«Etterlengtet samarbeid om kunstig intelligens»
Vi står på mange måter ovenfor en tid hvor vi skal sette føringer for hva slags type samfunn vi ønsker å leve i, skriver spesialrådgiver for politikk og digitalisering i Finansforbundet, Ingeborg Frøysnes. Nå meisler EU og USA ut felles kjøreregler.
Spesialrådgiver politikk og digitalisering, Finansforbundet
29. september ble det første møtet i det nye europeisk-amerikanske handels- og teknologirådet (EU-US Trade and Technology Council) avholdt i Pittsburgh, Pennsylvania. Helt siden Joe Biden overtok makten i USA, har EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, ytret ønske om å gjenoppta det transatlantiske samarbeidet.
At man valgte en tidligere industriby, bygget på kull og stålproduksjon, og som gjennom digital omstilling har blitt en innovativ tech-by, som vert for samtaler om transatlantisk samarbeid innenfor teknologi og handel, var neppe tilfeldig. På agendaen sto blant annet spørsmål knyttet til datahåndtering, plattformaktører, kunstig intelligens, samt investeringer.
Rådsmøte endte med en felles uttalelse og opprettelsen av 10 ulike arbeidsgrupper, som alle skal se nærmere på konkretisering av områder hvor det er behov for økt transatlantisk samarbeid og enighet. I uttalelsen støttet Rådet blant annet en risiko-baserte tilnærming til regulering av kunstig intelligens, noe som var spesielt viktig fra EUs side. Kommisjonens visepresident, danske Margrethe Vestager, uttalte selv at diskusjonene rundt nettopp kunstig intelligens hadde vært et av møtets store take-aways.
Selv om kunstig intelligens allerede er blitt en integrert del av mange samfunn, er bevisstheten rundt dette fremdeles lav og behovet for å få på plass felles spilleregler blir stadig større. Nettopp derfor er et transatlantiske samarbeid på dette området så viktig. Det vil sette føringer for norsk samfunn og arbeidsliv.
Norsk politikk på området kunstig intelligens følger i svært stor grad føringene fra EU. Som en del av den overordnede strategien A Europe fit for the digital age, har EU fokusert mye på etisk anvendelse av kunstig intelligens, noe de mener vil bli et konkurransefortrinn for Europa på lang sikt.
For å bevare tillitt i samfunnet, ønsker EU å regulere bruken av kunstig intelligens, og før sommeren kom Kommisjonen med et reguleringsforslag (EU AI Act) som det første av sitt slag i verden. Ambisjonen er at denne typen regulering skal sikre at etiske prinsipper rundt såkalt trustworthy AI, det vil si kunstig intelligens som opererer innenfor EUs kjerneverdier og ivaretar borgernes rettigheter.
I forslaget legger man opp til å blant annet dele bruken av kunstig intelligens inn i ulike risikogrupper, med tilsvarende grad av regulering. Eksempelvis vil ansiktsgjenkjenning anses som høy-risiko og dermed forbys, riktignok med enkelte unntak. Ordlyden og avgrensningen på de ulike risiko-kategoriene har skapt mye debatt. Enkelte har fryktet ressurskrevende byråkratisering og lavere innovasjonskraft, mens andre har tatt til orde for at reguleringen vil sette Europa i front.
For norske aktører betyr dette uansett at man må forholde seg til de krav til dokumentasjon og retningslinjer som kommer ut av et endelig reguleringsforslag. Når man skal konkurrere på den globale tech-arena, hvor spillereglene varierer fra marked til marked, vil reguleringssamarbeid og eventuell standardisering på tvers av land og kontinent være positivt. Man står på mange måter ovenfor en tid hvor vi skal sette føringer for hva slags type samfunn vi ønsker å leve i. Nettopp derfor er samarbeidet i Handel- og teknologirådet så viktig – også fra et norsk perspektiv.
Om de to partene på hver sin side av Atlanteren kan enes om typen og graden av regulering, gjenstår å se, men retorikken i den felles uttalelsen står i stil med deler av talen USAs president holdt til Generalforsamlingen i FN tidligere i september. Presidenten kommenterte spesielt forholdet mellom kunstig intelligens og internasjonal menneskerettighetslovgivning, og han presiserte nødvendigheten av å motarbeide at teknologi brukes i undertrykkelse, eksempelvis mot minoritetssamfunn.
Sistnevnte kan leses som en utenrikspolitisk kommentar til hvordan spesielt kinesiske myndigheter har brukt kunstig intelligens i overvåkningsøyemed. Sikkerhetspolitisk har USA ønsket et tydeligere standpunkt fra EU i saker relatert til Kina. I forlengelsen av dette var det nok derfor et viktig poeng for USAs utenriksminister, Antony Blinken, å sikre at Handels- og teknologirådets felles uttalelse også tok opp kontroll av eksport og screening av investeringer. I prinsippet betyr dette bestemmelser knyttet til hvem som kan ta over kontroll i selskap og eksport av ulike typer teknologier.
De 10 arbeidsgruppene skal arbeide frem mot våren 2022. Da møtes Handels- og teknologirådet igjen, denne gangen i Frankrike under fransk EU-formannskap. I hvilken grad de klarer å konkretisere tiltak for hvordan man kan regulere kunstig intelligens på den transatlantiske arena og hvilken betydning det vil ha for EUs videre policy-arbeid på området, vil få store konsekvenser – også for det norske samfunnet og arbeidslivet.
