Panikk og déjà vu i Silicon Valley

Salvador Baille

Daglig leder i Intelis og partneransvarlig hos Aggrator.

De siste dagene har vært preget av kollapset i Silicon Valley Bank, som hadde mange tek-selskaper, VCer og startups som kunder. Panikken har spredd seg. I skrivende stund er det allerede tre mellomstore amerikanske banker som har gått over ende. Den store bekymringen er nå om noen av de store såkalte systemiske bankene over hele verden kan bli smittet på en eller annen måte, og kollapse de også.

Silicon Valley Bank har gått under fordi deres forretningsmodell sikret kortsiktige forpliktelser som lån eller innskudd med langsiktige obligasjoner, som frem til for noen måneder siden leverte høy nok rente. Men avkastningen av obligasjoner er fastsatt. Når renter ellers stiger, pleier investorene å dumper obligasjoner fordi de kan få høyere rente andre steder, og dermed faller prisen på obligasjonspapirer. Det er akkurat det som har skjedd siden inflasjonen dukket opp og den amerikanske sentralbanken begynte å øke styringsrenten.

Under vanlige omstendigheter skulle det vært en håndterlig problemstilling, men Silicon Valley er ikke et vanlig sted. Økende renter andre steder gjorde investering i startups og tek-selskaper, som levde av stadig nye innsprøytninger av kapital, mindre attraktive. Investorer ville dermed ikke investere mer i dem, og selskaper i «The Valley» ble nødt til å leve av å trekke penger fra kontiene sine i Silicon Valley Bank. SBV så seg nødt til å dekke disse tapte reservene med salg av obligasjoner, som altså hadde falt sterkt i pris. Hullet ble stadig større, helt til banken kollapset.

De norske gründerne hadde flere hundre millioner kroner på konto da banken kollapset

Å dekke volatile verdier med obligasjoner er altså risikofylt, og dette er akkurat grunnen til hvorfor de to andre bankene som også har kollapset, gjorde det. Både Singular og Silvergate hadde stor eksponering mot krypto.

Det vi opplever i disse dager er egentlig nesten et «déjà vu». Det er nesten en blanding av dotcom-boblen, da investorene plutselig oppdaget at selskaper som ikke tjener penger kanskje ikke var noe å satse på, og finanskrisen, da alle var veldig usikre på hva bankene hadde i balansene sine, og investorene lot dem falle.

Konsekvensene av disse hendelsene kan være dramatiske. Under vanlige omstendigheter vil vi oppleve en enda større tørke av investeringskapital og dyrere lån til startups, spesielt de som er i skaleringsfasen. Mange av dem kan fort ende opp med å bli kjøpt opp billig. Fenomenet gjelder også norske startups og scaleups, som i mange tilfeller har vært nødt til å hente kapital i utlandet når de først oppnår en viss størrelse. Det er også naturlig at det skjer enda en konsolidering i banksektoren, og større banker er vanligvis ikke like startup-vennlige.

Det stopper ikke der. Alle andre sektorer som er basert på risikable og langsiktige prosjekter, som krever store investeringer og der avkastningen lar vente lenge på seg, kommer til å lide. Vi snakker om visse prosjekter innen eiendom, for eksempel, men også hele den gryende industrien rundt det grønne skiftet.

Vindmøller, solcelleparker, batterifabrikker, brenselceller og hydrogenprosjekter er alle langsiktige satsinger som krever massive mengder med kapital, og som plutselig kan stanses over natta. Hvis dette virker overdrevet, kan leseren ta seg en tur innom Spania og se på kranene som fortsatt står der, midt i uferdige boligkomplekser etter finanskrisen. Hvis EU fortsatt vil ha en transformerende Green Deal må den europeiske sentralbanken (ECB) trykke mer penger, men da vil inflasjonen øke enda mer.

En annen industri som kan lide, og av de samme grunnene, er Biotech - og spesielt startups i den sektoren. Nok en stor mulighet for Merck, Pfizer og de andre store.

Den norske utlånsgründeren tror myndighetenes redningsaksjon har hindret et konkursras i tech

Men så har vi The Fed, den amerikanske sentralbanken - den eneste i verden som egentlig teller. Styreformannen Jerome Powell har sagt klart og tydelig at hans hovedmål er å senke inflasjonen, selv om det kan føre til en resesjon, og at han vil øke styringsrenten til han får det til. Det er ikke sikkert at uroen i markedet er stor nok til å få ham til å skifte mening. Også finansministeren i USA, Janet Yellen, har sagt at det ikke er snakk om å redde bankene, bare å garantere innskudd.

Likevel er det snart valg i USA, og det er mulig at Powell gir etter for et sannsynlig brutalt press fra Det hvite hus. De neste dagene blir avgjørende.

Hvis Jerome Powell fortsetter med planen sin, kommer gründermiljøene og entreprenører i hele verden til å få det enda tøffere. Samtidig åpner dette en muligheten for at startups med en fornuftig forretningsmodell i bunn og giret mot en sunn bunnlinje, overlever og skaper den neste bølgen innovasjonshelter. Startups og scaleups med proprietær og overlegen teknologi i bunn har også større sjanser til å klare seg. Krypto vil oppleve enda større svingninger.

Hvis Powell derimot gir etter for presset, eller krisen blir så stor at den setter hele økonomien i fare og inflasjonen kollapser, kan vi ende opp med nok en bonanza av pengeflom og lave renter.

Gründere vil feire med dyr champagne, men de må være klare over at neste krise sannsynligvis blir enda styggere.