Nå skal også Monner la "folk flest" investere i startups: Men de kommer til å fraråde 95 prosent å gjøre det
Publisert
Sist oppdatert
Stadig senkes terskelen for kjøp av unoterte aksjer. En quiz skal sile ut de mest sårbare investorene, men over halvparten trosser advarslene, viser tall.
Med ny konsesjon fra Finanstilsynet skriver Monner seg inn som landets første heldigitale verdipapirforetak. Det innebærer et utvidet tjenestetilbud, fra utelukkende å formidle bedriftslån - til nå også unoterte aksjer.
– Nå kan vi støtte gründerbedrifter i hele vekstreisen, fra oppstart til scaleup, sier medgründer og Monner-sjef Jarle Holm.
Selskapet rigger dermed til ytterligere kamp om pengetrengende små- og mellomstore bedrifter samt småinvestorer, gjerne kalt "folk flest" i sakens sammenheng. I det norske markedet for aksjebasert folkeinvestering opererer allerede Dealflow og Around. I tillegg planlegger Folkeinvest comeback.
Også stadig flere selskaper fasiliteter sin egen folkefinansiering, blant andre spareappen Spiff, som i disse dager går for norsk gull i antall investorer.
– Dette har vært i planene våre hele tiden. Vi har bygget plattformen fra bunn av, fått vår egen konsesjon, og går nå ut med en helhetlig tjeneste, sier Holm.
Les også: Nordmenn investerte 205 millioner i folkefinansiering i 2018
– En komplisert produkt
Monners mål er ikke å bli "én av fire, fem tilbydere av aksjebasert folkefinansering", men et digitalt verdipapirforetak som konkurrerer med store meglerhus.
I en vekstfase av sitt nye tilbud, føyer de seg imidlertid i rekken av overnevnte tilretteleggere. En rolle selskapet trer inn i med største alvor.
– Unoterte aksjer er et komplisert produkt. Du kan miste alle pengene dine, og risikoen er høy, sier Knut Vidjeland, som nå leder nye Monner Securities AS.
– Hvor høy?
– Det er bare se på hvor mange startups som mislykkes. Jeg syns det er en grei rettesnor, supplerer Holm.
Les også: Skal du analysere et oppstartsselskap? Her er 7 spørsmål du bør stille
95 prosent vil bli frarådet
Tross den høye risikoen, ser han mange førstegangsinvestorer som kjøper unoterte aksjer fremfor børsnoterte. Monner har derfor utviklet en obligatorisk quiz for å kartlegge erfaring og kunnskap blant alle interesserte.
– Mange kampanjer kan virke veldig engasjerende overfor brukerne, men det er alvorlig å håndtere andre folks penger, og det er ikke mange som i dag har erfaring med investering i unoterte aksjer, sier Holm.
Har du for eksempel hatt færre enn to investeringer i unoterte aksjer det siste året, blir du frarådet å gå videre i prosessen. Selskapet forventer å gi slike advarsler til kanskje 95 prosent, minst 90.
– Det sagt, har du ikke erfaringen, betyr jo ikke det at du ikke får lov til å investere. Men vi skal gjøre det klart og tydelig at det er høy risiko, sier Holm.
45 prosent lyttet til advarselen
Også Dealflow er pålagt en såkalt hensiktsmessighetstest av alle potensielle investorer. Folkeinvest planlegger tilsvarende.
– Kunnskapsnivået er i utgangspunktet ikke så høyt blant "folk flest" når det gjelder investering i unoterte aksjer, men det er stigende, sier Landsem.
Ole B. Larsen i Dealflow viser til at 30 prosent av de som har avlagt deres test, har blitt frarådet. Av disse har 45 prosent lyttet til advarselen, og ikke investert.
Over halvparten har med andre ord trosset varslet.
– Det ligger i unoterte aksjers natur at risikoen er betydelig. Målet vårt er at alle som investerer skal være klar over denne risikoen, og ta en informert beslutning, sier Larsen.
Han mener nivået av kunnskap blant brukerne, er svært varierende.
– Vi har en rekke personer som investerer gjennom investeringsselskaper og er vant til denne type investeringer, samtidig som vi har mange som gjør sin aller første handel med unoterte, sier Larsen.
Gjennomsnittsinvesteringen på Dealflows plattform er ifølge Larsen på 60.000 kroner. Laveste sum investert så langt er 1998 kroner, og høyeste er på 1.500.000.
På Folkeinvests tidligere operative plattform, lå gjennomsnittet på mellom 15 og 20.000 kroner, opplyser Landsem. De fleste investerte mellom 1100 og 1200 kroner, og laveste minstesum var nede i 500 kroner.
– Vi synes det er en fantastisk side ved crowdfunding at flere i befolkningen får anledning til å delta i verdiskapningen på en proaktiv måte, og ta del av både oppturene og nedturene det innebærer å skape noe fra bunnen av, sier hun.
Les også: Fire startups om folkefinansiering: Slik håndterte de strømmen av nye investorer
Må kunne tape alt sammen
Forbrukerøkonom i Sparebank1, Magne Gundersen, oppfordrer forbrukere til å bruke hodet, men også hjertet - i et raskt voksende marked for folkefinansiering.
– Mitt inntrykk er at det er like mye funding som det er en investering, sier Gundersen til Shifter.
Han opplever folkefinansiering som en støtte til selskapet - til tross for at man vet at det er en høy risiko.
– Det er stor sannsynlighet for tap, men man trenger ikke å investere et stort beløp. Det er mulig å få en liten gevinst, men jeg anbefaler ikke å investere for å få en avkastning på sparepengene som skal brukes til å sikre pensjonen, sier Gundersen, og legger til:
– Selv om man får en eierandel, skal man ikke investere mer enn at man tåler å tape alt sammen, sier Gundersen.
Verifiserer også selskapene
Lanseringsklare Monner Securities AS har satt minste mulige investeringsbeløp til 5000 kroner.
– Vi kommer til å tilby at folk kan investere veldig små beløp, og det gjør jo at konsekvensene også blir mindre, selv om risikoen er høy, sier Holm, og avslutter:
– Det er viktig for oss at en eventuell første opplevelse med å investere, blir god, og det er vår jobb. Derfor går vi inn og verifiserer, både selskapene på plattformen og potensielle investorer, sier han.
For ordens skyld: Shifter og Monner er begge eiere i samme selskap: CapHub AS.
