært så vellykket i å fremme så mange nye startups?
Gründer-Norges svar på Ole Christian Furuseth
Svaret ligger i selskapets kulturelle verdier og tilnærming til innovasjon. Opera oppmuntret til eksperimentering og tenkte utenfor boksen, og dette skapte et miljø der risikotaking og kreativitet ble verdifulle egenskaper.
Opera turte å tenke stort og utfordret først Netscape som hadde 95 prosent markedsandel – dernest Microsoft som kryssubsidierte sin nettleser ulovlig i operativsystemet. Deretter fulgte head-on konkurranse med Nokia , Apple og Google.
Opera Software beviste at selv et lite selskap fra Norge kunne konkurrere med giganter i teknologibransjen. Denne suksessen inspirerte andre gründere og ga dem troen på at de også kunne oppnå noe lignende. På denne måten fungerte Opera som et slags fyrtårn, og ledet veien for andre som ønsket å følge drømmene sine innen teknologi og innovasjon.
Det var ikke så mange junior alpinister som trodde at Norge kunne bli verdens beste alpin-nasjon da Odd Sørli og Erik Håker regjerte som Norges beste alpinister på 70- tallet. Men da Ole Kristian Furuset begynte å vinne flere verdenscup renn i 1989 og ikke minst banket Alberto Tomba i Furano i Japan den 5. mars 1989, gikk det opp for syvåringen Aksel Lund Svindal og de andre alpinistene i Tryvannskleiva at det var mulig å bli verdens beste alpinist. Jeg vil hevde at gründer-Norges svar på Ole Kristian Furuseth heter Jon von Tetzchner.
Selskaper med røtter i Opera
I dag ser vi resultatene av Opera Software's arv. Fra Oslo til Silicon Valley har tidligere ansatte etablert nye startups og teknologiselskaper. Disse selskapene fortsetter å bygge videre på den gründerånden og innovasjonskulturen som startet hos Opera i form av en forpliktelse til kvalitet, nysgjerrighet og kontinuerlig forbedring.
Selskaper som StartupLab, Otovo, Voisey, Folio og Sport AI er alle selskaper som er etablert med tidligere Opera ansatte, I tillegg ser vi at andre vellykkede startups som Remarkable, Kahoot, Völur, Xeneta, Vewd Software, MeaWallet, Play Magnus, Whereby, Runway Fornebu, Huddley og Ardoq har ansatt nøkkelkompetanse fra nettopp Opera Software
La 5 millioner på bordet
Da StartupLab ble etablert for 13 år siden, og vi skulle etablere et Founders Fund var den første vi gikk til nettopp Operas grunnlegger Jon von Tetzchner som umiddelbart la 5 millioner kroner på bordet. Med Jon på laget klarte vi å etablere Norges første tidligfasefond «av grundere – for grundere»
Det var flere suksessfulle teknologi-grundere på den tiden og alle vi spurte stilte opp på denne dugnaden om å bygge nye teknologi startups. Eilert Hanoa, Erik Bakkejord, Gunnar Evensen, Per Otto Wold, Geir Førre og Rein Inge Hoff. Ikke bare stilte de opp med penger , men enda viktigere så bidro de med erfaring og nettverk. Det er denne gjengen som dannet fundamentet for det startupmiljøet vi ser den dag i dag. I kjølvannet av hver og en av disse , kan vi se nye grundere som vokser fram.
Norge har ligget 10-15 år bak Sverige i å utvikle suksessfulle seriegrundere som tjener penger på sine grunderbedrifter og reinvesterer i nye startups. Nå må våre politikere forstå at det beste de kan gjøre for nyskaping og innovasjon er å motivere disse seriegrundere til å reinvestere det de har tjent i nye startups i Norge. Regjeringens politikk har dessverre gjort det stadig mer fristende å flytte til Sveits
Arven fra Opera er et bevis på hva et slikt miljø kan gjøre for Norge
Ps. ref Sverige....så husker jeg at Sverige var bedre enn oss i både alpint, tennis og golf........
