innlegg
«For å manøvrere gjennom gründer-landskapet, er det essensielt å unngå denne fellen»
Samfunnet har en tendens til å prise det å klamre seg fast, skriver Tørn-gründer Anjali Bhatnagar - og tester balansen mellom om å gi gass og gi opp.
Gründer, Tørn
Hvor ofte har vi ikke hørt uttrykk som "gi gass, alltid", "aldri gi opp", eller "den som gir opp vinner aldri"? Det råder en utbredt oppfatning om at ekte vinnere aldri gir opp. Men hva innebærer dette egentlig i gründerverdenen?
Å begi seg inn i entreprenørskapets verden føles som å danse til en stadig skiftende melodi. Det dreier seg om å vite når man skal ta steg fremover, når man skal akselerere, når det er tid for å skifte retning, og når man bør elegant trekke seg tilbake.
En nylig video med Sam Altman på LinkedIn understreket betydningen av utholdenhet i entreprenørskap – det å stå fast gjennom utfordring etter utfordring. Dette ga gjenklang hos meg og samtidig førte til dypere refleksjon over den undervurderte evnen det er å vite når det er riktig å gi opp.
Samfunnet har en tendens til å prise det å klamre seg fast ved noe til man lykkes, og betrakter dette som den eneste veien til seier. Å se tilbake på mine erfaringer, inkludert den vanskelige avgjørelsen om å legge ned mitt tidligere prosjekt, SoBo Community, har lært meg verdien av å vite når det er på tide å lukke en dør for å kunne åpne en annen. Noen ganger er det modigste du kan gjøre å ta et skritt tilbake og slippe taket. Til tross for det negative synet mange har på å gi opp, betrakter jeg det som et tegn på styrke. Det er ikke å gi opp, men heller å ta en veloverveid beslutning om å pause, reflektere og finne en bedre vei frem som stemmer overens med skiftende mål og verdier. Selv om noen prosjekter ser lovende ut, fører ikke alltid vedvarende innsats til suksess.
I motsetning til SoBo Community, har min tro på verdien av Tørn forblitt sterk. Likevel krever navigering gjennom denne reisen både strategisk timing, tilpasningsevne og ikke minst, komplekse operative beslutninger.
Nylig støtte jeg på et foredrag av Annie Duke, en kjent pokerspiller, og hennes innsikter traff meg dypt. Hun poengterer at å gi opp ikke nødvendigvis er en fiasko, men kan være en strategisk avgjørelse.
Duke belyser en vanlig fallgruve kalt "resulting" – det å dømme beslutninger utelukkende basert på deres utfall. Dette kan være risikofylt for gründere. Hvis deres beslutninger viser seg å være vellykkede, kan de bli overmodige. Denne overmoten kan føre til at de overser de ulike faktorene bak suksessen, og dermed ignorere viktige detaljer ved fremtidige avgjørelser. På den annen side, hvis en avgjørelse ikke fungerer, selv om den var fornuftig på tidspunktet den ble tatt, kan gründere bli for engstelige for å ta lignende risikoer i fremtiden. Denne frykten kan hindre dem i å gripe flotte muligheter.
For å manøvrere gjennom gründerlandskapet, er det essensielt å unngå fellen som resulting representerer. Duke anbefaler å omfavne usikkerheten og tenke i sannsynligheter, snarere enn å se på avgjørelser som binære – riktige eller gale basert på utfall. Ved å vurdere spekteret av mulige utfall og deres sannsynligheter, kan man oppnå en mer nyansert beslutningsprosess.
I gründerverdenen er denne innsikten spesielt treffende. Et vellykket prosjekt kan være resultatet av flaks eller timing, mens et mislykket prosjekt ikke nødvendigvis indikerer dårlig beslutningstaking; det kunne ha vært den rette avgjørelsen gitt omstendighetene.
Å evaluere tidligere beslutninger basert på informasjonen som var tilgjengelig på det tidspunktet de ble tatt, fremmer kontinuerlig læring og utvikling.
Fra Altmans fokus på utholdenhet til Dukes perspektiver om strategisk tilbaketrekning, utkrystalliseres et helhetlig rammeverk for beslutningstaking. Å treffe beslutninger, enten det innebærer å stå løpet ut, endre kurs, eller velge å gi opp strategisk, er en kunst; en logisk og rationell kunst. Det handler om å kontinuerlig stille de riktige spørsmålene: Hvilket problem forsøker du å løse? Er det viktig? Hva er den mest effektive måten å tilføre verdi på? Hvordan kan du best utnytte begrensede ressurser? Og så videre.
Å endre retning eller gi opp bør ikke betraktes som nederlag; det er en klok omfordeling av innsats og ressurser. Når jeg ser tilbake på min egen gründerreise, innser jeg viktigheten av å forstå min egen beslutningsprosess og bli bevisst mine naturlige tendenser, påvirkninger, og blindsoner. Det å omfavne usikkerheten, lære av både suksesser og feil, og søke perspektiver utenfra er avgjørende for å forbedre fremtidig beslutningstaking.
For entreprenører handler det om å utvikle en robust ramme for beslutningstaking - å treffe strategiske valg i møte med konstante utfordringer og muligheter, og vite når det er riktig å holde fast, endre retning, eller trekke seg tilbake på en strategisk måte.
Denne reisen handler ikke bare om å overleve, men om å trives ved å forstå balansen mellom å presse på og vite når det er på tide å vurdere nye veier. Den største styrken kan noen ganger være å innrømme at det er på tide å la gå, slik at nye dører kan åpnes.
