Etter å ha bygget opp og solgt spillstudioet Bottle Rocket på 90-tallet, har amerikaneren Kelly Moulton vært innom en rekke store og små selskaper, primært som forretningsutvikler og rådgiver innen markedsføring og salg, samt vært engleinvestor.
I 2007 flyttet Moulton, som kommer fra solfylte Florida, til Norge og regntunge Bergen, ifølge han selv fordi livsstilen her på berget «appellerte mer og mer». Siden den gang har han rådgitt og sittet i styret til en rekke norske startups, deriblant Leieting og Think Outside. Han har også ledet workshops innen salg for Innovasjon Norge.
Samtidig har han gått med en drøm om å bli investor i større skala. Han har testet vannet noen ganger tidligere, og forhørt seg om mulighetene for å etablere et nytt venturefond her til lands.
I 2018 bestemte han seg for å gjøre alvor av planene.
– Da var det «all inn» med personlig kreditt og alt, forteller han.
Ideen var et tidligfase havfond, som fikk navnet Oceanview VC. Målsetningen var et debutfond på 300 millioner kroner. Som partner fikk han med seg Olav Rune Øverland, som tidligere har vært med å bygge opp pensjons- og investeringsrådgivningsselskapet Gabler.
Skjær i sjøen
– Å investere i startups, er som å kjøpe et hus. Du vet bare hvilket hus du bør kjøpe, etter å ha sett mange. Den eneste måten å få erfaring og utvikle en nese for gode team, er å være utsatt for mange av dem.
– Og det har jeg. Så jeg trodde jeg var forberedt, sier Moulton.
Umiddelbart så ting lovende ut. Gründerduoen gikk inn med seks millioner kroner av private midler. De fikk med seg VIS (Vestlandets Innovasjonsselskap), som ville bidra med 20 millioner kroner. Etter hvert kom også statlige Nysnø Klimainvesteringer på banen. Ifølge Moulton ble dette et gjennombrudd, da de skisserte en investering på 50 millioner kroner.
På det meste hadde Oceanview VC forpliktelser på kapitalinnskudd for 130 millioner kroner, hevder han.
Forretningsideen bak Oceanview var frisk, sammenlignet med mange andre aktører i det norske markedet. De skulle være en aktiv eier som spesialiserte seg på salg og markedsføring; kompetanse som gjerne mangler i norske gründerteam.
Så dukket det opp skjær i sjøen.
Den store fiaskoen
Nylig la Moulton ut en bloggpost, hvor han fortalte om sin «store fiasko». Tunge partnere, en god pitch, og 130 millioner kroner, var ikke nok. Planene om et nytt norsk havfond var lagt på is.
Det er flere årsaker til havariet, ifølge amerikaneren.
– Nøkkelen til å lykkes ligger ikke i teorien, men i de faktiske avtalene du kan presentere. Og det tar tid.
Moulton og Øverland hadde brukt godt over et halvår på å finpusse konseptet, men måten man får sikret kapital på til et fond, er gjerne ved å vise til investeringsavtaler man har inngått. Og det er ikke lett å inngå investeringsavtaler uten penger eller historie å vise til.
– Det er lettere å hente en konkret sum til en spesifikk idé, enn på et overordnet plan, mener Moulton.
Nysnø inn og ut
Prosessen ble enklere da Nysnø kom om bord. Riktignok hadde ikke styret til det statlige investeringsselskapet sagt sitt endelige ja ennå, men de fikk lov til å bruke Nysnø i arbeidet med å bygge opp en dealflow de kunne presentere til andre investorer, ifølge Moulton.
Som sagt, så gjort. Men det var langt frem til 300 millioner kroner.
– Og akkurat som for gründere, er et ja i dag ikke nødvendigvis et ja i neste uke for fondsforvaltere.
– Vi ventet for lenge. Det må jeg bare eie. Vi gikk for et for stort fond umiddelbart.
For mens Oceanview jobbet seg sakte men sikkert gjennom potensielle investorer, kom nådestøtet. Nysnø trakk pengene.
– Man trenger en ankerinvestor, og Nysnø var vår. Vi brukte for lang tid, og i mellomtiden kom det andre interessante tilbud på bordet deres.
Ifølge Moulton gikk potten på 50 millioner kroner inn i den store plasseringen Nysnø gjorde i det kanadiske fondet Arctern i fjor. Den investeringen mener han var en tapt mulighet til å kapitalisere opp tre nye norske fond.
Nysnø vil ikke kommentere dette, og skriver i en e-post til Shifter: «Vi kan bare kommentere på investeringer som vi faktisk har gjennomført, og ikke på investeringsprosesser som vi har eller ikke har vært involvert i. Generelt så vurderes alle investeringer på eget grunnlag - det gjorde også Arctern da den ble besluttet.»
Lærdommene
I etterpåklokskapens lys, mener Moulton at han burde gått for et mindre fond til å starte med, mer i klassen 100 til 150 millioner kroner. I tillegg burde han sikret midlene raskere og lukket fondet tidligere.
– Vi kunne sagt til Nysnø at vi gikk ned i størrelse, og bedt dem gjøre det samme med sin investering. På den måten kunne vi sikret en ankerinvestor og kommet i gang tidligere.
Han viser til det han kaller en «mikrofond-bevegelse» i USA, der trenden er å starte i det små. Det samme har man sett i Norge, med Snö Ventures. De startet smalt og med 100 millioner kroner. Tidligere i år lukket de et ganske bredt teknologifond som var ti ganger større, med Peter Thiel som strategisk partner.
– Man bør kanskje ha investorer rundt ett enkelt selskap, før man går bredere til verks, tror Moulton.
Etterlyser større satsing på nye fond
Samtidig mener amerikaneren at det norske kapitalmarkedet har en lang vei å gå før man kan drømme om å nå nivået til eksempelvis Sverige når det kommer til å bygge startups.
Han mener mangelen på nye konsepter, beviser det. De seneste årene har det kommet mange nye tidligfasefond i Norge, men svært få er debutfond. I stedet overtegnes oppfølgingsfond jevnlig.
En annen som har forsøkt og mislykkes, er Maren Hjorth Bauer, som også satset på et havfond, men måtte legge inn årene i høst.
Volumet er et annet problem. Tall fra NVCA viser at det i fjor ble investert 1,2 milliarder kroner i venture-kategorien, som inkluderer såkornsinvesteringer, i Norge. Til sammenligning er det hittil i år investert 8,1 milliarder euro, eller 81 milliarder kroner, i samme kategori i Sverige. Finnene ligger også milevis foran Norge.
– Det er en skam at vi ikke ser flere og større investeringer i norske fond, fra dem som har mandat til det, sier Moulton.
– Jeg kan telle på to hender hvem man må gå til og få med seg, for å ha en sjans til å lykkes, mener han.
Et viktig steg i riktig retning, mener Moulton, er å innføre bedre opplæring innen fondsforvaltning.
– Norge må få et program for førstegangs-forvaltere, som kan skape kohort etter kohort med mennesker som får erfaring og trening. Ja, det vil sannsynligvis innebære tap til å begynne med. Men vi kan også fostre opp en generasjon som har god kompetanse til å investere penger i den tidlige fasen i økonomien på en intelligent måte.
Dette ansvaret bør ligge hos de statlige investeringsselskapene med fond-i-fond-mandat, mener han. Det betyr Investinor, Nysnø og Argentum, for eksempel.
– Og så trenger vi at pensjonsfond, forsikringsselskaper og banker støtter opp mer.
Ikke aksept for å feile
I bloggposten skriver Moulton videre at det fortsatt ikke er aksept for å feile i det norske næringslivet, til tross for retorikken som sier at slikt bare gir god erfaring.
– Jeg mener at feilskjær fortsatt oppfattes som på grensen til skandale i Norge. Det fører til at folk ikke vil slå selskaper konkurs, fordi de ikke vil ha det på CVen. Men det er mye bedre å gjøre det, enn å prøve på noe som ikke fungerer for lenge. I min bok er det bra å ha feilet, sier Moulton.
Han forteller videre at han ble advart mot å dele historien om det feilslåtte forsøket på å bygge opp et fond.
– Flere mente det kunne leses som at jeg mener at jeg fortjener et fond. Det er slettes ikke sikkert at jeg gjør det. Men jeg har da gjort et ærlig forsøk, og lært mye.
Hodet over vannet
Etter at Oceanview VC gikk på grunn, har Moulton gått tilbake til sin rådgivningsvirksomhet, med elbåtselskapet Evoy og gründerhjelperen Entreprenerdy på kundelisten. I tillegg ble han invitert av Sarsia Seed for å rådgi noen av deres porteføljeselskaper. Han har også hatt en operativ rolle Sensar Marine.
Drømmen om et nytt norsk venturefond lever fortsatt videre. Flere sentrale aktører i miljøet har tatt kontakt etter at han åpnet opp om skjebnen til Oceanview.
– Jeg kommer til å prøve igjen. Å skrive om det, gjorde at jeg eide historien. Nå vil jeg gjøre det igjen. Jeg tror jeg har en sjanse.
Allerede denne uken pitcher han flere nye konsepter, deriblant fond rettet mot krypto og web3.
– Denne gangen vil jeg ikke gå dypt inn i et konsept før jeg er sikker. Jeg vil starte dialoger og høre med de som kan det, om det er bra.
