Finansiering

Kjetil Holmefjord følger norske emisjoner, og tror det kan bli noen mørke måneder før det lysner igjen.

Kjetil Holmefjord frykter konkursbølge: «Jo større skipet er, jo vanskeligere er det å korrigere kursen»

Investorens årsoppsummering er dyster, startups går en ekstremt krevende vinter og vår i møte, men han peker på flere grunner til at det vil komme gode selskaper ut av det også.

Publisert Sist oppdatert

Den kjente investorprofilen Kjetil Holmefjord er en av de som følger det norske startuplandskapet tettest. De siste årene har han sendt ut et fast nyhetsbrev med oppsummering av den siste periodens emisjoner. Den ferske publiseringen av tallene for 2022 viser en betydelig nedgang i investeringer, fra 23 milliarder kroner til litt over 15 milliarder kroner.

– På vårparten var det fortsatt eufori, så gikk det gradvis over til mer negativitet, sier Holmefjord,

Allerede tidlig på året var det flere signaler på at det gikk mot en korreksjon, selv om invasjonen i Ukraina og inflasjonen ikke hadde slått inn i markedet ennå. Blant annet hadde bølgen av børsnoteringer fra året før fått en bråstopp. Utover sommeren ble det tydeligere og tydeligere at det kom til å bli et krevende år for svært mange nye teknologiselskaper – noe grafene under viser og gründere flest også føler på. Forøvrig bekreftet i Shifters eget omfattende datasett.

Antall investeringer i norske startups gjennom årenes løp.

Prisras

Situasjonen i dag kan potensielt være enda verre enn tallene hans viser, ifølge Holmefjord. Tallene baserer seg på informasjon gjengitt i medier, blogger og andre åpne kilder, og det er normalt en forsinkelse fra finansieringer skjer til de offentliggjøres.

– Mange får ikke til de rundene de ønsker. Vi har opplevd at selskaper først kommer til oss med en forventet verdsettelse, så kommer de tilbake med en annen forventet verdsettelse litt senere igjen, sier Holmefjord. Siden sist han leverte en analyse av investeringsåret, har han lansert tidligfasefondet Sondo sammen med tidligere StartupLab-kollega, Henrik Hatlebrekke.

Han tror mange gründere har levd i en villfarelse om at bobleårene 2020 og 2021 var den nye normalen.

– De må glemme alt som var av verdsettelser under pandemien, og heller tenke på hvordan det var før det igjen, fastslår Holmefjord.

Særlig selskaper som fikk en opptur under covid, ser ut til å få det tøffere. I 2021 registrert han for eksempel 17 investeringsrunder i video-kategorien, mens det bare var fire i 2022.

De mest aktive investorene i 2022, ifølge registreringene til Kjetil Holmefjord.

Konkurser i vente

Holmefjord peker i analysen på enkelte positive utviklingstrekk, som at etablerte selskaper nå investerer mer i startups enn tidligere, både direkte og gjennom egne venturearmer. Dessuten har gründere som er med på å løse klimautfordringen, hentet markant mer kapital enn tidligere år. Likevel tegner han et ganske så dystert bilde av månedene fremover, basert på utviklingen han har sett i de siste månedene av fjoråret. Han tror på en vinter og vår der vi vil se flere konkurser.

Trolig har mange selskaper klart å holde verdivurderingen intakt ved at eksisterende investorer har bidratt i interne mellomfinansieringsrunder. Mange av disse må hente penger fra eksterne investorer i løpet av det neste halvåret.

– Makten er skjøvet litt tilbake i retning de som har kapital, sier Holmefjord.

Han tror særlig de selskapene som har kommet et stykke på vei, og trenger større finansieringsrunder, vil møte utfordringer.

– Jo større skipet er, jo vanskeligere er det å korrigere kursen.

Les også: 30 startups som gründere investerer i

Mulighetene

Han er bekymret for trenden de neste månedene, men han vil heller ikke male fanden på veggen. Kanskje kan ting snu raskt, at inflasjonen demper seg. Holmefjord tror også at det er et godt tidspunkt å starte et selskap på.

– Det er mindre hype og mer arbeidsro. Det er mer talent tilgjengelig, og det ligger til rette for at man kan bygge et godt fundament i selskapet. Selskaper som Uber og Airbnb ble jo startet i forbindelse med den forrige finanskrisen, så man bør heller se muligheter enn at det bare suger.

Det er heller ikke nødvendigvis bare negativt at det blir spikeren i kista for noen selskaper.

– Tidligfaseselskaper er et eksperiment, og ikke alle skal funke. Jeg vil påstå vi i Norge legger for mye stolthet i at selskap skal overleve, og vi kunne vært bedre på å ta livet av selskaper som ikke vokser, heller enn å la de ende opp som “zombieselskaper”. Det finnes tilfeller der gründerne er bedre tjent med å bruke tiden andre steder.

Kapital i bevegelse

Han tror det kan være flere typer investorer som nå flytter kapitalen sin til andre aktiva enn startups – etablerte selskaper og investeringsselskapene til formuende familier kan bli mer forsiktige enn de har vært.

– Hvis det blir mindre penger i tidligfase, kan vi stå foran en ny tapt generasjon av gründere?

– Jeg er ikke så bekymret for det. De som virkelig vil bygge selskap, vil gjøre det likevel. Og det er penger der ute - i tillegg til oss i Sondo har aktører som Snö, Skyfall, og Momentum relativt nylig hentet fond som er øremerket for tidligfaseselskap, i tilegg til at vi ser at internasjonale investorer med tilsvarende mandat i økende grad investerer her.

Les også: «Festen er definitivt ikke over: Startuplabs selskaper har hentet over en milliard i 2022»

Hot or not

– Tror du kryptorelaterte prosjekter kommer til å løfte seg igjen?

– Det er helt umulig å si. Jeg ser at det er veldig mange smarte folk som fortsatt jobber innen dette feltet. Det er litt vinter nå, men det gir også mer arbeidsro. Man kan ha mer fokus på det langsiktige, og det er ikke like mye støy fra spekulative aktører.

– Generativ AI har kanskje tatt over for krypto som den nye hypen?

– Det er superimponerende mye av det som legges ut nå. Det ligger helt klart et potensiale der, men det er et nytt område som er veldig i støpeskjeen. Hvor mye som vil bygges hos store aktører og hvor mye som vil komme fra startups, vil tiden vise.

– Er bærekraft også en hype?

– Nei, når det er 20 grader i Polen i januar, viser det nok en gang at klimaproblemet er så stort at vi ikke kan få brukt nok penger på å løse det. I den første cleantech-bølgen gikk det mye kapital inn i prosjekter som ikke ga nok resultater og kapitalen trakk seg tilbake da den ikke fikk avkastning. Vi ser at det er et sterkere push denne gangen - problemet er større og heldigvis også flere som aktører investerer i løsninger.

Han mener at investorene ikke må være redd for å gå inn i selskaper som er mer «asset heavy», og at det finnes gode avkastningsmuligheter utover software-selskaper som driver med klimaregnskap og taksonomi-rapportering.

– Vi må tørre å bevege oss utover i klimadomenet. Vi ser at det dukker opp flere nye fond som nå ikke er redd for å gå inn i hardware, og som argumenterer godt for at disse mulighetene kan gi stor avkastning. Her har et selskap som Tesla spilt en enormt viktig rolle.

Oversikten viser hvor mye som er investert i hvilke bransjer.

Et godt råd

– Hva er ditt viktigste råd til andre investorer nå?

– Hør på folk som har vært gjennom nedgangstider tidligere. Det heter at historien ikke gjentar seg, men at den rimer. Så se tilbake i tid, prøv lære av feilene andre har gjort, og unngå å gjøre dem selv. Og husk tenke langsiktig. Selv om kapital potensielt er mindre tilgjengelig en periode fremover, er ingen tjent med at gründerteam skvises. Da forsvinner motivasjonen, og sannsynligheten for at selskapet lykkes faller markant.

Les også: «Selskapene som har livets rett, vil klare å hente penger for å bygge seg sterke og bli morgendagens vinnere»