innlegg
«Billige nettbutikker stjeler norske produkter – og vi lar det skje»
Da fast fashion-giganten Forever 21 nylig gikk konkurs, hadde de én ting til felles med norske bedrifter og designere: De blir utkonkurrert av billige nettbutikker som Temu og Shein.
Når produkter fra norske selskaper blir kopiert, skjer det sjelden tilfeldig. Bedrifter tar for lett på immaterielle rettigheter – og det koster dem dyrt. Det siste året har det gang på gang dukket opp historier om norske selskaper som finner billige etterligninger av sine produkter på internasjonale handelsplattformer.
Det gjelder alt fra klær og smykker til lamper, møbler og brukskunst. For norske bedrifter fører dette til tapte inntekter, svekket konkurranseevne og en reell fare for at kopier blir foretrukket fremfor originalen.
Netthandel har blitt en selvfølgelig del av hverdagen vår, og NRK kunne nylig avsløre at nordmenn har handlet svimlende 16 millioner varer fra Temu. I dag er det helt vanlig å hente en pakke med interiørartikler fra Kina på post-i-butikk samtidig som du handler inn til fredagstacoen.
Selv om klimaministeren har strammet inn kontrollen av varer fra utenlandske nettbutikker og vurderer å fjerne tollfritaket, er forbrukernes toleranse for kopier fortsatt alarmerende høy.
Ifølge tall fra Velgekte-undersøkelsen i 2024 synes hver tredje nordmann det er greit å kjøpe piratkopier. Antakelig er mørketallene enda større for ulovlige etterligninger og dupes. Dette vitner om en manglende forståelse for verdien av original design og de negative konsekvensene kopiproduksjon har for miljø, arbeidsvilkår og kreativ næring.
Dermed er vi ved kjernen av problemet: Altfor få norske bedrifter sikrer seg juridiske rettigheter til sine design. Gang på gang ser vi at de som opplever kopiering av sine produkter, mangler formell designbeskyttelse.
Manglende bevissthet rundt immaterielle rettigheter, kombinert med den høye toleransen for kopier hos forbrukerne, skaper en perfekt storm hos de billige handelsplattformene.
En designrettighet er et juridisk bindende dokument som gir deg objektiv enerett til ditt design. Selv om dette ikke fysisk hindrer andre i å kopiere produktet ditt, gir det deg et sterkt juridisk fundament for å ta rettslige skritt mot kopier – som et tinglyst skjøte beviser at du eier din egen bolig. Samtidig virker det avskrekkende for den konkurrenten som planlegger å etterligne ditt produkt.
Det er på tide at norske bedrifter tar grep. 2 av 3 norske bedriftsstyrer inkluderer ikke immaterielle rettigheter i sin forretningsstrategi – til tross for at kopiering stadig svekker norsk konkurranseevne.
Det er også kjent at store handelsplattformer vanligvis respekterer slike rettigheter, og dokumentasjonen gjør det betydelig enklere å få fjernet kopiprodukter. I tillegg er det lettere å få stanset ulovlige etterligninger og piratkopier i tollen.
Den raske utviklingen i samfunnet viser at vi ikke lenger kan fortsette å behandle designtyveri som et personlig problem for den enkelte designer. I 2025 er den lille norske designeren eller bedriften i internasjonal konkurranse fra start. Hvis Norge skal ta vare på sine immaterielle verdier, vil det kreve både holdningsendring og handling hos den enkelte bedrift, i hele næringer, offentlige virksomheter og hos politikerne. Bare gjennom felles innsats kan vi bygge et bærekraftig næringsliv og en respektert designbransje i Norge.
