DNB starter helsetech-akselerator: – Et av målene er å få frem noen vinnere
Åtte utvalgte helsetech-selskaper skal få hjelp med å få innpass på det gigantiske amerikanske markedet.
Åtte utvalgte. Over f.v. Mats Hetling, daglig leder Nordiq Prdoucts, Cathrine Heuch, daglig leder Nordic Brain Tech, Trond Heitmann, operativ sjef Exac, Line Langeland, medisinsk direktør Deep Insight, Trude Tingvoll, daglig leder Respinor, Trond Herje, daglig leder Sensocure, Hege Hansen, gründer Induvita og Nicolas Elvemo, daglig leder Glucoset.Foto: Jörgen Skjelsbæk
Helsetech er kanskje ikke ut som det første man forbinder med DNB, men banken har engasjert seg i helsesektoren i nærmere to tiår. I år var tiden moden for å ta satsingen et steg lenger.
I samarbeid med Innovasjon Norge og en rekke amerikanske aktører som rådgivningsfirmaet Back Bay Life Service Advisors og helseaktørene Mayo Clinic Innovation Exchange og Destination Medical Center, starter nå DNB en egen helsetech-akselerator, Healthcare Innovation Accelerator.
Helsetech er kanskje ikke ut som det første man forbinder med DNB, men banken har engasjert seg i helsesektoren i nærmere to tiår. I år var tiden moden for å ta satsingen et steg lenger.
Annonse
I samarbeid med Innovasjon Norge og en rekke amerikanske aktører som rådgivningsfirmaet Back Bay Life Service Advisors og helseaktørene Mayo Clinic Innovation Exchange og Destination Medical Center, starter nå DNB en egen helsetech-akselerator, Healthcare Innovation Accelerator.
Rasmus Figenschou, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB.Foto: Jörgen Skjelsbæk
– Vi har jobbet med akseleratorer i mange år
sammen med Startuplab og ser verdien både av å koble etablerte spillere
med dem som starter nytt og av gå mer spisset inn mot visse typer av industrier.
Helse er et område der vi mener det har en verdi å etablere en egen akselerator, sier Rasmus Figenschou, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB.
Advarsel
Annonse
Han gikk nylig ut i BankShift med en kraftig advarsel om norsk gründerliv. «Hvis vi ikke har nyskaping som øker sysselsettingen og gir ny verdiskaping, så har vi jo ikke en fremtid for norsk næringsliv i det hele tatt».
Dette er de åtte utvalgte
Deepinsight
Exac
Glucoset
Induvita
Nordic Brain tech
Nordiq Products
Respinor
Sensocure
Og i forrige uke fortalte Kjerstin Braathen at hun var bekymret for norsk konkurranseevne i Dagens Næringsliv.
– Skal akseleratorsatsingen ses som et tegn på at DNB nå tar grep?
– Begge utspillene er en refleksjon av det vi ser skje i
Norge. Kjerstins perspektiv var et makrobilde, mens min gründeralarm var et
resultat av det jeg hører direkte fra kundene våre, sier Figenschou og fortsetter:
Annonse
– Innenfor helsenæringen er det ikke tvil om at
våre nordiske naboer har klart å ta en større del av verdiskapningen enn det vi
har i Norge. Vi har mye god grunnforskning, men kommersialiseringsgenet rundt
dette har ikke vært like sterkt.
Jakter suksesshistorier
Annonse
Det siste er definitivt noe som skal bli tatt vare på i den nye akseleratoren. Det er et uttalt mål at programmet skal hjelpe de åtte utvalgte selskapene å etablere seg i USA.
Trine Loe, global head of future & tech industries og Torgrim Isaksen, sektoreksport for helsie i DNBJörgen Skjelsbæk
– Det har vært ganske mye stang ut for norske helseselskaper i en periode. Et av målene er å få frem noen vinnere, noen suksesshistorier som viser hva som finnes innen norsk helsetech, Torgrim Isaksen, sektorekspert innen helse i DNB.
Annonse
For å få det til har man laget et omfattende program som kulminerer med at deltakerne skal pitch på en stor helstech-konferanse i New York i mars.
– Tidligere år har vi hatt en pitche-konkurranse hvor vinneren har vunnet en pengesum. I år ønsket vi å hjelpe flere selskaper. I stedet for å dele ut en pris til en vinner har vi gått inn med midler som lar selskapene delta over på konferansen New York, sier Isaksen.
DNB investerer derimot ikke i noen av deltakerne.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
Mange støttespillere
De nevnte amerikanske aktørene og Innovasjon Norges New York-kontor bidrar med innhold og innsikt fra den andre siden Atlanteren, og har vært med og valgt ut de åtte selskapene blant drøyt 30 søkere.
Andre bidragsytere i akseleratorprogrammet er selskaper som Aleap, Advokatfirmaet Thommessen, Sopra Steria, DNV, Onsagers og Patentstyret.
– Programmet skal blant annet hjelpe selskapene med å etablere kontakter og finpusse en markedsstrategi for det amerikanske markedet, sier Trine Loe, divisjonsdirektør for Future & Tech Industries I DNB og ansvarlig for akseleratoren.
– Vi har erfaring av at kompetanse er vel så avgjørende som finansiering for bedriftene. Å tilrettelegge for den kompetansen de har behov for, er en helt vesentlig del i tidlig fase for et selskap, fortsetter Loe.
Hva er så målet til deltakerne? BankShift tok en kort prat med tre av dem.
Håper på USA-lansering neste år
Respinor utvikler
ultralydbasert teknologi for å overvåke pasienter på respirator. Selskapet ligger
et stykke foran de andre deltakerne i akseleratoren, og har allerede en akselerert
prosess gående for å få selskapets produkt godkjent av myndighetene i USA.
Selskapet regner også med å bli godkjent i EU i løpet av neste år.
– Vi er klare få gå inn på det amerikanske
markedet neste år, sier daglig leder Trude Tingvoll.
– Så akseleratoren vil kunne gjøre den veien litt kortere
og enklere?
– Det vil hjelpe oss veldig, å få en sånn support
fra hele DNB-nettverket.
Den egenutviklede teknologien måler kontinuerlig bevegelser
i mellomgulvet, som er kroppens viktigste pustemuskel. At den arbeider som den skal er helt
avgjørende når en person skal kobles fra en respirator.
Per i dag er slike
målinger en ganske så manuell prosess som tar mellom 30 og 120
minutter før man kan avgjøre om muskelen fungerer som den skal.
Med Respinors
løsning kan helsepersonellet få beskjed i løpet av et par minutter, fordi man
klarer å måle hvor mye negativt trykk mellomgulvet lager i lungene. I kliniske
tester med over 400 personer har selskapet kunnet dokumentere en terskelverdi,
som om den passeres øker risikoen for problemer med åtte ganger.
Ifølge Tingvoll har selskapet ikke klart å identifisere noen
direkte konkurrenter og er klare for å satse internasjonalt fra første stund.
Utfordringene er de samme uansett hvor i verden en person ligger i respirator.
Hun forteller at Respinor er i ferd med å hente kapital til den
internasjonale satsingen. Tre millioner euro er målet og pengene vil i all hovedsak
komme fra internasjonale investorer.
– Kunnskapen om medtech blant investorer er større
utenfor Norge, ikke minst hvordan man reduserer risiko i forhold til det utviklingsløpet
vi har, sier hun.
Skal redde liv i felten
– Vi har sondert terrenget og ser at flere og
flere piler peker mot USA. Det er mer risikokapital tilgjengelig, et enklere
marked for vårt produkt og så ser det ut til at det regulatoriske også kan bli
enklere fremover, sier Mats Hetling er gründer og daglig leder i Nordiq Products.
Selskapet utvikler sensorer for å måle livsviktige funksjoner
som pust, puls og oksygenmetning i blodet på hardt skadde personer.
– Vi skal serve dem er ute og redder liv for den
skadde kommer på sykehuset. Altså ambulansepersonell, politi, brannmenn, forsvaret
og Røde Kors..
Shifter har tidligere fortalt historien om hvordan Hetlings
egne erfaringer som sanitetssoldet i Afghanistan førte til at han slo inn på en
gründerkarriere for å fortsette å redde liv.
Sensorteknologien har vært under utvikling i et par år og nå
er selskapet i ferd med å sette dem sammen i en enhet på størrelse med en herreklokke.
- Vi er med for å se å lære. For et lite norsk selskap
som skal angripe USA, tror jeg læringskurven vil være bratt. Så muligheten for
å pitche på en stor konferanse i USA og knytte kontaker med investorer og mulige
industrielle partnere, vil være verdifullt, sier Hetling.
Line Langeland er medisinsk direktør i Deepinsight, et selskap som bruker kunstig intelligens til å optimalisere ressursplanleggingen tilknyttet operasjonsvirksomheten på best mulig måte.
Ifølge selskapet står en operasjonssal på et norsk sykehus ubrukt i gjennomsnitt 2,5 timer per dag. Det finnes rundt 500 av dem i Norge. Dersom noe av den ledige kapasiteten ble brukt, og man fikk anslagsvis en ekstra operasjon per sal og dag, skulle operasjonskøene kunne kuttes betydelig.Langeland har selv jobbet som kirurg i ti år og sett hvor vanskelig det er å få alle deler på rett plass til rett tid.
– Å planlegge en operasjon er på mange måter like komplisert som å utføre selve operasjonen, sier Langeland og forteller at selskapets KI-løsning utvikles i samarbeid med tre norske sykehus; Lovisenberg Diakonale Sykehus, Nordlandssykehuset og Bærum Sykehus
– Resultatene viser at aktivitetene har økt, legger hun til.
– Betyr deltakelsen i akseleratorprogrammet at dere nå retter blikket mot USA?
– Det er et viktig marked å undersøke. Problemet er universelt, selv om det kan være litt forskjellige insentiver i private og offentlige helsesystem.