innlegg
«Pengekrana er åpen igjen»
Siden Donald Trump ble den 47. presidenten i USA har den geopolitiske situasjonen forverret seg betraktelig for de fleste europeiske landene, men for norske gründere kan det være en mulighet.
USA har gjort klinkende klart at demokratiene i kontinentet må begynne å ta større ansvar for sitt eget forsvar. Globalisering av verdenshandel i nåværende form virker heller ikke så interessant lenger, nå som skiferboomen har gjort landet til verdens største produsent av olje og gas.
På den ande siden har vi nok en atommakt, Russland, med tilsynelatende to geostrategiske hovedmål å oppnå, koste hva de koste vil. Det ene målet er å sikre sine grenser innen det som var Sovjetunionens innflytelsesrom. Det andre målet er å sikre sin økonomiske fremtid ved å gjøre Europa avhengig av gass og olje som landet produserer, enten ved direkte salg eller via Hviterussland og, hovedsakelig, Ukraina.
Alt dette kommer på toppen av en situasjon som allerede var bekymringsfull for EU i konkurranse med USA og Kina. I følge rapporten «The future of European competitiveness» levert av Mario Draghi i November, har EU lenge saktet akterut innen teknologi og innovasjon. Kontinentet fremstilles i tillegg som avhengig av andre verdensmakters ressurser og teknologi når det gjelder både fossil og fornybar energi.
Ifølge samme rapporten trenger EU årlige investeringer på 800 milliarder Euro hvis området vil fortsette å være konkurransedyktig i fremtiden. Dette allerede før de siste hendelsene rundt krigen i Ukraina viste at hele vest Europa må øke sitt forsvarsbudsjett til mye høyere beløp enn man så for seg for bare noen måneder siden.
Situasjonen krevde handling, og reaksjonen har vært formidabel. Nylig har presidenten i EU kommisjonen Ursula von der Leyen lansert det ene initiativet etter det andre for å prøve å korrigere situasjonen.
Med den såkalte «omnibus package» skal bærekraft rapporteringen forenkles og gjelde færre bedrifter. Samtidig vil hun bruke mange hundre milliarder euro på å bygge opp kritiske områder som kunstig intelligens, forsvar, fornybar energi, og ren industri. Det foreslås også at summene som brukes på oppbyggingen av forsvarsindustrien ikke skal telle med tanke på reglene rundt budsjettunderskudd og statsgjeld som EU medlemmene må forholde seg til.
Alt dette er virkelig ekstraordinært. Størrelsen på pengeflommen som alle disse initiativene til sammen betyr er vanskelig å forestille seg. Etter en periode med høye renter og kapitaltørke for nye forretningsinitiativer kan pengekrana være åpen for fullt igjen.
Dette er veldig gode nyheter for norske gründere, innovative bedrifter og investorer, av flere grunner.
For det første tviler analytikerne på at det finnes nok prosjekter i Europa akkurat nå som kan absorbere så store mengder med kapital. Gründerbedrifter og innovative prosjekter innen de mest kritiske områdene for EUs fremtid kan derfor møte mindre konkurranse om disse pengene hvis de agerer raskt.
For det andre kan tolkningen av prosjekter rundt kunstig intelligens og forsvar være ganske romslig. Mange prosjekter og gründerbedrifter har en eller annen form av kunstig intelligens som en del av verdiforslaget. Initiativer som i prinsipp var tenkt for sivilt bruk som droner, autonome kjøretøy eller roboter kan fort bli modifisert for militæret eller presentert som prosjekter med militært potensial.
For det tredje betyr en oppmyking av reglene rundt bærekraftrapportering én barriere mindre å tenke på for startups når de forhandler med større bedrifter om forretninger eller investering.
Europa har våknet til en ny geopolitisk situasjon som har endret regler og prioriteringer. En pengeflom som vi ikke har sett siden pandemien er på vei inn i den produktive økonomien, og sannsynligvis for en lengre periode. Hvis byråkratene i Brussel ikke skifter meningen når krigen i Ukraine tar slutt betyr dette en historisk sjanse for innovative bedrifter og gründervirksomheter. De kan bidra med lønnsomme eller potensielt lønnsomme initiativer til oppbyggingen av et mye sterkere Europa.
