Etter å ha vært på kanten av stupet måtte Murshid skrive en bunn ærlig bok om å være gründer

Det er få som har vært så mye i Shifter som seriegründer og engleinvestor Murshid M. Ali. Han var faktisk en av de første som noen gang ble tatt bilde av til en Shifter-artikkel, da vi kort tid etter oppstarten vår i 2016 møtte ham på Operataket i Bjørvika. Tilsynelatende verdensvant og selvsikker fortalte den unge rogalendingen om hvordan han ved hjelp av teknologi skulle gjøre vanlige folk til superinvestorer med et selskap han kalte Huddlestock.

Siden gikk det slag i slag, oppover og oppover, iallfall sett utenfra. Så ble det børsnotering og etter hvert en exit der Murshid kunne innkassere en storgevinst som han senere har brukt til å investere i over 40 oppstartsselskaper og selv starte nye selskaper.

Etter hvert har vi fått vite at det ikke var en like silkemyk gründerreise som man kunne få inntrykk av. I virkeligheten var Huddlestock nær ved å gå dukken opptil flere ganger. Deler av historien ble gjengitt i Shifter i fjor.

Nyanserer glansbildet

Nylig kom boken der Murshid leverer en bunn ærlig fortelling om det å være en såkalt suksessgründer, inkludert hvor mange ganger han underveis følte seg mislykket.

– Hvorfor valgte du å skrive en bok?

– Slike bøker handler gjerne om supergründerne som alle vet hvem er, som har skapt tusenvis av arbeidsplasser og blitt milliardærer, slike som Elon Musk. Det er sjelden at vanlige gründere skriver en helt ærlig beretning om hvordan det er å starte noe fra absolutt ingenting. Det er det jeg prøver, sier grunnleggeren av selskaper som Huddlestock, Norsk Solar og nå senest Skyfri.

Boka er egentlig en folkelig versjon av Murshids doktorgradsavhandling om entreprenørskap, der han brukte sine egne erfaringer som empiri i forskningen.

– Jeg vil fortelle om prosessene slik de var, få vekk de feilaktige forestillingene om hvordan og hvorfor gründere bygger et selskap. Rått og enkelt, kommenterer Murshid.

Sterk og svak

Selv mener seriegründeren at han i teorien var dømt til å mislykkes da han startet Huddlestock. Han hadde verken penger eller noe særlig nettverk da han gikk i gang, rent statistisk skulle det ha gått til helvette.

Murshid sier han ønsker å gi folk innsikt i en verden de færreste kjenner til. Som utfordrer følte han seg både sterk og svak på en gang. Svak fordi han var i en posisjon der han og medgründerne ikke hadde forutsetningene for å bygge et fintech-selskap - sterk fordi de var naive nok til å gi bånn gass, og hadde det nye og innovative på sin side mot de konservative aktørene.

– Flere som ikke har vært gründere, sier de har fått en aha-opplevelse av å lese boka.

– Boka forteller jo om ganske tøffe tak. Tror du flere eller færre vil bli gründere av å ha lest dette?

– He-he. Den første tilbakemeldingen var at jeg kom til å skremme skiten ut av folk. Men jeg håper jo at flere vil bli gründere, at jeg klarer å vise at det faktisk er mulig.

Selvsikker utenpå 

– Da vi møtte deg på Operataket rett etter at du startet opp virket du jo veldig selvsikker, men det var altså ikke slik?

– Det var vel mer et resultat av usikkerheten jeg følte. Jo sikrere man blir på sin egen forståelse av ting, jo mer ydmyk blir man på at det å bygge et selskap ikke er et glansbilde. Da vi traff hverandre på Operataket, var jeg ung og naiv. Vi hadde akkurat hentet en runde, og jeg trodde det var veldig enkelt å bygge store ting, men i stedet var det brutalt vanskelig.

I boka er det flere ærlige beskrivelser av både medgründere, investorer og samarbeidspartnere.

– Jeg har ikke gått ut bredt og spurt folk om tillatelser først. Jeg ville at prosessen skulle være naturlig og ufiltrert. Men jeg har diskutert denne problemstillingen med redaktøren, og det er ingenting av det som er skrevet som kan oppfattes som injurierende. Dessuten har dette stort sett vært tilgjengelig gjennom doktorgraden i to år nå. Foreløpig har jeg også bare fått positive tilbakemeldinger, selv om sikkert ikke alle har vært enige med meg.

Disse ti gründerne er investert i flest norske startups

Problemer hos venturefondene

Noe av det som vies mest oppmerksomhet i boken er forholdet til investorene. Huddlestock-gründerne hadde flere av dem enn de fleste, en hel bråttsjø av mer og mindre velstående rogalendinger. I løpet av de to første rundene var det ikke mindre enn 70 investorer, alt uten å lage en aksjonæravtale.

– I Stavanger er mye tillitsbasert. I hvert fall slik vi bygget selskapet. Det å be om aksjonæravtale, er som å si at vi ikke stoler på deg. Det er litt som å fylle ut skilsmisseavtalen før et ekteskap. Da tror man jo ikke at man skal være sammen til evig tid.

Modellen førte blant annet til at investorene kunne kjøpe og selge aksjer seg imellom uten at gründerne kunne kontrollere det. 

Sammensuriet fra den første tiden holdt senere på å kvele selskapet ved flere anledninger, går det frem i boken. Riktignok gjorde det at mange av aksjonærene jobbet på «dugnad» for at selskapet skulle lykkes, men for senere ventureinvestorer var det turn-off og gjorde at Huddlestock slet med å hente kapital fra fond. Det gikk så langt at noen av disse risikokapitalistene foreslo at vi gründerne hoppet av og startet et nytt selskap i London.

«Gründerstøtten må være tilgjengelig for alle, ikke bare dem som har god nok råd til å hente ut pengene»

Kommunikasjonen med investorene

I boka går det også frem at det ikke alltid var god stemning, i alle fall ikke da verdien sank fra en investeringsrunde til en annen da businessen ikke gikk helt veien.

«Ikke bare får du mange sinte og frustrerte investorer, vi hadde jo 70 sinte menn, men du kan risikere å bli hengt ut offentlig for ikke å ha levert i forhold til hva du har lovet.»

– Angrer du på at dere tok inn så mange?

– Der og da var det en del av reisen, og man vet jo ikke hvordan solskinn er hvis man ikke har opplevd regn. Det var slitsomt, samtidig var det de som backet oss, og mange av dem fulgte oss opp i videre investeringer. Men jeg vet hvordan jeg ville gjort det i dag, sier Murshid.

For ham var det uansett viktig å være transparent hele veien - å forsøke så godt han kunne å ta i mot alle henvendelsene fra de mange investorene. Han har selv opplevd det motsatte med selskaper han har investert i.

– Når du ikke hører fra selskapet og tror at alt er bra, og så får du plutselig vite at det er lagt nærmest dødt. Da får du ikke tilliten til de samme gründerne igjen. Alle må prøve sitt beste å være ærlig, det er en tilnærming de fleste gründere bør ha.

– Hva er det egentlig som skjer i en gründers hode når de ikke informerer investorene sine om en slik nedtur?

– Jeg vet ikke, kanskje er det egoet, de vil kanskje ikke innse det selv engang. Det er også vondt å ta den samtalen, si «sorry mack, dette klarer jeg ikke».

Å tåle å tape

– Blir du noen gang sint som investor?

– Jeg blir ikke sint, men jeg blir noen prosent skuffa. Jeg har jo vært med på leken, så jeg må tåle at ting skjer. Jeg blir veldig fort forelsket i gründere som brenner for ting, lar meg rive med. Det har ikke vært så smart for likviditeten. Nå har jeg bestemt meg for å ha en litt annen tilnærming, for eksempel investere sammen med andre i stedet for å gå inn alene i alle selskapene som kommer inn døren.

Han har tapt mye penger når flere av porteføljeselskapene har slitt den siste tiden. Likevel kan han leve med det.

– Vi i Huddlestock var en del av en helt bananas crazy opptur. Det vi klarte å få til under oppturen gir jeg tilbake til samfunnet, i stedet for å pløye alt inn i dyre biler og hus.

– Men noen selskaper har vel også gått bra?

– Porteføljen er i pluss totalt – på papiret. Hvor mange som vil gå konkurs eller melde oppbud til slutt, vil tiden vise. Jeg tenker uansett at jeg alltid vil være gründer, jeg kommer til å bygge flere selskaper så lenge jeg har energi og holder meg frisk. Da går det greit.

Fandenivoldsk

Boka omhandler også arbeidet med å bygge Norsk Solar, som ble en langt behageligere «reise» etter alt det han hadde lært på godt og vondt i Huddlestock. Han avslører at han var mentalt utslitt og svært nær ved å gi opp. Hans kone spurte også om det hadde gått for langt:

«Dette sliter ut helsen din, kanskje dere bare skal legge ned, spurte hun da det var som verst. Det er ingen skam i å gjøre det. Det samme sa andre, som venner, familie og forretningspartnere.»

– Men du valgte likevel å fortsette, hvorfor fulgte du ikke rådet? 

– Vi var to i dette, Øyvind (Hovland) og jeg. Han har en enorm stamina, og jeg tror det trigget en fandenivoldskhet i oss. Jeg ville ikke at det skulle bli et sånt case hvor folk kunne si «det var det vi visste».

I dag takker han både kona, gode medgründere og støttespillere, at ikke bare han, men også alle rundt holdt ut. Shifter har tidligere skrevet hvordan Murshid M. Ali gikk så langt som å låne penger av foreldrene i en siste desperat handling for å holde selskapet flytende.

– Denne økonomiske belastningen må jo også ha vært tøft i et parforhold?

– Ja, jeg er jo høyt utdannet, og kunne jobbet i et etablert selskap og tjent penger. I stedet tok jeg minimalt med lønn og gikk på sparebluss i flere år. Utfallet kunne jo blitt brutalt.

Så nær var Huddlestock stupet - redningsaksjonen som gjorde at Murshid Ali fikk lønn for strevet

Flaks?

Han forteller også om medieoppslagene og de mange prisene selskapet fikk – hvordan det egentlig var mest ubehagelig, særlig når han visste om alt de slet med.

– Jeg ble invitert til flere konferanser for å holde innlegg eller bli intervjuet. Ofte sa jeg nei. Jeg skulle fremstilles som en suksess, men følte alt annet enn det. Vi hadde hentet penger, men vi hadde bygget et produkt ingen ennå brukte. Jeg følte vi ikke hadde oppnådd noe. 

– Var det egentlig bare flaks at det gikk så bra som det gjorde med Huddlestock til slutt?

– Sannheten er at jeg ikke vet. Det var hardt arbeid, men vi var ikke sykt kalkulerte eller smarte. Det var en god del flaks i høyeste grad. Men vi hadde utholdenhet og grep de halmstråene vi kunne, vi tok risiko.

Et av disse halmstråene var partnerskapet og etter hvert fusjonen med superanalytikeren Stig Myrseth og Dovre. Huddlestock hadde teknologien og Dovre hadde innsikt, status og nettverk. En perfekt kombinasjon som litt om litt skulle snu en hardt prøvd skute.

Veien videre 

I boka får vi også høre om oppsigelsene når det gikk dårlig. De sendte et kaldt gufs gjennom hele organisasjonen, skriver Murshid.

– Er det mye lettere å bygge et selskap nå, med Skyfri?

– Det er lettere på en måte, og likevel fortsatt veldig vanskelig. Det er nye mennesker, nye prosesser og nye teknologier. Det er utfordrende, men det er kanskje det jeg liker.

Han har dragningen mot den første fasen, det å skape noe ut fra ingenting.

– Når det har gått tre til fire år, selskapet har funnet «product market fit», og man skal skalere salgsorganisasjoner, ja da finnes det flinkere folk enn meg til å håndtere det. Kanskje kan det endre seg i fremtiden, men det er slik det er nå.

– Du kunne ingenting om finans, så gikk du inn i sol og energi som du heller ikke kan noe om. Er det din metode å gå inn i ting du ikke kan noe om?

– Det er vel drivkraften at det skal være skummelt og vanskelig. Jeg liker dette med å lære sinnssykt mye på kort tid om en ny sektor. Samtidig forstår jeg nå godt de prinsipielle byggeklossene med å bygge et selskap.

Les utdrag fra Murshid M. Alis bok her.