kapital
Slik vil Europa satse pensjonen på startups
Europeiske planer om å styrke økosystemet for startups stiller regjeringens gründermelding i skyggen.
Publisert
Sist oppdatert
Regjeringens gründermelding ble mottatt med skuffelse fra gründerne, som savnet ambisiøse tiltak.
Så langt er det kun forslaget om at Investinor skal undersøke hvordan de kan investere med pensjonskassene som har skapt oppmerksomhet. Og da har det stort sett handlet om kritikk fra eksperter og finanspresse, og direkte avslag fra pensjonskassene selv. VC-fond på kapitaljakt har vært åpne for å se på muligheten.
Men slaget om pensjonskapitalen er trolig ikke helt over ennå. I Europa har arbeidet med å mobilsere mer startupkapital bare såvidt kommet i gang.
Slaget om fem Oljefond
Totalt forvaltes rundt 90.000 milliarder kroner av europeiske pensjonsforvaltere. For å få en idé om størrelsen tilsvarer det fem ganger mer enn det norske oljefondet, som kanskje sier mer om nordmenns formue, enn fremtidige europeiske pensjoner.
Av dette er altså kun 6 til 8 milliarder kroner, eller 0,007 prosent av kapitalen, plassert i global venture, ifølge VC-fondet Atomicos rapport State of European Tech.
Til sammenligning har amerikanske pensjonsforvaltere plassert 0,029 prosent i global venture. Fordi EU fortsatt har en større økonomi enn USAs, må investeringsnivået kun tredobles for å komme på nivå med det amerikanske.
Atomicos Sarah Guemouri skriver i rapporten at Europa må utvikle et økosystem for vekstfasen til startups: – For å gjøre dette, trenger vi flere pensjonsfond og offentlige investorer i VC-fond.
Flere europeiske initiativ
Samtidig er det endring på gang. Siden 2015 har europeiske pensjonsfond doblet investeringene i venture fra 3,5 milliarder kroner til nivået i dag.
Storbritannia startet under forrige regjering et arbeid for å se på mulighetene for at pensjonsforvaltere allokerer mer til unoterte aksjer. Arbeidet ser ut til å fortsette under Labour-finansminister Rachel Reeves som har satt et mål om å mobilisere 80 milliarder pund fra pensjonsfond til investeringer utenfor børs.
I Tyskland undertegnet flere tunge aktører i september det såkalte Win-initivet. Så langt er det først og fremst en intensjonsavtale, men planen er å gå sammen for å styrke økosystemet for startups. Samtidig ble det lansert planer om en tiltakspakke for å forbedre skatte-, juridiske- og finansielle rammebetingelser for vekst og innovasjonsfinansiering. De deltakende selskapene planlegger å investere rundt 12 milliarder euro i oppstartsbedrifter innen 2030.
Tiltakspakken på 10 punkter inkluderer planer om å
Utvide samarbeidet mellom universiteter, investorer og selskaper
Styrke fond-i-fond-strukturer
Muliggjøre finansieringsløsninger for "first-of-a-kind" (FOAK) finansiering
Forbedre rammebetingelsene for børsnoteringer (IPO) og exits for aksjonærer
Kvoten for risikokapitalinvesteringer økes fra 35 til 40 %,
En infrastrukturkvote på 5 % skal innføres,
Dekningskravene for pensjonsfond skal lempes.
Blant annet planlegges forbedring av skatterammene for investeringer i risikokapital og justeringer av beskatningen av gevinster fra salg av aksjer i selskaper når disse reinvesteres (roll-over). Ytterligere forslag til skattetiltak vurderes for øyeblikket i lys av statsstøtteregelverket. I tillegg skal Ifølge advokatfirmaet Morgan Lewis planlegges det forbedringer av skatterammene for investeringer i risikokapital og justeringer av beskatningen av gevinster fra salg av aksjer i selskaper når disse reinvesteres (roll-over). I tillegg skal kvoten for risikokapitalinvesteringer økes fra 35 til 40 prosent, en infrastrukturkvote på 5 prosent skal innføres, og dekningskravene for pensjonsfond skal lempes.
Det franske Tibi-initiativet ble lansert i 2019 i et forsøk på å heve investeringsnivået innen teknologi i Frankrike. Planen var fra starten å engasjere institusjonelle investorer som pensjonsfond og forvaltere innen forsikring.
Programmet kan vise til en slags suksess allerede. 21 franske institusjonelle investorer har så langt lovet å investere seks milliarder euro, tilsvarende 60 milliarder kroner i private equity og børsnoterte teknologiselskaper. I fjor gikk programmet inn i sin andre fase som skal gå til 2026 hvor målet er å utvide antallet tidligfase-selskaper og få med enda flere investorer.
Italia gjør endringer
Italienske pensjonsforvaltere må nå sette av en prosentandel av forvaltningskapitalen til venturefond eller andre ventureinvesteringer.
Etter 12 år med arbeid ble det i en nattesesjon i det italienske parlamentet sist uke vedtatt følgende endringer i en egen lov for startups.
Italienske pensjonsfond må nå sette av en viss prosentandel til venture. Alle EU-godkjente venturefond kvalifiserer, men pengene må investeres i Italia. Pensjonsfondene har hatt enkelte unntak fra beskatning på kapitalgevinst, og vil miste disse dersom de ikke følger de nye reglene.
Investorer i startups kan få fradrag i alminnelig inntekt for deler av investeringsbeløpet. Slik er det også i Norge. I Italia har dette vært på 50 prosent. Nå heves det til 65 prosent i tre år fra selskapet er etablert.
Investeringsinstrumentet SAFE, et konvertbart lån ofte omtalt som SLIP i Norge, skal omfattes av fradragsordningen. Dersom startupen går konkurs, skal skatteinsentivet vedvare.
Italia har et eget register for startups. Nå skal man kunne bli i dette, og høste av fordelene ved det, i opp til 9 år gitt at man oppfyller visse kriterier.
Skatteinsentiver utvides til å gjelde inkubatorer og akseleratorer.
Fra tidligere er det kjent at det legges press på britiske pensjonskasser for at også de skal investere mer i selskapene utenfor børs og tidlig fase.
Draghi-rapporten
Noe av bakgrunnen ligger i den såkalte Draghi-rapporten fra tidligere sentralbanksjef Mario Draghi som peker på Europas manglende evne til å konkurrere med andre store regioner i verden.
I rapporten peker han blant annet på behovet for mer venturekapital. For eksempel går kun seks prosent av global startup-funding til et selskap i EU, mens 61 prosent går til selskaper i USA.
Draghi setter fingeren på et ømt punkt. Det som skulle være EUs styrke, et stort felles marked, viser seg å ikke være like appellerende for selskaper i vekstfasen som det å bygge fra USA.
For å bøte på situasjonen foreslår Draghi å insentivere engleinvestorer og andre investorer i såkornfasen. Han vil også øke budsjettet til det europeiske investeringsfondet (EIF).
