«Opsjonsordningen er et godt tiltak for å fremme vekst, men rammene kunne vært romsligere»
Advokat Erlend G. Balsvik i Bull&Co er stort sett fornøyd med den nye opsjonsordningen, men skriver i denne kommentaren at rammene fort kan bli utfordret.
Fra 1. januar 2022 trådte det i kraft en ny skatteordning for oppstarts- og vekstselskaper. Det er en rekke vilkår knyttet til ordningen, men hvis man oppfyller kravene, er beskatningen av opsjonene langt gunstigere enn før. Verken tildelingen av opsjonen eller gevinst ved innløsning av opsjonen i aksjer skal utløse skatteplikt for den ansatte. Gevinsten skattlegges som aksjeinntekt når aksjene realiseres.
Annonse
Vi mener at ordningen er et godt tiltak for å fremme vekst og innovasjon, og skape morgendagens arbeidsplasser. Man kan alltid ønske seg videre og mer generell anvendelse, og mene at grensene på omsetning og antall ansatte virker lite meningsfulle. Rettsteknisk hadde det også vært enklere å la alle unoterte selskaper komme under samme ordning.
Samtidig bør man erkjenne at intensjonen ikke er å la egenkapitalincentiver konkurrere med lønn i mer etablerte sektorer. Motivet har vært at det skal bli lettere for bedrifter i oppstarts- og vekstselskap å tiltrekke seg og beholde kompetanse, og flere skal få mulighet til å bli medeier i egen bedrift. Selskaper i denne fasen har gjerne ikke et finansielt grunnlag for å betale markedsmessig lønn til sine ansatte. «Valutaen» disse selskapene har, er det potensial som ligger i fremtidig verdiskapning, og kompetente arbeidstakere er da villig til å arbeide for lønnskompensasjon som ligger lavere enn det markedsmessige mot å få ta del i egenkapitalreisen. Dette hensynet er i mindre grad til stede i selskaper som kan betale markedslønn, og hvor en opsjonsordning har en motivasjon som ligner mer på en bonusordning for ekstra innsats.
Likevel mener vi at visse deler av rammene kunne vært romsligere, slik at flere selskaper i vekstfase ville kommet inn under ordningen. Grensen på 60 millioner kroner i underliggende aksjeverdier vil kunne bli utfordret i takt med økende verdsettelser på skalerbare tech-selskaper. I mange tilfeller er verdsettelsen dessuten svært vanskelig å foreta, og man benytter nettopp av den grunn konvertible lån eller tilsvarende instrumenter som viser til fremtidig fastsettelse av selskapsverdi i forbindelse med en større kapitaltilførsel. Dermed vil det kunne oppstå usikkerhet rundt dette punktet. Et mer konstaterbart økonomisk kriterium er å finne i begrensingen på 80 millioner kroner i samlede driftsinntekter og balansesum, og man tør spørre om ikke denne begrensningen kunne vært tilstrekkelig.
