CEO André Løvestam i Zwipe.

Endelig peker pilene oppover: Zwipe øker 230 prosent

Økt bevissthet rundt hygiene kan også akselerere interessen for selskapet, tror sjefen.

Publisert

Fjoråret var preget av forsinkelser og forstyrrelser for biometriselskapet Zwipe, og det ble reflektert i en katastrofal utvikling på gråmarkedet Merkur Market. Tendensen vedvarte gjennom årsskiftet, og i midten av mars ble aksjen handlet for 2,20 kroner stykket - etter en noteringspris på 18,50 et drøyt år tidligere.

Så, mens så godt som resten av børsen begynte å fossblø, snudde det for børsknøtten som da hadde barbert bort verdier for 220 millioner kroner, og var verdt knapt 60 millioner.

I rapporten for første kvartal viser selskapet til betydelig lavere kostnader (5,9 millioner kroner i måneden) enn siste del av fjoråret (8,8 millioner i måneden). Og fortsatt skal det gjøres betydelige innsparinger som vil gjenspeiles i resultatene for andre kvartal, ifølge CEO André Løvestam.

– Hygiene kan bli en akselerator og «game-changer» for biometrisk betaling, sier han i en børsmelding.

Lys i enden av utviklingstunnelen

Gjennom april annonserte selskapet flere nye samarbeid, og informerte markedet om at de har nådd en milepæl i teknologiutviklingen som gjør at de kan starte masseproduksjon av betalingskort med fingeravtrykklesere i starten 2021.

I samme periode kjøpte Zwipe-sjefen seg opp i selskapet for over én million kroner, og siden bunnoteringen i mars har prisingen av Zwipe-aksjen økt med 230 prosent. Fredag ettermiddag ble den handlet for opptil 7,48 kroner, noe som priser selskapet til 185 millioner kroner.

Også i Sverige har utviklingen på børsen vært fin for Zwipe. Etter en umiddelbar svikt ved notering på Nasdaq First North i februar, handles aksjen nå for første gang over noteringspris.

Corona-effekt

Zwipe merker coronakrisen, som alle andre, men teknologiutvikling og produksjon er i liten grad påvirket, ifølge kvartalsrapporten.

Derimot kan de sekundære effektene av krisen bli viktig for selskapet. Det vises i rapporten spesielt til at antallet kontaktløse betalinger har fått en «boost» i perioden. Men betalinger av en viss størrelse krever uansett PIN.

Et bimetrisk betalingskort eliminerer behovet for å berøre betalingsterminalen i det hele tatt, påpeker Løvestam.

– Vi ser økt fokus på og interesse i bedre hygiene og tryggheten biometriske betalingsløsninger tilbyr; bevisstheten rundt fordelen ved dette er betydelig høyere enn før corona, sier han.