kommentar

«De som forstår hvordan systemer forsvarer seg, er de som lykkes»

Vi ser det gang på gang: De som utfordrer en eksisterende orden, møtes først med skepsis, så med diskreditering – og til slutt med aksept når problemet blir for stort til å ignorere, skriver Kahoot-gründer Johan Brand

Boken til Martin Bech Holte har møtt kritikk, den må han tåle, skriver Kahoot-gründer Johan Brand.
Publisert Sist oppdatert

Kritikken er noe Martin Bech Holte må tåle, den er et positivt signal for han og den videre debatten. 

Den minner om hvordan systemkritiske startups blir møtt av etablerte aktører i helse, utdanning og andre systemtunge sektorer. Når jeg møter gründere i den situasjonen, er min oppfordring å snu det til en positiv friksjon og lære av kritikken, både den som er korrekt og den som er feil. 

Vi ser det gang på gang: De som utfordrer en eksisterende orden, møtes først med skepsis, så med diskreditering – og til slutt med aksept når problemet blir for stort til å ignorere.

Debatten rundt boken hans er et lite reality-teater av hvordan samfunnet stritter imot innovasjon som utfordrer status quo – og krever en reorientering (i det offentlige populært kalt «reform»).

Se på parallellene:

  • Utfordrer etablerte sannheter – Enten det gjelder økonomisk politikk, helse eller utdanning, er første reaksjon alltid forsvar.

  • Møter institusjonell motstand – Når aktører har bygget karrierer, posisjoner og milliardomsetning på status quo, sitter de ikke stille og lar noen rive ned narrativet.

  • Detaljfokus for å diskreditere det større poenget, mange kritikere henger seg opp i metodikk og spesifikke tall fremfor å diskutere om Norge faktisk har mistet reformevnen. Akkurat som startups i regulerte bransjer avvises med protokoller og avtaler i stedet for en reell samtale om løsninger.

  • Systemet avviser til innovasjon tvinges frem, han mener reformevnen svekkes fordi vi ikke må reformere ennå. Akkurat som i helse, utdanning, bank og andre sektorer dominert av få dypt integrerte aktører, skjer reelle endringer ofte først når systemet er i krise – ikke når nye løsninger først introduseres. Norske Strise er et eksempel på det.

Jeg kjenner igjen denne dynamikken fra selskaper som utfordrer det etablerte. Både i næringslivet og offentlig sektor. De som forstår hvordan systemer forsvarer seg, er de som lykkes.

Så langt mener jeg Martin gjør en god jobb. Hans bekymring for at vi mister innovasjonsevnen er kanskje det mest interessante spørsmålet i hele debatten.

Men det er også eksempler på aktører, både i offentlig og privat sektor, som ikke faller i denne fellen. Fellesnevneren? De erkjenner behovet for endring før krisen inntreffer og har en kultur for kontrollert testing og feiling. De forstår at løsninger ofte kommer utenfra, nedenfra, og at de kan fremstå skremmende enkle.

Det er bare å fortsette debatten, men helst basert på en erkjennelse om at status quo ikke er svaret på utfordringene som er her nå og vokser ubehagelig fort frem.

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.