Både virusfrykt og forurensing gjør at masker blant familier i Sør-Korea for tiden.

Informasjon er ikke dødelig:
Den kan til og med gjøre deg mindre redd for coronaviruset

Dersom mediene og myndighetene hadde skremt oss litt mer litt før, ville vi vært roligere nå, og antagelig bedre forberedt på dugnaden som må til for å stoppe smitten.

Publisert Sist oppdatert

Antall nye tilfeller i Kina er i dag nede i 40, og mye tyder på at kineserne har lykkes å slå tilbake spredningen av coronaviruset. Ifølge Global Times er 42,5 prosent av nabolagene i Wuhan nå erklært «virusfrie». Samfunnet ellers i landet virker også til å være på vei tilbake til normalen. I dag kunne for eksempel Shanghai Disney Resort melde at de gjenåpner fornøyelsesanleggene Disneytown og Wishing Park Star. Også i nabolandet Sør-Korea kan det se ut som om viruset har nådd sin topp og er på vikende front. Der synker antall nye smittede for tredje dagen på rad. I begge land har dette skjedd etter noen ganske omfattende tiltak.

Alt dette er egentlig beroligende, når det nå er Europa sin tur til å ta frem slåsshanskene. Det betyr nemlig at Covid-19 ikke er et uovervinnelig supervirus av typen du ser i katastrofefilmer, men at det er håndterlig dersom du tar kontroll over situasjonen.

Ikke minst i grisgrendte Norge, med våre 15 personer per kvadratkilometer, har vi alle muligheter til å stoppe dette. Kina har til sammenligning 152 personer per kvadratkilometer. Sør-Korea har 517 personer per kvadratmeter. Vi trenger ikke på død og liv presse oss sammen.

Foreløpig imponerer vi ikke voldsomt. Det kan virke til at det norske lynnet, det som har hjulpet oss gjennom kalde og stormfulle vintre i generasjoner, innstillingen om at vi bare må «stå han av», nå er blitt vår verste fiende. Mange bruker mye energi på å overbevise andre om hvor ufarlig viruset er. Den opposisjonelle nordmannen skulle sikkert gjerne gått kilometervis til nærmeste coronasyke nabo, for liksom å bevise at viruset ikke er noe å være redd for. Ikke minst hisse seg opp over at han ikke får sett skirenn i Kollen eller gått på Bryan Adams-konsert.

Myndighetene har også hatt en famlende start. De har latt helsepersonell fra skiferie i Sør-Europa gå på jobb på sykehus uten å bli testet først, og har ønsket flylaster fra Bergamo velkommen med åpne armer mens italienerne selv innfører bøter for å reise ut av regionen.

Det er ingenting å tvile på. Viruset er noe å være redd for, sannsynligvis ikke for deg som er ung og frisk, men for eldre og andre med svekket immunforsvar. De sørkoreanske smittevernsmyndighetene offentliggjorde på fredag tall som viser at dødeligheten er på 4,1 prosent for de mellom 71 og 79 år. For de over 80 år er dødeligheten 6 prosent. I Norge tilhører rundt 1,6 millioner mennesker en risikogruppe for influensa, ifølge Folkehelseinstituttet. Risikogruppene for coronaviruset og influensa er overlappende.

Her i Shifter har vi fulgt viruskrisen i Kina tett siden oppstarten, spesielt fordi den har betydning for mange av verdens teknologiselskaper, deriblant flere norske startups. Vi har blant annet skrevet om konsekvensene av et avbrudd i produksjonen og leveransekjeden som følge av nedstengningen av industrien i Kina. Fra Shanghai har vår kommentator Heidi Berg bidratt med flere innsiktsfulle artikler om kinesernes tiltak for å hindre spredning av viruset, blant annet ved hjelp av ny teknologi. Mens asiatiske medier har vært fulle av nyheter og opplysende informasjon om utviklingen, var det lenge ganske stille her hjemme.

Det er oppsiktsvekkende hvor sporadisk den norske mediedekningen av viruset var før det plutselig eksploderte da norske skiturister begynte å komme hjem med corona i kroppen etter endt vinterferie i Nord-Italia. Det virket som om myndigheter og pressen trodde at den sindige nordmannen ville bli skremt inn i en slags samfunnsfiendtlig panikk-modus dersom man tidligere bidro med informasjon om hvordan vi skulle forholde oss til smitten. En slik strategi bidrar i stor grad til det motsatte når det nå meldes om stadig nye tilfeller her i Norge. I stedet kunne folk flest brukt tiden på å drille seg til det som måtte komme.

Selv var jeg mer redd i starten, da jeg ikke visste. Da så monsterviruset fra Wuhan ut til å være et slags nytt svartedauden som drepte for fote. Jeg visste for eksempel ikke at viruset så å si ikke hadde tatt livet av noen under 30 år, barn hadde nesten helt sluppet unna sykdom, slik tallene fra Sør-Korea og Kina fortalte. Men litt om litt har det kommet mer informasjon om virusets natur og hvordan man håndterer det, blant annet etter tidenes deling av helsedata på tvers av kloden. Men fordi viruset periodevis har vært en ikke-sak i flere norske medier, blir mange livredde når de plutselig blir eksponert for nyhetsartikler med skrekkscenarioer og røde trekanter. Mens noen går ned i bunkersen i ren redsel, går andre inn i en trassig «det kan da ikke være så ille»-tilstand, som et slags orkester på Titanic som fortsetter festen i Kollen, og dropper karantenen for å gå på treningssenter eller i butikken.

Jeg er ingen epidemiolog, men med empirien fra Kina og Sør-Korea holder jeg en knapp på at vi klarer dette ganske fint. Nordmenn har god tilgang til informasjon, er velutdannede, og har en stor grad av dugnadsvilje når vi virkelig vil. Hvis norske myndigheter kommer på offensiven, mediene opptrer informativt og stødig, og vi som enkeltmennesker gjør kloke valg og jobber sammen, blir sannsynligheten høyere for at vi er ferdig med dette til barnetoget i mai. Det skylder vi de eldre som bygde landet.

Kjære leser!

Vi i Shifter har bestemt oss for å legge ut all vår journalistikk om coronaviruset gratis inntil videre, slik at viktig informasjon når ut til flest mulig som trenger det. Vi håper likevel mange av dere vil støtte oss gjennom å tegne et abonnement, og bidra til vårt arbeid med å gi økt kunnskap og innsikt om norsk innovasjon og teknologi. Gå inn her for å se hvordan du tegner abonnement.