Fransk seriegründer og svensk Douchebag-influenser vil gi nordmenn adgang til proffenes startup-investeringer

10 år etter at franske Thomas Rebaud startet foto-startupen Meero, som i en periode var verdsatt til over 1 milliard dollar og siden har slitt i motbakke, lanserer han investeringsplattformen Akka.app i de nordiske landene. 

Appen har eksistert i Frankrike i rundt to år allerede. Men nå lanseres den i Norden og frontes samtidig av tidligere X-games-vinner og influenser Jon Olsson fra Sverige, som blant annet startet sekkemerke Douchebag med norske Truls Brataas. 

Selskapet skal ifølge Rebaud allerede ha 11 ansatte på plass i Norden, med en plan om å øke til over 50.

Picthen deres er å la flere ta del i en type investeringer som har vært forbeholdt de med de beste nettverkene. På Akka-plattformen skal man kunne delta i runder i lovende startups i Norge eller i andre europeiske land.

For å delta må man melde seg inn i en investeringsklubb som koster fra 1000 euro per år. Her skal man blant annet kunne lære hvordan man blir en bedre investor og møte likesinnede på nettverksmøter. 

Hver måned skal Akka-teamet presentere et utvalgt case for medlemmene. Teamet lover å sile hundrevis av startups hver måned ned til beste en prosent, og deretter investere i en til to av disse. 

Hvert medlem kan så velge om de ønsker å delta i det som i praksis blir et spesialforetak (special purpose vehicle, SPV) for hver investering. Medlemmene blir reelle aksjonærer i startupene. 

Rebaud sier til Shifter at han er godt kjent med folkefinansiering, men at problemet med slike plattformer er at mange av de mest lovende casene ikke oppsøker slike arenaer, da VCene stort sett flokker seg om dem i stedet. 

– Som gründer av en tidligere enhjørning, er jeg en ganske kjent person i Frankrike. Det har gitt meg muligheter til å investere i mange lovende startups. Mange har spurt om de kan få investere med meg i rundene, noe som selvsagt ikke er praktisk gjennomførbart, sier han. 

Et salgsargument for investeringsklubben skal være at man kan forhandle seg frem til bedre betingelser. 

Ny masteroppgave kaster lys på ubeskrevet startup-investor: Slik er «bedriftsenglene»

– I starten av min tid  var jeg helt ubeskyttet som investor i startups, mens VCene sikret seg i bauer og kanter. I praksis er det gjerne slik at store summer gir bedre betingelser, sier Rebaud. 

Han viser til typiske klauser som kan dukke opp i finansieringsrunder som sikrer investoren ved en likviditetshendelse som for eksempel exit eller konkurs. 

– Når dere nå lanserer i de nordiske landene, har dere de nødvendige tillatelsene til å tilby en slik tjeneste her? 

– Vi er nå i flere europeiske land, og det er naturlig å satste på tech-miljøet i Norden også. Selvsagt hadde vi ikke lansert uten at det regulatoriske var på plass. 

Følger ikke VC-matte

I motsetning til tradisjonelle ventureinvestorer, som alltid sikter på at minst en av investeringene skal gå minst 100-gangeren, går Rebaud for en mindre ambisiøs tilnærming. 

– Vi er ikke en VC og sikter ikke mot månen. Vi kommer til å analysere selskaper som omsetter for rundt 20.000-30.000 euro per måned allerede, og som har noen år med historiske tall på bruttomarginer og slike ting. Det skal være «bets» hvor vi kanskje ikke gjør 50 til 200 ganger innsatsen med en lav sannsynlighet, men heller hvor vi får tilbake 4X med høyere sannsynlighet, sier han. 

På spørsmål om hvordan det skiller dem fra mer tradisjonelle folkefinansieringstjenester, svarer Rebaud at joda, de vil ta «moonshots» når det gir mening. 

– Vi har investert i et romferge-selskap, et elbilselskap og slike ting, men stort sett holder vi oss til en fornuftig risk/reward, heller enn å vise oss med fancy navn som henter store summer for så å ende opp med å gå under. 

Tar kostnadene på forhånd

Gründerne gjør det lettere å investere sammen - og en velkjent startupinvestor har benyttet de nye musklene til å gå inn i kjernekraft

Akka tar i snitt 8 prosent av det investerte beløpet i forvaltningshonorar. Ifølge Rebaud er dette lavt sammenlignet med venturefond. 

– Vi tar 8 prosent en gang, mens VCer typisk tar 17 prosent over ti år.

Deretter ved exit etter 3,5 og 7 år tar de en «carried interest» på 20 prosent av gevinsten, slik det er normalt for venturefond. 

– Carryen er den samme i industrien. Det som er viktig, er at vi er i samme båt, og at alle tjener og taper sammen, sier Rebaud. 

Det mangler ikke på konkurrenter. Utover de mange folkefinansieringsselskapene har Shifter tidligere omtalt norske Ask Business Management som også bruker spesialforetak (SPVer) for å la små investorer komme inn i større finansieringsrunder. 

På sikt håper Rebaud at investeringer via SPV og investeringsklubber vil bidra til å løfte mer av dagens kapital som står på en konto i banken inn i den lokale økonomien. 

– Hvis jeg kan få bare en prosent av det inn i startups blir det milliarder av euro i året til å finansiere nye arbeidsplasser. 

Glint Solar fyller på med seks nye talenter fra selskaper som Two og Kahoot