Innovasjonstalen 2020:

Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli utpeker ugla til årets dyr, grunnet nattsynet. Riktigere hadde det vært å gi tittelen til en forspist måse, mener Jørn Haukøy.
Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli utpeker ugla til årets dyr, grunnet nattsynet. Riktigere hadde det vært å gi tittelen til en forspist måse, mener Jørn Haukøy.

Det holder ikke å overleve krisen verden befinner seg i

«Jeg savner virkemidler utover penger, møter, strategier og konferanser», skriver Jørn Haukøy i Code 11.

I dag holdt Håkon Haugli innovasjonstalen, som er Innovasjon Norges råd til hvordan kongeriket skal innovere kommende år. I annus horribilis 2020 er vi nok mange som kunne trengt litt frisk innovativ medvind, og talens navn, «Rustet til restart», gir oss et lite håp.

I fjor valgte Innovasjon Norge løven som symbol for innovasjonsåret, i år falt valget på uglen; den ser i mørket. Klok er den også. Bra dyr for 2020, tenker vel de fleste.

Hoveddelen av talen omhandler fem innovasjonspolitiske anbefalinger, som ble overrakt Næringsminister Iselin Nybø.

Første råd - «Fortsatt fart i grønn omstilling». Forskningen viser at det er et gap mellom bedriftenes ambisjoner og det de har råd til å gjøre. Haugli påpeker at røde tall ikke gir grønn omstilling. Medisinen er mer penger og økte rammer. Både fra EU og Norge. Den resepten oppfatter nok ikke næringsministeren som veldig innovativ.

Det andre rådet - «Sammen om eksport». Eksportnæringen sliter, ikke minst på grunn av nedstengningen. Her er medisinen mer samkjørt eksportinnsats, med et «eksportsenter» som et nav. Innovasjon Norge skal ta initiativ til et «Business Norway» som skal bli et NAV for eksportbedrifter (pun intended).

Det tredje rådet rettes mot gründerbedrifter, som har hatt en dobbel krise, da både investorer og kunder har trukket i bremsen. Innovasjon Norge skal sørge for et langsiktig løp for tilgang til risikokapital. Og medisinen, utskrevet av Haugli, er at myndighetene legger langsiktige løp for tilgang til tidligfase- og vekstkapital. Godt at det er Iselin Nybø som er mottaker, siden det er de som skal gjøre jobben.

Råd fire rettes til landets fylkeskommuner. Det er viktig at regionene spisser sine strategier for smart, regional spesialisering. Her dekkes rådene av ti regionale toppmøter digitalt i tilslutning til talen. Medisinen: fylkeskommunale strategidokumenter skal få fart på regional innovasjon.

Det femte og siste rådet rettes mot offentlig sektor som nå må ta ansvar som innovasjonsmotor i kongeriket. Medisinen som utskrives for å bytte ut dagens motor for innovasjon, det private næringslivet, med en offentlig: Innovasjon Norge skal opprette et senter som identifiserer mulighetene i offentlig-private samarbeid.

Kort oppsummert: det som skal innovere kongeriket ut av den trolig verste krisen siden andre verdenskrig, er mer offentlige midler, «Business Norway» i utlandet, mer vekstkapital fra myndighetene, strategidokumenter og et senter for offentlig-privat samarbeid.

Den oppmerksomme leser har trolig fått med seg at undertegnende ikke er imponert.

Naturlig nok fokuserer Haugli mest på hvordan vi skal komme ut av mørket, og da er det sikkert greit og ha nattsyn som en ugle. Men Haugli hevder at vi også skal tenke langsiktig. Tilhørerne tas med til Norge 2030, hvor vi spiser grønnsaker fra havet i de elektriske båtene våre. Veldig innovativt? Vel, egentlig ikke. Her synes jeg den største svakheten ved årets innovasjonstale eksponeres.

Det holder ikke å overleve krisen verden befinner seg i, vi må lære av den – det krever nytenkning – eller innovasjon som vi gjerne kaller det.

Haugli trekker frem den akselererte digitaliseringen på grunn av Covid-19 som positiv. Covid-19 har digitalisert flere bedrifter og prosesser på to måneder enn horden av Chief Digital Officers, Digitalsjefer og konsulenter har klart på 20 år. Det er selvsagt bra. Men det viser først og fremst at digitaliseringen frem til Covid-19 har gått alt for tregt. Hvordan kan vi bidra til at det ikke må nye kriser til for å holde tempoet oppe?

En annen viktig læring fra Covid-19 er at vi har kostnadsoptimalisert våre forsyningskjeder (supply chains) så langt at de er blitt en global risiko. Når alle verdens farmasiprodusenter kjøper de samme kritiske kjemikaliene fra de samme fabrikkene i samme området i India fordi de er billigst, har vi en enslig feilkilde for hele verdens helsevesen. Hvilke slike risikoer er norske verdikjeder eksponert mot og hva gjør vi med det?

Krisen har også vært en betimelig påminnelse om at utenom fisk og langrenn er ikke Norge en global stormakt. Regjeringen håndterte krisen akutt ved å isolere Norge på riktig tidspunkt, men isolasjon er ikke veien ut av krisen. Tyskland klarte å omstille seg på dager da det var fare for kollaps i produksjon av medisiner på grunn av nedstengte fabrikker i India. Norge har hverken bredden, kompetansen eller musklene til å gjøre det samme alene. Hvordan skal vi redusere faren ved å være et lite land i en turbulent globalisert verden?

Innledningsvis i talen nevner Haugli at Innovasjon Norge inneværende år har doblet sine budsjetter fra 7 milliarder kroner til hele 14 milliarder kroner. Innovasjon er mer enn penger. Ingen hadde større innovasjonsbudsjetter i bransjen enn Kodak. Jeg savner læring av krisen i tillegg til krisehåndtering. Jeg savner virkemidler utover penger, møter, strategier og konferanser.

I talens dårlig skjulte pengegalopp ligger muligens et hint om hvilket dyr innovasjon Norge burde ha valgt i år – en glupsk og forspist måse.

For å ikke bli for negativ - Birgit Liodden gjør en strålende jobb som konferansier og kronprinsen var også flink.