Å sende heisen ned igjen er et fint prinsipp og det etterleves av de beste i startup-miljøet. Det er dere som sender en intro blir til en jobb for noen som passer særlig godt et sted, dere som forsvarer en startup-idé på fest når gründeren ikke er der, dere som sender en anbefaling når noen søker om EU-penger.
Annonse
Jeg elsker selvsagt dette. Otovo og jeg har nytt godt av det - av Anne Jortveit og Anne Worsøe som ble de første kundene våre, av de for mange til å navngis som investerte tidlig og på tillit, og av Fredrik Cassel som ikke investerte, men ga skikkelig god feedback på hva vi måtte gjøre bedre. Men om vi bare snakker om å “gi det videre”, så glemmer vi at det vanvittig mye vi ikke kan gi, og som ikke mottakeren kan få. Vi må i tillegg lære hverandre å gå trappene. Skal du til toppen, så er realiteten at du i beste fall får sitte på i heisen en etasje eller to. Resten av veien må du tråkke trinna sjøl. Det er ganske mye som må skapes og tas om man skal lykkes med en startup.
Norge har lidd av at vi med noen få unntak mangler en generasjon med vellykkede tech-gründere mellom dotcom-krisen i 2001 og oljekrisen i 2014. Vi har ikke de erfarne, kapitalsterke eks-gründerne Stockholm og København skilter med.
Men nå er vi i ferd med å få dette rettet opp i Oslo, og det er nå noen hundre mennesker som jobber i selskaper som etterhvert har klart seg ut av oppstartsfasen og inn i den neste. Disse verdifulle menneskene slår direkte inn på oddsen 2020-tallets startups har for å lykkes.
Annonse
I Otovo gjør vi denne læringen til et sentralt punkt i å være på teamet. Det å lære å gjøre startup-greia er en av tingene folk skal ha med seg ut fra oss. Dette gjør vi ved å rekruttere fra startups og eks-gründere så lunsjbordet inneholder folk som kan slikt. Vi gjør det også ved å ta meta-diskusjonene i plenum, for eksempel i allmøter om hvordan vi velger hvilke land vi skal satse på eller ved å dele strategidokumentene våre i åpne kanaler. Vi har stor takhøyde for nye prosjekter, som gjør at mange får sjansen til å lykkes og feile med startuper inni startupen.
Resultatet er at vi omvandler folk som tidligere har vært konsulenter eller jobbet i store selskaper til å bli gründbare. 26 prosent av våre ansatte kommer fra en startup eller har vært gründere selv. Når noen forlater oss, er det 50 prosent som går til en annen startup eller gründer noe selv. Dobbelt så stor andel startup-folk ut som inn.
Dette vil jeg ha mer av: Jeg håper Otovo kan ha karrieresider der vi kan vise frem en masse selskaper som eks-otovistas har gründet, så det ligner på logoveggene på hjemmesidene til VCene.
Når det sterke videomiljøet i Oslo lykkes til stadighet, er det fordi det er en del mennesker der som har gjort oppgavene før, som har trent på utvikling av en viss type teknologi, som vet hvordan finansiering skal gjøres, som kjenner igjen symptomene når voksesmertene inntreffer. Nå finnes det mer enn Tandberg-sfæren, og folk kan veksle mellom Xeneta, Spacemaker, Kolonial og Askeladden. Det begynner rett og slett å bli en del folk som kan gå i trapper.
