CEO Martin Nerstad (t.v.) og CTO Ronald Griffin i SEEN har flyttet inn hos Spaces der de gamle lokalene til Tronsmo Bokhandel en gang lå.
CEO Martin Nerstad (t.v.) og CTO Ronald Griffin i SEEN har flyttet inn hos Spaces der de gamle lokalene til Tronsmo Bokhandel en gang lå.

Det var krise og få dager til kontoen var tom: Så gjorde de grepet som tidoblet inntektene

Nedstengningen ble en thriller for Martin Nerstad og Ronald Griffin i videotech-selskapet SEEN.

Publisert

E24-direktør Martin Nerstad ble hentet inn som ny sjef, og sammen med gründer Ronald Griffin gjorde han seg klar for neste steg etter at Petter Stordalens kommunikasjonsbyrå Storm Communications hadde kjøpt majoriteten i selskapet for to år siden.

Storm 121-teamet satset tungt på salg, mens de samtidig la en tentativ plan for hvordan de kunne ta video-tech-konseptet til utlandet så snart som mulig. Med drahjelp fra Stordalen selv kunne de raskt få fotfeste i de nordiske markedene der hotellkongen fra før var et kjent navn.

Planen i første omgang var å henvende seg til event-markedet, der de personifiserte videoene kunne brukes til å mobilisere publikum og gjester. På kundelista sto blant annet Rosenborg som gjerne ville fylle Lerkendal i fotballsesongen som sto for døren.

Som kjent skulle ikke 2020 bli helt som man hadde tenkt. Da norske vinterferieturister begynte å gå ned for telling etter hjemkomsten fra Ischgel og St Anton, fikk både Petter Stordalen og event-arrangører annet å tenke på.

Ingen støtte å få

For Storm 121 betydde det dyp krise.

I tillegg var det slik at videoselskapet falt mellom alle stoler hos myndighetenes støtteapparat for koronarammede bedrifter. Siden Stordalen-konsernet eide mer enn halvparten av selskapet, hadde de ikke rett på noe direkte koronakompensasjon fra staten.

– Vi fikk ingenting fra Erna Solberg og Jan Tore Sanner. Resultatet ble at gründerne og de ansatte vrengte lommeboka, og vi klarte å skrape sammen nok til en måneds runway, forteller CEO Martin Nerstad.

Redningen fra Redningsselskapet

De gikk inn i et fire ukers intens arbeid for å redde selskapet.

Av alle der de tok kontakt med, var det Redningsselskapet som kom til unnsetning. Generalsekretær Rikke Lind ville takke de ansatte for pandemi-innsatsen i en video.

Storm 121 tilbød jobben til gi-bort-pris, for å bevise at tjenesten deres også kunne brukes til krisekommunikasjon – ikke bare til fiffige event-invitasjoner og pep-talks til valgmedarbeidere, slik det kunne se ut i showcasene til nå.

– Vi måtte ha et annet case – vi måtte få på plass den første, forteller Nerstad.

Comeback

Dealen med Redningsselskapet skulle vise seg å bli et vinnergrep. For etter den mørke våren, skjøt inntektene kraftig fart utover sommeren. Nå viser årsregnskapet for 2020 en økning i salget på 160 prosent totalt sett for året.

Når vi nå skriver juni 2021, fortsetter oppgangen, og selskapet sliter med å ta unna kundestrømmen. De årlige abonnementsinntektene har steget fra noen få hundretusen til nærmere fem millioner. Selskapet er allerede forbi fjorårsinntektene.

Antall ansatte har økt fra åtte til 13, og innen året er omme skal de være oppe i 20 ansatte. Denne uka ansatte de en ny sjef for den svenske satsingen som nå kjøres i gang.

– Vi har bevist at produkt funker. Neste runde handler om skalering, sier gründer og CTO Ronald Griffin.

Henter kapital

Samtidig som selskapet har byttet navn fra Storm 121 til SEEN, kjører de nå en ny emisjon på 10 millioner kroner for å øke veksttakten ytterligere.

Over halve runden er allerede i land, og interessen skal ifølge Nerstad og Griffin være stor – ikke minst fordi selskapet allerede har gode inntekter, etter å ha bygget stein på stein og fokusert knallhardt på salg fra første stund.

– Det gir jo en trygghet at folk som Petter Stordalen og Per Valebrokk har direkteinvesteringer i selskapet. Vi får også mange positive tilbakemeldinger på at vi har kommet så langt i kommersialiseringen, til å være en techbedrift, sier Griffin.

Fra humor til alvor

Selve produktutviklingen har også tatt et langt steg videre de siste par årene. Tidligere var SEEN dypere involvert i hele prosessen med å produsere videoene. Nå har de gått vekk fra å være et produksjonsselskap til å rendyrke rollen som tech-selskap.

Selve tjenesten er også langt mer avansert. Det som før fremsto som et artig videokonsept, der noen for eksempel fikk navnet sitt «manipulert» inn på en tatovering på Petter Stordalens bryst i en konferanse-invitasjon eller Arbeiderparti-medlemmer fikk det på en fotballdrakt når Jonas Gahr Støre holdt peptalk i garderoben før kommunevalgkampen, har SEEN nå et mye større spekter av virkemidler å spille på.

– Det er ingen stickyness i å få navnet sitt på en kaffekopp. Det må være noe mer, påpeker Griffin.

De har utviklet en motor for datadreven video som kan brukes i mange ulike former for kundekommunikasjon. Elementene i filmene tilpasses etter hvem du er, hvor du har vært og hva du skal – til hvilket tidspunkt, for å gjøre filmene mest mulig relevante og nyttige for deg som mottaker.

Blant kundene på plattformen er IF, Eplehuset og ikke minst Coop, som bruker tjenesten i kommunikasjon rundt onboarding av nye medlemmer og kommunikasjon rundt kjøpeutbytte. Andre på lista er Norge Fotballforbund som skal bruke det overfor publikum til fotballkamper.

Hyper-relevant

Målet er å automatisere mest mulig, men samtidig ser Griffin at det fortsatt vil være nødvendig å hjelpe kundene, slik at sluttproduktet blir best mulig. Derfor blir det en kombinasjon av selvbetjening og rådgivning. I praksis betyr det at produksjonsselskapene laster opp filmene til SEEN som så plugger den inn i sin motor for masseprodusert skreddersøm av persontilpassede videoer.

Nylig inngikk SEEN også et strategisk partnerskap med Link Mobility, der sistnevnte skal selge og distribuere de datadrevne filmene via SMS.

– Noen føler kanskje at det kan være påtrengende når ting blir så datadrevet og personifisert. Ser dere på det som en risikofaktor?

– Det å få hyper-relevant informasjon er ofte bedre enn å få masse generisk informasjon forkledd som en til en kommunikasjon i ulike kanaler, derfor ser vi veldig få reaksjoner som er negative, sier Nerstad.

Konkurrentene

– Hvem er de største konkurrentene, og hva gjør dere annerledes enn dem?

– Idomoo er vår største konkurrent, og kan ses som en markedsleder. Teknologien som de besitter lar kunder gjøre mye lignende det vi gjør i dag, men begrenser det kreative uttaket. Eksempelvis kan man kanskje legge inn navn på en tekstplakat, men ikke på en kopp eller en brystkasse. Vi har knallfokus på at teknologien ikke skal begrense det kreative, påpeker Griffin.

Vintom er en annen konkurrent, de har ikke kommet like langt, ifølge gründeren.

– Vi har i dag en self-service platform som kunder som First Engineers og Deloitte bruker. Vintom baserer seg på litt eldre teknologi, og har begrensninger både på volum og bruk av plattformen når det gjelder funksjonalitet, mener han.

Powered by Labrador CMS