Emisjoner

Karl Munthe-Kaas i Oda og Patrik Berglund hentet store beløp til selskapene sine i 2022.

Disse hentet mest penger i 2022

2022 ble året da kapitalen tørket inn på et område og strømmet til et annet.

Publisert

Når 2022 nærmer seg slutten, er det klart at det har vært et spesielt år i kapitalmarkedet for startups.

Tech-krasjet som startet sent på høsten i 2021, med signaler om inflasjon og høyere renter, har vist seg å bli langvarig, og det har uten tvil gjort det tøft å hente penger for mange av selskapene.

Men kapitaltørke for alle startups kan man ikke snakke om. Tvert imot.

Mens det ble hentet rundt 17 milliarder kroner av startups i 2021, og betydelig mer når man inkluderer rundene knyttet til de store børsnoteringene, ligger det i år an til at norskregistrerte og teknologibaserte startups har fått inn 18 milliarder kroner i år.

Da har Shifter inkludert norske selskaper notert på Euronext Growth med klare startup-karakteristikker som at de er i vekstfase, gjerne med røde tall på bunnlinjen og bruker teknologi og innovasjon til å løse et problem.

Selskapene som fikk de største kapitalinnsprøytingene i 2022. Oda hentet først 600 millioner i et konvertibelt lån som ble konvertert i en senere runde.

Tar man ut de noterte fra beregningene, har unoterte startups fått inn 16 milliarder kroner i over 250 kapitalrunder. Det reelle tallet er enda større, rett og slett fordi vi ikke fanger opp alt og fordi en del av rundene som avsluttes i disse dager, først blir kjent neste år.

Gjennomsnittlige størrelse på rundene er 70 millioner kroner, mens median-runden (den midterste av en sortert liste) er 19 millioner. Med andre ord er det noen få, men store megarunder som drar opp gjennomsnittet en god del.

Oda hentet mest, men ble lavere verdsatt

Året etter at dagligvare-startupen Oda ble enhjørning (verdsettelse på en milliard dollar), er fasit at gleden ble kortvarig. Etter å ha jobbet med kapitalinnhentingen gjennom året, var det klart at den nye storinvestoren Softbank, som har måtte tåle kraftig nedgang i sin teknologitunge portefølje, ikke ble med videre.

Kinnevik, Tencent-eier Prosus og Rasmussengruppen stilte opp med et konvertibelt lån på 600 millioner kroner. Senere kom Summa Equity og Verdane inn i en runde på 1,5 milliarder og tok totalen opp til 2,1 milliarder kroner. Men etter transaksjonene var Odas verdsettelse redusert til 3,5 milliarder kroner.

Færre megarunder og stabilt med smårunder

Softbanks fall gir flere ringvirkninger i det norske startupmiljøet. Investeringsselskapet gikk også tungt inn i Gelato, som ikke har hentet penger i 2022, og Autostore som har fått hard medfart på Oslo Børs. Det er med å forklare deler av fallet i total funding. Mens det var to runder på i overkant av to milliarder kroner i fjor, er det ingen i år.

Antallet pre-seed- og seed-runder på under ti millioner kroner holder seg samtidig på et stabilt nivå sammenlignet med årene før.

Median-verdien på rundene for 2022

Mindre til software

Året ble startet med et pang da SaaS-selskapet Ardoq fikk inn 1,1 milliarder kroner. For programvare-selskapene skulle det vise seg å bli et foreløpig toppunkt. Selv om RPA Supervisor, Touchnetix, Iterate og Brick Software (tidligere Unleash) alle hentet mer enn 100 millioner kroner i løpet av året, har det ikke vært noen runder som har kommet i nærheten av Ardoqs. Totalt har vi notert emisjoner på 2,5 milliarder kroner. Da er ikke amerikanske Sanity som har norsk holdingselskap inkludert.

Typiske SaaS-selskaper falt også tungt på børsene. 2021-verdsettelser, som kunne variere fra 15 til 30 ganger årlige gjentakende inntekter (ARR) avhengig av veksttakt og potensial, ligger nå for børsnoterte selskaper på 1-8 ganger ARR. Flere SaaS-selskaper som var gått på Euronext Growth ble kjøpt opp i løpet av året, som regel til rundt 8 ganger ARR.

Året for energi, klima og miljø

Men om det var litt laber temperatur innen software, var det et rødglødende kapitalmarkedet for selskaper innen energi og klima- og miljø. Totalt hentet denne gruppen med selskaper 6,9 milliarder kroner. Her påvirkes tallene betydelig av en del børsnoterte selskaper, som Otovo, Quantafuel og Teco 2030.

Men aller mest hentet Reetec som skal løse problemer knyttet til foredling av mineralene som det trengs enorme mengder av for å gjennomføre det grønne skiftet. Selskapet fikk inn 1,2 milliarder kroner fra blant annet Nysnø.

Et annet selskap som kan notere seg for et skikkelig berg- og dalbane-år, er Tibber som hentet 900 millioner kroner tidlig i år og fråtset i kunder som ville ha strøm til spotpris. Men så kom utspillet om at Tibber ville forhåndsfakturere kundene for å betale for strømmen før den ble videresolgt. PR-fadesen førte til rasende kunder som veldig offentlig kunngjorde at de ville bytte leverandør. Hvor mange kunder som faktisk har forlatt Tibber, vet vi ikke, ettersom selskapet ikke offentliggjør disse tallene kvartalsvis.

Batterifabrikkene, Morrow og Beyonder, trekker også kraftig opp snittet. Mens Morrow hentet en milliard, har Beyonder fått inn 300 millioner kroner i år. Freyr har vi utelatt fra datamaterialet ettersom selskapet er børsnotert på NYSE i New York, men for sammenligning kan vi legge til at selskapet nylig hentet 2,6 milliarder kroner i en børsemisjon

Datafangst, sensorer og analyse på vei opp

Årets comeback må sies å være alle selskapene som selger noe relatert til fangst av data eller bearbeiding og videreformidling av data. Sensorer og iot har vært spådd et nært forestående gjennombrudd i mange år nå, uten noe særlig håndfast å vise til.

Men det er fortsatt for tidlig å avskrive «gullet i data. Godt hjulpet av kaos i verdens shipping-ruter, med ekstreme prisutslag på frakt, fikk shipping-data-selskapet Xeneta med seg nye investorer i en runde på 790 millioner kroner. Helt på tampen av året kunngjorde Grimstad-selskapet Innomar som utvikler smarte tegner til datafangst til sjøs, at de har fått 42 millioner kroner i kapital.