Det fremgangsrike selskapet bak boreroboten Drilly var tidlig ute med å gjøre tiltak da coronaviruset startet herjingene.
– Da vi så det spredte seg fra Kina, var det uunngåelig at det skulle få langvarige konsekvenser både for oss og alle andre rundt oss , forteller John Paul Salvador, COO i nLink.
Da de flyttet til hjemmekontorene, var de opptatt av at de skulle klare å leve med situasjonen i lang tid. En tredjedel av de ansatte har barn. Forventningene måtte være balanserte, det gjaldt å ikke gå for hardt ut.
– Vi lot hver enkelt legge opp sin egen arbeidsdag ut fra egne rammer, noe som har fungert veldig godt for vår del. Det senket skuldrene til folk, og var viktig for motivasjonen.
Økt effektivitet
NLink har fra første hjemmekontordag hatt daglige morgenmøter der alle får se hverandre og fortelle om hva de skal gjøre i dag. I snitt har det vært brukt mindre enn ett minutt per deltager. Tilbakemeldingen fra de ansatte har likevel vært at dette er et av de viktigste tiltakene for å få hjemmekontor til å fungere.
- Gjennom disse morgenmøtene har vi klart å ivareta enhetsfølelsen.
Noen tenker nok at hjemmekontor i lang tid vil være drepen for effektiviteten. NLink har snarere tvert imot opplevd økt produktivitet i mange av arbeidsoppgavene. Eksempelvis kan en diskusjon om mekanisk design være vel så god når man sitter ved to separate skjermer.
- Da har man mulighet til å tegne og markere direkte på samme tegning, samtidig som man har alle hjelpedokumenter tilgjengelig. Dette er ikke like enkelt når to sitter foran samme skjerm og diskuterer, forklarer Salvador.
Færre forstyrrelser har også vært veldig gunstig for utviklerne. Mange av dem er fra før vant til samarbeid og diskusjoner via Slack.
- Det største savnet er nok det sosiale. Mangel på sosial kontakt mellom kolleger er nok det vi ikke klarer å kompensere for i lengden, men vi har som mange andre både "ad hoc" videolunsjer og online fredagspils - noe som har blitt positivt mottatt.
Planlegger scenarioer
Robotselskapet har vært heldige på mange måter. For et år siden kom Roger Flølo på plass som ny daglig leder. Han har vært en viktig driver i å effektivisere driften, og rigge til vekst. De ville sikre at de brukte pengene på de riktige tingene, når boreroboten skulle ut i markedet for fullt.
Da pandemien begynte, og land etter land stengte ned, kunne nLink raskt gå i gang med å planlegge for ulike scenarioer, mens andre selskaper måtte kutte utgifter. Det første de gjorde var å ta kontakt med sine nærmeste kunder, for å høre hvordan det sto til. Så gikk de videre ut i verdikjeden, for å avdekke negative konsekvenser hos andre aktører.
– Man innser ganske fort at forutsetningene i strategien som ble laget før coronaviruset, sannsynligvis har endret seg. Man må grave dypere for å se konsekvensene. Hvis man ikke gjør denne jobben, skal man ha litt flaks for at planen fortsatt fungerer, sier Salvador.
Han viser til hvordan næringslivet er blitt mye mer volatilt, og at ingen helt hvor det bærer. Det finnes alltid en kunde av en kunde, helt frem til sluttbruker.
– Vi må alle gjette litt, og forretningsplanen må sjekkes og endres hyppigere.
Forskjellene til finanskrisen
Særlig tre grunner har gjort ham overbevist.
1. Pandemien har påvirket både tilbud- og etterspørsel-siden i så å si alle markeder, og det umiddelbart og sterkt.
2. Det finnes ingen tidligere historie eller modell om akkurat denne type virus. Usikkerheten er veldig stor. Dessuten slår konsekvensene til veldig tilfeldig.
3. Leveranse-evnen til de fleste markeder har blitt påvirket. Gjennom forstyrrelser i arbeidskraft og gjennom forstyrrelser i logistikklinjer.
- Dersom produktet eller tjenesten man leverer er hardware-tungt eller avhengig av manuelle arbeidere, så er man mer utsatt enn hvis man kun leverer software.
Her bør du være på vakt
Alle selskaper bør vurdere hva som er deres styrker og svakheter i det nye verdensbildet, ifølge Salvador. Har man for eksempel et produkt som er «nice to have», og ikke «need to have», bør man være ekstra på vakt når den globale økonomien sliter.
Kanskje har pandemien gjort at ditt opprinnelige produkt har mistet noe av sin verdi, men det betyr ikke at det ikke finnes andre problemer som kan løses der ute, og som selskapet har kompetanse til å ta fatt på.
– Man må ta kontakt med kundene å justere retningen ut fra hva man kan bidra med av verdi i den nye situasjonen.
Ikke gjort i et knips
Med Drilly retter nLink seg mot byggebransjen, et yndet mål for stater som vil ha fart på økonomien når det er krise. Etter finanskrisen i 2008 satte for eksempel Norge i gang en rekke prosjekter innen bygg og anlegg. Det er ikke like enkelt denne gangen, når det må skje stegvis, og det trolig også vil bli noen tilbakeslag.
– Alle er gira på å få økonomien i gang igjen, men denne krisen kan ikke oppheves med et knips. Det er ikke bare å kaste penger på bransjen, når folk ikke kommer på jobb eller man sliter med nødvendige leveranser av byggevarer fra andre land. Vi forbereder oss på at det blir en gradvis åpning over tid, og det vil bli permanente konsekvenser.
Han viser til at det ikke nødvendigvis vil bli en stor etterspørsel etter nybygg i bedriftsmarkedet, når selskapene skal komme seg i gang igjen etter krisen.
– Jeg tror at det er lurt å være forberedt på flere scenarioer.
Nye strategier
NLink er godt i gang med strategi-arbeidet, og det går mot endringer. Boreroboten som lager hull til å henge opp utstyr innendørs, har vært et kostbart og tidkrevende utviklingsløp der det har gått med titalls millioner. De har blant annet fått inn verktøysgiganten Hilti som både kunde og investor. Nå avventer de imidlertid neste månelanding, og en av mulighetene er å satse tyngre på software.
– Vi er blant verdens beste på millimeterposisjonering innendørs, og har et patent der. Vi ser nå på hvordan denne programvare kan gjenbrukes i andre sammenhenger.
– Nå når mennesker ikke kan jobbe på grunn av smittefare, kan jo roboter gjøre det. Noen ideer?
– Vi opplever jo at vi har en slik robot gjennom boreroboten. Alle har jo en oppfatning av hva en robot kan gjøre, men veldig få vet hva som må til for at den skal bli robust. Vi vet jo hvilken jobb som ligger bak, og hvilke investeringer som må til. Vi har mange applikasjoner på tegnebrettet, og ser gjerne på flere i tiden framover. Så får vi se hvilke av disse som vi vil satse på.
8 grep som selskaper bør gjøre i en pandemi:
1. Ringe alle kunder og få en følelse av hvordan det går med dem (B2B). Også viktig å ringe underleverandører.
2. Effektivisere egen drift for å sørge for at du og dine ansatte har det bra og er motiverte og produktive i den nye situasjonen.
3. Stoppe alle unødvendige utgiftslekkasjer.
4. Kvalitetssjekk verdibudskapet ditt. Er det like godt og relevant? Kanskje ser du en mulighet til å øke verdibudskapet? Dersom kundemassen din plutselig fikk helt andre prioriteringer, er det ikke sikkert at du har like god “product market fit” lenger, men det kan også hende at den er bedre enn før.
5. Kvalitetssjekk forretningsmodellen din. Har verdikjeden i markedet endret seg? Hvordan? Må du endre din posisjon? Har det skjedd noe med balansen i distribusjon, logistikk eller arbeidskraft?
6. På bakgrunn av punkt 1 til 5 bør du være i stand til å avgjøre om du skal gjøre en pivot, gjøre organisatoriske endringer eller er komfortabel med status quo. Det er uansett klokt å gjøre scenarioplanlegging. Planlegg for gode, mindre gode og veldig dårlige utfall. Lag en strategi som kan håndtere alle disse scenarioene.
7. Gjenta prosessene fra 1 til 6 hyppigere nå en før. En hovedrevisjon nå og mindre revisjoner hver tredje måned. I alle fall til verden er i stand til å forutse konsekvensene av Covid-19. En milepæl blir når det ikke lenger er politiske grep som dikterer verdensøkonomien, men når økonomer igjen har tatt over.
8. Og for all del, gjør krav på alt du har krav på av offentlige virkemidler. Det er derfor de er der!
