Banken din går en tøffere tid i møte, skriver Lucas Weldeghebriel i denne kommentaren.
Banken din går en tøffere tid i møte, skriver Lucas Weldeghebriel i denne kommentaren.

«Tøft å være bank når Visa og Mastercard jakter på bankkontoen din»

Til tross for at ingen norske medier har valgt å rapportere det, ble det onsdag offentliggjort en avtale som signaliserer en tøffere tid for banken din.

Publisert Sist oppdatert

Visa kjøper Plaid for 5,3 milliarder dollar. Plaid (uttales Plæd) er en tjeneste som gjør det mulig å knytte apper og tjenester direkte til en brukers bankkonto, som betyr at man går utenom de kostbare kortselskapene som Visa og Mastercard for å gjennomføre en transaksjon.

Vi lever i et landskap der kortselskapene Visa og Mastercard har dominert «betalingsområdet» i en så sterk duopol-situasjon at de har kunnet høste solide driftsmarginer på sine tjenester. De har henholdsvis 60 og 56 prosents driftsmargin (!) (som lett knuser Facebook, Alphabet og Google), de har en global tilstedeværelse som uunnværlige deler av betalingssystemer.

De har distribusjon til så å si alle utsalgssteder i den vestlige verden og en solid forretningsmodell som er vanskelig å penetrere.

Men også de vet at for høye driftsmarginer ikke vil vare. Spesielt ikke i vår tid.

Ny teknologi, kombinert med reguleringer som PSD2, har lagt til rette for fremveksten av nye infrastrukturtjenester, som blant annet kan koble apper direkte til brukerens bankkonto, og da kunne gjennomføre et kjøp uten at kortselskapene er involvert eller relevante.

Kryptobørsen Coinbase bruker blant annet tjenesten Plaid til å gjennomføre transaksjoner. Det samme gjør den digitale-lommebok-tjenesten Venmo, som er eid av PayPal.

Mastercard er ikke dummere enn at de ser hvor vinden blåser, og i 2019 kjøpte de Nets’ konto-til-konto-baserte tjenester for 2,85 milliarder euro.

Visa punger nå ut nesten det dobbelte for Plaid, (5,3 milliarder dollar), og plasserer seg samtidig direkte inn som en kjerneaktør blant noen av verdens største fintech-selskaper som tidligere nevnte Venmo, Robinhood, Coinbase og Square.

Samtidig kan de gjennom sitt globale nettverk, distribuere teknologien raskere ut i verden og tjene inn igjen summen de betalte + litt ekstra. Men den aller viktigste grunnen, er at de nå også er i større stand til å kunne forsvare sin egen lukrative business gjennom å kontrollere sin potensielt største konkurrent, som nå eies av dem selv.

Å ta valget om å bruke 5,3 milliarder ble ikke gjort vanskeligere av at hovedkonkurrenten Mastercard kjøpte Nets’ konto-til-konto-tjenester i fjor.

Rent strategisk, er det ingenting å si på dette kjøpet. De kjøper seg til en posisjon, både teknologisk og distribusjonsmessig, men også til en strategisk riktig posisjon med tanke på utviklingen innen finansielle tjenester. Om det så hadde vært enda dyrere, ville det mest sannsynlig vært smart å kjøpe Plaid (i et langsiktig strategisk perspektiv).

Ironisk nok ble EU-direktivet PSD2 vedtatt for å øke konkurransen innen finansielle tjenester, men sett i lys av Visa og Mastercards-oppkjøp, så kan det ha den motsatte effekten: At etablerte aktører ekspanderer sin business i eksisterende verdikjede, væpnet med PSD2 i pistolhylsteret og befester sin posisjon.

Plaid er foreløpig kun tilgjengelig i Nord-Amerika og Nets's tjenester har kun fotfeste i Norden og Baltikum. Oppkjøpene vil gi en umiddelbar posisjon i de respektive markedene, og PSD2 vil gjøre inntoget i Europa relativt mindre smertefullt.

PSD2 svekker nemlig bankenes makt over bankkontoen, og nå møter de ikke bare konkurranse fra fintechs-nedenfra og de globale tech-gigantene ovenfra, men også fra sine bank-kort-partnere, fra siden. I tillegg til konkurransen de har seg i mellom.

Minst to ting kan leses ut av dette: Reguleringsarbeid er vanskelig (og skummelt). Det er så å si umulig å se alle konsekvenser, både tilsiktede og utilsiktede, av at statlige organer griper inn i økosystemer.

Og for det andre, de store er fortsatt størst, og de som hadde trodd at bankene sto overfor store utfordringer de neste årene har sannsynligvis vært altfor konservative.