Derfor blir det spesielt interessant å følge sparebankenes «subbrands»
Sparebankene som nå våger å henvende seg til markedet i en ny fintech-drakt, har etter min mening truffet riktig på timingen. Men det er ingen garanti for å lykkes, skriver Stefan Astroza, analysesjef i Cicero Consulting.
Det er interessant å se at sparebanker inntar nye utfordrerposisjoner. Dette er posisjoner man lenge har ventet at fintech-selskapene skulle befeste. Selvbetjente boliglån til markedsledende renter står i fokus når et knippe aktører satser på nasjonal vekst. Jeg mener at timingen ikke kunne vært bedre.
Megatrender setter fart på utviklingen
Et utviklingstrekk som preger bankmarkeder rundt om i verden, er etablerte bankers lansering av nye digitale banksatsninger under nytt merkenavn. Nå aktualisert med Himla fra Fana Sparebank, tidligere med Bulder Bank fra Sparebanken Vest og før det Nybygger.no fra Sparebanken Øst. En utvikling som i hovedsak er drevet frem av digitaliseringen og endret kundeadferd.
Fintech-selskaper rundt om i verden har bevist at det fra et teknologisk perspektiv er «enkelt» å bygge et heldigitalt og skalerbart bankkonsept på relativt kort tid. Disse aktørene støter derimot på større barrierer knyttet til regulatoriske byrder og tilgang på kapital, enn hva de gjør på teknologisiden.
For de etablerte bankene er det ofte motsatt, og fremveksten av fintech-aktører har trolig gitt de etablerte mye inspirasjon og nye perspektiver når det kommer til hvordan ny teknologi kan brukes i utviklingen av digitale banksatsninger.
Digitalisering visker ut geografiske grenser
Bulder, Himla og Nybygger er alle konsepter lansert av regionale sparebanker med vekstambisjoner. Hypotesen, som jeg mener ligger til grunn for disse lanseringene, er at digitalisering visker ut geografiske grenser, samt at lokal tilhørighet og fysisk betjening blir mindre viktig fremover. Ved å lansere subbrands så kan ellers geografisk avgrensede sparebanker nå ut til hele Norges befolkning. Samtidig som de under nytt merkenavn unngår at morbankens navn fremstår som en barriere for målgrupper utenfor det primære nedslagsfeltet.
Digitalt + billig + korona = suksess?
Det er ikke overraskende at selvbetjening og automatiserte prosesser står i fokus når nye bankkonsepter lanseres. Ikke bare står det i stil med hvordan kundene ønsker å betjene sitt bankforhold. Det er også et essensielt premiss dersom banken skal kunne levere på det absolutt viktigste konkurranseparameteret – nemlig markedsledende priser.
En av grunnene til at fintech-selskaper ikke har lykkes med å skalere sin virksomhet i Norge mener jeg delvis kan knyttes til et mangelfullt produkttilbud. Verdiforslaget blir vesentlig begrenset når du som aktør ikke kan tilby et så essensielt finansielt produkt som boliglån. Derfor blir det nå spesielt interessant å følge mottakelsen til subbrands, som tilbyr nettopp heldigitale boliglån til markedsledende renter.
Mye renteendringer, medienes skriverier om boliglånsrenter kombinert med hjemmekontor-tider bør være fordelaktig for lavpriskonseptene. Det er ikke dermed sagt at kundene vil strømme til disse tilbudene i all uoverskuelig fremtid. Bank er og forblir lavinteresse. Kundevekst vil koste – og da i form av markedsføringskroner.
I tillegg blir det viktig å kunne tilby merverdi utover lave priser. For hvor lenge kan man egentlig regne med å beholde kunder som til enhver tid er opptatt av følge med på hvilke boliglån som ligger øverst på Finansportalen? Det er ofte dyrere å hente inn nye kunder, enn det er å beholde eksisterende. Derfor blir det viktig at bankene evner å skape lojalitet selv blant de mest prisbevisste kundene.
Rett timing
Det er på ingen måte en garanti for at et lavpriskonsept under nytt merkenavn, og med en digital innpakning vil føre til enorm kundevekst. Lavpriskonsepter er også ensbetydende med lave marginer, i tillegg til at det eksisterer en åpenbar fare for å kannibalisere på morbankens virksomhet.
Derimot så har de sparebankene, som nå våger å henvende seg til markedet, i en ny drakt og innpakning, etter min mening truffet riktig på timingen.
Digitaliseringstakten forventes å øke i lys av koronakrisen. Den siste tiden har tvunget flere forbrukere til å ta i bruk selvbetjeningsløsninger. Dette kan ha gjort mange, som tidligere har vegret seg for å løse sine bankbehov på egenhånd, bedre i stand til å betjene seg selv gjennom digitale kanaler. En utvikling som helt klart kan tale til nye heldigitale bankers fordel.